Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 218 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Grunde Almeland, Abid Raja, Ane Breivik, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Andre N. Skjelstad om å utvide nullvekstmålet. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev 25. april i år, som følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser også til Representantforslag 228 S (2022–2023), jf. Innst. 423 S (2022–2023), som komiteen har til behandling, og som også omhandler nullvekstmålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at nullvekstmålet er et overordnet mål for transportpolitikken i byområdene om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Flertallet viser til at det viktigste virkemiddelet for å nå nullvekstmålet er byvekstavtalene.

Flertallet mener nullvekstmålet og byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for å nå klimamålene. Flertallet viser også til at OECD i 2021 valgte ut nullvekstmålet og byvekstavtalene som et av ti eksempler på gode klimatiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med systematisk og kunnskapsbasert arbeid for å nå klimamålene, og viser til at regjeringen Støre la fram en klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet for 2023. Dette er et nybrottsarbeid i norsk klimapolitikk. Planen dekker rapportering etter klimaloven, redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet og presenterer et styringssystem for hvordan man skal nå klimamålet for 2030.

Disse medlemmer viser videre til det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, hvor Stortinget får anledning til å prioritere konkrete målrettede tiltak for å nå nullvekstmålet. Videre viser disse medlemmer til at regjeringens overordnede mål for transportpolitikken i byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Nullvekstmålet ble videreutviklet i 2020 og er nå tydeligere på hvilke hensyn som ligger til grunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er på høy tid at regjeringen legger frem en oppdatert klimaplan som viser hvordan regjeringen tenker å nå de forsterkede målene, der en kunnskapsbasert tilnærming for de mest effektive tiltakene blir kartlagt og klarlagt. Her må ny teknologi og nye virkemidler også synliggjøres.

Disse medlemmer viser til at det viktigste verktøyet for å følge opp nullvekstmålet er byvekstavtalene. Det er så langt inngått byvekstavtaler for Trondheim-, Nord-Jæren-, Bergen- og Oslo-området. Andre byområder som er en del av ordningen, men som ikke enda har inngått en avtale, er Tromsø, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Kristiansandsområdet. Disse medlemmer mener det er viktig at disse raskt kommer på plass, og at det burde være et absolutt mål for regjeringen at de kommer i gang med forhandlinger med Nedre Glomma og Kristiansand i år. I tillegg mener disse medlemmer at forhandlingene med Tromsø må gjenopptas snarest. Disse medlemmer understreker at byvekstavtaler er et viktig verktøy ikke bare for å kutte utslipp og skape fremtidsrettede infrastruktursystemer, men også for å redusere kø, luftforurensning og støy. Om det skal være realistisk å nå Norges klimamål, må byvekstavtalene utvides både i antall og i omfang.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre påpeker at regjeringen Solberg, utgått av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, i 2021 fremmet en klimaplan for hvordan målene for 2030 skulle nås (Meld. St. 13 (2020–2021)). Disse medlemmer understreker at et viktig tiltak for å nå Norges klimamål er målet om nullvekst i persontransporten med bil (nullvekstmålet). I en rapport fra Miljødirektoratet (Klimakur 2030) anslås det at nullvekstmålet alene vil bidra til å kutte 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til transportvirksomhetenes forslag til prioriteringer i ny Nasjonal transportplan innenfor byområdene. Disse medlemmer viser til at utredningsoppdraget slår fast at det er behov for ytterligere tiltak innen kollektivtranport, gange og sykkel, utover inngåtte avtaler, for å nå målet om nullvekst i byområdene. Utredningsoppdraget viser at det også er nødvendig å ha en sterkere satsing på fortetting og konsentrert arealutvikling og restriktive tiltak for biltrafikk for å nå nullvekstmålet. Videre viser det at flere statlige prosjekter kan påvirke måloppnåelsen, som Follobanen, E39 Vågsbotn–Klauvaneset i Bergen, to tog i timen i Trøndelag og Rogfast, samt lokalisering av sykehus, arbeidsplasser og liknende.

Disse medlemmer viser til departementets vurdering av forslaget i brev av 25. april 2023, der statsråden skriver at det er viktig å legge til rette for klima- og miljøvennlig transport også utenfor de største byene. Disse medlemmer viser videre til at statsråden skriver at ambisjonen i Hurdalsplattformen om 70 pst. statlig finansiering av store kollektivprosjekter står fast. Disse medlemmer merker seg at statsråden ikke sier noe om når ambisjonen skal realiseres.

Disse medlemmer viser til at statsråden skriver at det er brudd i forhandlingene om en byvekstavtale med Tromsø. Disse medlemmer mener dette arbeidet må starte opp igjen, og at det er viktig å få realisert en byvekstavtale i Tromsø.

Disse medlemmer merker seg også at statsråden skriver at det kan være aktuelt å starte forhandlinger om byvekstavtaler med Kristiansandsregionen og Nedre Glomma allerede i år.

