Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen
Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 218 S (2022–2023)
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Grunde Almeland,
Abid Raja, Ane Breivik, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Andre N. Skjelstad
om å utvide nullvekstmålet. Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev 25. april i år, som følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser også
til Representantforslag 228 S (2022–2023), jf. Innst. 423 S (2022–2023),
som komiteen har til behandling, og som også omhandler nullvekstmålet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at nullvekstmålet er et
overordnet mål for transportpolitikken i byområdene om at veksten
i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og
gange. Flertallet viser til at det viktigste
virkemiddelet for å nå nullvekstmålet er byvekstavtalene.
Flertallet mener
nullvekstmålet og byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for å
nå klimamålene. Flertallet viser også
til at OECD i 2021 valgte ut nullvekstmålet og byvekstavtalene som
et av ti eksempler på gode klimatiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med systematisk
og kunnskapsbasert arbeid for å nå klimamålene, og viser til at
regjeringen Støre la fram en klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet
for 2023. Dette er et nybrottsarbeid i norsk klimapolitikk. Planen
dekker rapportering etter klimaloven, redegjør for utslippseffekten
av statsbudsjettet og presenterer et styringssystem for hvordan
man skal nå klimamålet for 2030.
Disse medlemmer viser
videre til det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, hvor
Stortinget får anledning til å prioritere konkrete målrettede tiltak for
å nå nullvekstmålet. Videre viser disse medlemmer til
at regjeringens overordnede mål for transportpolitikken i byområdene
er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres
gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten
tas med kollektivtransport, sykling og gange. Nullvekstmålet ble
videreutviklet i 2020 og er nå tydeligere på hvilke hensyn som ligger
til grunn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det
er på høy tid at regjeringen legger frem en oppdatert klimaplan
som viser hvordan regjeringen tenker å nå de forsterkede målene,
der en kunnskapsbasert tilnærming for de mest effektive tiltakene
blir kartlagt og klarlagt. Her må ny teknologi og nye virkemidler
også synliggjøres.
Disse medlemmer viser
til at det viktigste verktøyet for å følge opp nullvekstmålet er
byvekstavtalene. Det er så langt inngått byvekstavtaler for Trondheim-, Nord-Jæren-,
Bergen- og Oslo-området. Andre byområder som er en del av ordningen,
men som ikke enda har inngått en avtale, er Tromsø, Buskerudbyen,
Grenland, Nedre Glomma og Kristiansandsområdet. Disse medlemmer mener
det er viktig at disse raskt kommer på plass, og at det burde være
et absolutt mål for regjeringen at de kommer i gang med forhandlinger
med Nedre Glomma og Kristiansand i år. I tillegg mener disse medlemmer at forhandlingene med
Tromsø må gjenopptas snarest. Disse medlemmer understreker
at byvekstavtaler er et viktig verktøy ikke bare for å kutte utslipp
og skape fremtidsrettede infrastruktursystemer, men også for å redusere
kø, luftforurensning og støy. Om det skal være realistisk å nå Norges
klimamål, må byvekstavtalene utvides både i antall og i omfang.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre påpeker at regjeringen Solberg, utgått
av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, i 2021 fremmet en klimaplan
for hvordan målene for 2030 skulle nås (Meld. St. 13 (2020–2021)). Disse medlemmer understreker at et viktig
tiltak for å nå Norges klimamål er målet om nullvekst i persontransporten
med bil (nullvekstmålet). I en rapport fra Miljødirektoratet (Klimakur
2030) anslås det at nullvekstmålet alene vil bidra til å kutte 700 000
tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til transportvirksomhetenes
forslag til prioriteringer i ny Nasjonal transportplan innenfor
byområdene. Disse medlemmer viser til
at utredningsoppdraget slår fast at det er behov for ytterligere
tiltak innen kollektivtranport, gange og sykkel, utover inngåtte
avtaler, for å nå målet om nullvekst i byområdene. Utredningsoppdraget
viser at det også er nødvendig å ha en sterkere satsing på fortetting
og konsentrert arealutvikling og restriktive tiltak for biltrafikk
for å nå nullvekstmålet. Videre viser det at flere statlige prosjekter
kan påvirke måloppnåelsen, som Follobanen, E39 Vågsbotn–Klauvaneset
i Bergen, to tog i timen i Trøndelag og Rogfast, samt lokalisering
av sykehus, arbeidsplasser og liknende.
Disse medlemmer viser
til departementets vurdering av forslaget i brev av 25. april 2023,
der statsråden skriver at det er viktig å legge til rette for klima-
og miljøvennlig transport også utenfor de største byene. Disse medlemmer viser videre til at statsråden
skriver at ambisjonen i Hurdalsplattformen om 70 pst. statlig finansiering
av store kollektivprosjekter står fast. Disse
medlemmer merker seg at statsråden ikke sier noe om når ambisjonen
skal realiseres.
Disse medlemmer viser
til at statsråden skriver at det er brudd i forhandlingene om en
byvekstavtale med Tromsø. Disse medlemmer mener
dette arbeidet må starte opp igjen, og at det er viktig å få realisert
en byvekstavtale i Tromsø.
Disse medlemmer merker
seg også at statsråden skriver at det kan være aktuelt å starte
forhandlinger om byvekstavtaler med Kristiansandsregionen og Nedre
Glomma allerede i år.
