Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 76 LS (2022–2023). Komiteen behandler i denne innstillingen forslag til endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav). Komiteen behandler i en egen innstilling samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet), jf. Innst. 413 S (2022–2023). Komiteen viser til at Prop. 76 LS om Endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav) medfører endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven), lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven), lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) og lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven).

Komiteen merker seg at proposisjonen omhandler gjennomføring av deler av direktiv (EU) 2019/1151 om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten («digitaliseringsdirektivet») i norsk rett. Komiteen merker seg videre at en rekke av direktivforpliktelsene allerede er gjennomført i norsk rett. Det er likevel behov for enkelte tilpasninger i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet. Flertallet av lovforslagene i proposisjonen er forslag til hjemler i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven til å gi nærmere regler i forskrift. Endringsforslagene i proposisjonen vil blant annet medføre ny gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene (BR) og endringer i aksjelovene og samvirkelova om krav til tilknytning til Norge/EØS for daglig leder og medlemmer av styret/bedriftsforsamling.

Komiteen viser til at forslagene innebærer at det kan bli enklere å stifte og registrere aksjeselskaper elektronisk på tvers av landegrensene i EØS. I tillegg foreslås det nye krav om saksbehandlingstid ved registrering av aksjeselskaper og utenlandske foretak (filial).

Komiteen viser til at det også foreslås å balansere kostnadsfordelingen for bruk av Brønnøysundregistrenes tjenester bedre, og at det derfor foreslås en ny kostnadsfordeling mellom de ulike registrene, og at det legges opp til at brukerne av Brønnøysundregistrene kun betaler for de tjenestene de faktisk bruker. Komiteen merker seg at inntektene fra gebyrene vil dekke en andel av utgiftene til drift og vedlikehold ved de ulike registrene.

Komiteen viser videre til at det foreslås å fjerne krav om statsborgerskap for tillitsverv i selskaper. Etter dagens regler må daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer i selskapsformene AS, ASA og SA være bosatt i Norge. De kan også være bosatt i og statsborger av en EØS-stat eller Storbritannia. Den samme regelen gjelder for bedriftsforsamling.

Komiteen merker seg at når kravet om statsborgerskap for tillitsverv i selskapene fjernes, vil selskapene få mer fleksibilitet i valg av ledelse, samtidig som behovet myndigheter, kreditorer eller de ansatte har for tilgang på selskapets ledelse, er ivaretatt. Komiteen merker seg at forslagene betyr at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer må være bosatt i en EØS-stat, Storbritannia eller Sveits. For selskaper som har bedriftsforsamling, foreslås samme regel.

Komiteen ser at digitale løsninger vil gjøre samhandling med Europa enklere for norske bedrifter som ønsker å eksportere varene sine. Komiteen viser til at digitaliseringsdirektivet vil legge til rette for enklere løsninger som gjør at bedrifter kan bruke ressurser på verdiskaping og å skape arbeidsplasser, i tråd med satsingen på forenkling for næringslivet.

Komiteen merker seg at proposisjonen foreslår rettelser av feil i lovverket. Dette gjelder aksjeloven, allmennaksjeloven, enhetsregisterloven, foretaksregisterloven, regnskapsloven og stiftelsesloven.