Disse medlemmer understreker at Norge, og EU, i etterkant av at klimaplanen ble lagt fram, har forsterket klimamålet for 2030 og meldt inn til FN at det skal kuttes 55 pst. klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Disse medlemmerpåpeker at det betyr at Norge må forsterke flere av klimatiltakene for at målet skal nås.

Disse medlemmer påpeker at nullvekstmålet per nå kun gjelder persontransport i de største byområdene. For å omstille Norge til et grønt nullutslippssamfunn vil neste steg være å utvide nullvekstmålet. En naturlig videreutvikling av målet er å inkludere områder utenfor byene og næringstransport i målsettingen. Disse medlemmer understreker at en inkludering av næringstransporten i nullvekstmålet innebærer en større reduksjon i personbiltrafikken. For å klare dette må man ha en kraftfull satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. En nøkkel for å nå et forsterket nullvekstmål er blant annet at de statlige belønningsmidlene for mer kollektivtrafikk må styrkes.

Disse medlemmer understreker at staten har en rekke virkemidler for å muliggjøre måloppnåelsen i byene ut over byvekstavtalene og belønningsordningen for mer kollektivtransport. Disse medlemmer mener et slikt virkemiddel er at det må sikres fremkommelighet på riksveier for kollektivtransporten i og rundt byene, for eksempel gjennom kollektivfelt. At bussene står i samme kø som øvrig trafikk, er en stor utfordring for å kunne øke andelen som velger kollektivtrafikk.

Disse medlemmer påpeker at det er en sammenheng mellom infrastrukturinvesteringer og økning i eiendomsverdier. En kommune kan kreve grunneierbidrag til å dekke kostnader til infrastruktur som det utløses behov for som følge av et byggs fremtidige bruk. Dette er ofte investeringer knyttet til byutvikling, gang- og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak, men også investeringer i store kollektivprosjekter, som Fornebubanen i Oslo/Viken. Grunneierbidrag er en engangsstøtte fra grunneier til realiseringen av et prosjekt. Disse medlemmer mener det bør vurderes om grunneierbidrag også skal kunne brukes til finansiering av drift av kollektivtrafikk, ikke bare til investeringer, slik regelen er i dag.

Disse medlemmer understreker at klimaendringene både er lokale og globale, og at Norge gjennom Parisavtalen har forpliktet seg til å delta i en internasjonal dugnad mot klimaendringene. Norge meldte høsten 2022 inn et forsterket klimamål om å kutte 55 pst. av utslippene innen 2030. Disse medlemmer påpeker at en utvidelse av nullvekstmålet er en forutsetning for at man skal klare å oppfylle disse forpliktelsene. Det betyr at den forventede transportøkningen i og rundt byområdene må tas gjennom mer bruk av sykkel, gange og kollektivtransport. Disse medlemmer mener en utvidelse av nullvekstmålet og utvidelser av byvekstavtalene er verktøyene som skal legge til rette for en grønn, bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av storbyenes transportinfrastruktur.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide nullvekstmålet til også å gjelde utenfor de største byområdene.»

«Stortinget ber regjeringen utvide nullvekstmålet gjennom å inkludere næringstransport i grunnlaget for nullvekstmålsettingen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det statlige bidraget i store kollektivprosjekter omfattet av byvekstavtaler økes til 70 pst.»

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta arbeidet med å opprette flere byvekstavtaler, uten at det går på bekostning av de eksisterende.»

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å bruke grunneierbidrag til å finansiere drift av kollektivtransporten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontransporten. Utslippene fra veitrafikken er sterkt fallende, og nullvekstmålet har derfor utspilt sin rolle. Målsettingen virker i dag mer som et politisk og byråkratisk grep for å innskrenke folks muligheter til å velge bilen. Disse medlemmer mener alle skal ha rett til å velge eget transportmiddel, og at politikerne heller burde konsentrere seg om å løse oppgaver som å bygge ut mer ny vei og kollektivinfrastruktur. Disse medlemmer mener det også er uakseptabelt at bilistene gjennom bompenger pålegges å finansiere egen infrastruktur og i tillegg andre trafikanters transporthverdag, når bompenger brukes til kollektivdrift.

Disse medlemmer mener folk selv skal få velge transportmiddel, og at det skal legges til rette for bruk av bil over hele landet. Disse medlemmer viser her til Dokument 8:228 (2022–2023) om å avvikle nullvekstmålet for veitrafikken. Disse medlemmer mener videre at det er det offentliges ansvar å finansiere veiutbygging og kollektivinfrastruktur, og at bompengeordningen må avvikles. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Dokument 8:203 S (2022–2023) om billigere vei- og kollektivtrafikk uten bruk av bompenger. Disse medlemmer vil videre vise til følgende forslag i saken:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en ordning med statlige midler til kollektivtrafikk og større samferdselsprosjekter som forutsetter at fylkeskommunene/kommunene ikke benytter inntekter fra bompenger i den lokale delen av finansieringen. Dette skal gjelde både investering og drift.»