Disse medlemmer understreker
at Norge, og EU, i etterkant av at klimaplanen ble lagt fram, har
forsterket klimamålet for 2030 og meldt inn til FN at det skal kuttes
55 pst. klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Disse medlemmerpåpeker at det betyr at
Norge må forsterke flere av klimatiltakene for at målet skal nås.
Disse medlemmer påpeker
at nullvekstmålet per nå kun gjelder persontransport i de største
byområdene. For å omstille Norge til et grønt nullutslippssamfunn
vil neste steg være å utvide nullvekstmålet. En naturlig videreutvikling
av målet er å inkludere områder utenfor byene og næringstransport
i målsettingen. Disse medlemmer understreker
at en inkludering av næringstransporten i nullvekstmålet innebærer
en større reduksjon i personbiltrafikken. For å klare dette må man
ha en kraftfull satsing på kollektivtransport, sykkel og gange.
En nøkkel for å nå et forsterket nullvekstmål er blant annet at
de statlige belønningsmidlene for mer kollektivtrafikk må styrkes.
Disse medlemmer understreker
at staten har en rekke virkemidler for å muliggjøre måloppnåelsen
i byene ut over byvekstavtalene og belønningsordningen for mer kollektivtransport. Disse medlemmer mener et slikt virkemiddel
er at det må sikres fremkommelighet på riksveier for kollektivtransporten
i og rundt byene, for eksempel gjennom kollektivfelt. At bussene står
i samme kø som øvrig trafikk, er en stor utfordring for å kunne
øke andelen som velger kollektivtrafikk.
Disse medlemmer påpeker
at det er en sammenheng mellom infrastrukturinvesteringer og økning i
eiendomsverdier. En kommune kan kreve grunneierbidrag til å dekke
kostnader til infrastruktur som det utløses behov for som følge
av et byggs fremtidige bruk. Dette er ofte investeringer knyttet
til byutvikling, gang- og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak,
men også investeringer i store kollektivprosjekter, som Fornebubanen
i Oslo/Viken. Grunneierbidrag er en engangsstøtte fra grunneier
til realiseringen av et prosjekt. Disse medlemmer mener
det bør vurderes om grunneierbidrag også skal kunne brukes til finansiering av
drift av kollektivtrafikk, ikke bare til investeringer, slik regelen
er i dag.
Disse medlemmer understreker
at klimaendringene både er lokale og globale, og at Norge gjennom
Parisavtalen har forpliktet seg til å delta i en internasjonal dugnad
mot klimaendringene. Norge meldte høsten 2022 inn et forsterket
klimamål om å kutte 55 pst. av utslippene innen 2030. Disse medlemmer påpeker at en utvidelse
av nullvekstmålet er en forutsetning for at man skal klare å oppfylle
disse forpliktelsene. Det betyr at den forventede transportøkningen
i og rundt byområdene må tas gjennom mer bruk av sykkel, gange og
kollektivtransport. Disse medlemmer mener
en utvidelse av nullvekstmålet og utvidelser av byvekstavtalene
er verktøyene som skal legge til rette for en grønn, bærekraftig
og fremtidsrettet utvikling av storbyenes transportinfrastruktur.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide
nullvekstmålet til også å gjelde utenfor de største byområdene.»
«Stortinget ber regjeringen utvide
nullvekstmålet gjennom å inkludere næringstransport i grunnlaget
for nullvekstmålsettingen.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det statlige bidraget i store kollektivprosjekter omfattet
av byvekstavtaler økes til 70 pst.»
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta
arbeidet med å opprette flere byvekstavtaler, uten at det går på
bekostning av de eksisterende.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighetene for å bruke grunneierbidrag til å finansiere drift av
kollektivtransporten.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at bilen er vårt mest fleksible
transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontransporten. Utslippene
fra veitrafikken er sterkt fallende, og nullvekstmålet har derfor
utspilt sin rolle. Målsettingen virker i dag mer som et politisk
og byråkratisk grep for å innskrenke folks muligheter til å velge
bilen. Disse medlemmer mener alle skal
ha rett til å velge eget transportmiddel, og at politikerne heller
burde konsentrere seg om å løse oppgaver som å bygge ut mer ny vei
og kollektivinfrastruktur. Disse medlemmer mener det
også er uakseptabelt at bilistene gjennom bompenger pålegges å finansiere
egen infrastruktur og i tillegg andre trafikanters transporthverdag,
når bompenger brukes til kollektivdrift.
Disse medlemmer mener
folk selv skal få velge transportmiddel, og at det skal legges til
rette for bruk av bil over hele landet. Disse
medlemmer viser her til Dokument 8:228 (2022–2023) om å avvikle
nullvekstmålet for veitrafikken. Disse medlemmer mener
videre at det er det offentliges ansvar å finansiere veiutbygging
og kollektivinfrastruktur, og at bompengeordningen må avvikles. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Dokument 8:203 S (2022–2023) om billigere vei- og kollektivtrafikk
uten bruk av bompenger. Disse medlemmer vil
videre vise til følgende forslag i saken:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å opprette en ordning med statlige midler til kollektivtrafikk
og større samferdselsprosjekter som forutsetter at fylkeskommunene/kommunene
ikke benytter inntekter fra bompenger i den lokale delen av finansieringen. Dette
skal gjelde både investering og drift.»