Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til regjeringens forslag
til ny lov om Digitaliseringsdirektoratets tilgang til taushetsbelagte
opplysninger i Folkeregisteret. Forslaget skal sikre Digitaliseringsdirektoratet
hjemmelsgrunnlag for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret
og befolkningsregisteret for Svalbard uten hinder av taushetsplikt.
Komiteen viser til at Digitaliseringsdirektoratet skal
være regjeringens fremste verktøy for en raskere og mer samordnet
digitalisering av samfunnet. Direktoratet skal bidra til utvikling
og gjennomføring av IKT-politikken. Noen av Digitaliseringsdirektoratets
hovedoppgaver er strategisk planlegging og videreutvikling av en helhetlig
digital infrastruktur for offentlig sektor, utvikling av digitale
tjenester for innbyggere, kommuner og næringsliv og drift og forvaltning
av fellesløsninger.
Komiteen understreker at Digitaliseringsdirektoratet
forvalter viktige fellesløsninger som ID-porten, Altinn og Kontakt-
og reservasjonsregisteret. Både staten, kommunene, næringsdrivende,
frivillig sektor og innbyggere er målgrupper for Digitaliseringsdirektoratet. Eksempler
på oppgaver der Digitaliseringsdirektoratet har behov for tilgang
til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret, er tilgangsstyring
med Altinn Autorisasjon og utstedelse av MinID.
Komiteen merker seg at departementet
foreslår at Digitaliseringsdirektoratet får tilgang til taushetsbelagte
opplysninger i Folkeregisteret i tråd med det som er omtalt som
alternativ 1, gjennom vedtak av en lov med forskriftshjemmel. Enkelte
høringsinstanser har påpekt at det er uvanlig at tilgang til taushetsbelagte opplysninger
i Folkeregisteret reguleres på denne måten. Regjeringen har vurdert
å innta en hjemmel i forvaltningsloven, folkeregisterloven eller
vergemålsloven, men anser en egen lov for å være mest hensiktsmessig.