Kapittel 3 A. Særskilte bestemmelser ved utbrudd av en allmennfarlig
smittsom sykdom
§ 45 a skal lyde:
§ 45 a Forskrift om nødvendige tiltak
ved utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom
Når det er nødvendig for å forebygge smittespredning
eller andre negative konsekvenser ved utbrudd av en allmennfarlig
smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller
luftbåren smitte, kan Kongen i forskrift utfylle, supplere eller
fravike denne loven ved å gi kriminalomsorgen adgang til å beslutte
-
a. at besøk i fengsel
skal gjennomføres i samsvar med smittevernfaglige råd, og at kriminalomsorgen
kan avbryte besøket dersom pålegg om dette ikke overholdes
-
b. at en innsatt skal nektes besøk i fengsel
dersom besøket etter en konkret vurdering vil innebære en særskilt
fare for overføring av smitte, eller at det for en nærmere avgrenset
periode som hovedregel ikke skal gjennomføres besøk i fengselet
eller en nærmere angitt del av fengselet. Forskrifter etter denne bestemmelsen
skal inneholde en nærmere regulering av innsattes rett til besøk
fra advokat og offentlig myndighetsrepresentant, og krav om at kriminalomsorgen
skal legge til rette for at innsatte som nektes besøk kan ha kontakt
med personer utenfor fengsel ved bruk av fjernkommunikasjon. Forskrifter
etter denne bestemmelsen kan ikke begrense innsattes tilgang til
helsetjenester
-
c. at en innsatt helt eller delvis skal
utelukkes fra fellesskap med andre innsatte for å forebygge smittespredning
i fengselet dersom det følger av lov eller forskrift, eller av beslutning
i medhold av smittevernloven, at en person som er innsatt i fengselet skal
være i isolasjon eller karantene, eller personen har symptomer som
er forenlig med en allmennfarlig smittsom sykdom som skal medføre
isolasjon eller karantene. Forskrifter etter denne bestemmelsen
skal inneholde krav om at kriminalomsorgen så vidt mulig skal rådføre
seg med helsepersonell før det vedtas utelukkelse på grunn av symptomer.
Forskrifter etter denne bestemmelsen skal også inneholde en nærmere
regulering av den innsattes rett på meningsfylt menneskelig kontakt,
og som minimum kreve at den innsatte skal ha tilbud om meningsfylt
menneskelig kontakt eller tiltak som kompenserer for fravær av meningsfylt
kontakt i til sammen minst to timer hver dag, samt at innsatte som
har tilbud om mindre enn to timer meningsfylt menneskelig kontakt
hver dag, hver dag skal ha mulighet for kontakt med familie eller
andre ved bruk av fjernkommunikasjon
-
d. at en innsatt skal nektes permisjon
eller frigang fra fengsel, og omgjøre vedtak om dette, dersom permisjonen
eller frigangen etter en konkret vurdering antas å ville innebære
en særskilt fare for overføring av smitte. Forskrifter etter denne
bestemmelsen skal inneholde krav om at kriminalomsorgen så vidt
mulig skal rådføre seg med helsepersonell før det besluttes nektelse
eller omgjøring
-
e. at gjennomføring av straff i samfunnet
midlertidig skal avbrytes dersom gjennomføringen på grunn av pålegg
eller anbefaling fra statlige eller kommunale myndigheter eller
endringer hos kriminalomsorgens oppdragsgivere ikke lar seg gjennomføre.
Forskrifter etter denne bestemmelsen skal inneholde krav om at straffavbrudd
så vidt mulig skal unngås dersom den som gjennomfører samfunnsstraff
er under 18 år
-
f. at en domfelt som har gjennomført en
tredel av den ubetingede fengselsstraffen midlertidig skal overføres
til straffegjennomføring med elektronisk kontroll utenfor fengsel,
herunder en kortvarig overføring uten elektronisk kontroll inntil
den elektroniske kontrollen er etablert, dersom kapasiteten i kriminalomsorgen
krever det, sikkerhetsmessige forhold ikke taler imot, og domfelte
ikke gjennomfører straff for overtredelse av straffeloven kapittel 18
eller 26 eller §§ 275, 282 eller 283.
Det kan bare besluttes tiltak på grunnlag av
forskrifter etter første ledd når det er nødvendig for å forebygge smittespredning
eller andre negative konsekvenser ved utbrudd av en allmennfarlig
smittsom sykdom som nevnt i første ledd, og det ikke vil være uforholdsmessig overfor
den innsatte eller domfelte som beslutningen retter seg mot.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.