Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie
Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe
og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at Prop. 91 L
(2022–2023) inneholder forslag til endringer i pasientjournalloven
knyttet til nasjonal kjernejournal.
Komiteen merker
seg at departementet ønsker å inkludere flere opplysningstyper i
nasjonal kjernejournal, og i første omgang gjøre laboratorie- og
radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell og innbyggere. Komiteen merker seg at departementet
legger til grunn at forslaget vil være ressursbesparende og bidra
til bedre helsehjelp, samt at unødvendige undersøkelser vil kunne
unngås.
Komiteen viser til
at det ble invitert til skriftlige høringsinnspill i saken, hvor
det totalt kom inn to høringssvar, fra Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
og Legemiddelindustrien (LMI). Begge høringssvarene stiller seg
bak forslaget. NITO påpeker viktigheten av at rekvirenten eller
behandlende lege har mulighet til å vurdere resultatene og ved behov
ta kontakt med pasient før resultatene blir tilgjengelig for pasienten.
Dette ble også påpekt av flere under departementets høringsrunde,
samtidig som ingen av høringsinstansene stilte seg negative til
lovendringen.
Komiteen er tilfreds
med endringer som øker pasientsikkerheten og gir helsepersonell
raskere og bedre tilgang på alle typer laboratorie- og radiologisvar
fra alle landets virksomheter. Videre er det positivt at det er planlagt
å lage løsningen slik at mistenkelige funn kan oppdages raskere. Komiteen merker seg at enkeltinnbyggernes
mulighet til å reserveere seg mot at deres helseopplysninger behandles
i kjernejournalen, også gjelder laboratorie- og radiologisvar –
samt at pasientenes hele genom eller eksom ikke vil fremgå ved eventuelle
genetiske undersøkelser.
Komiteen merker
seg at forslaget vil gjøre prøvesvar – i første omgang laboratorie-
og radiologisvar – lettere og raskere tilgjengelig både for helsepersonell
og innbyggerne. Komiteen mener at dette
både øker pasientsikkerheten og pasienttilfredsheten ved at en ikke trenger
å vente lenger enn høyst nødvendig før svar foreligger.
Komiteen er videre
tilfreds med at prøvesvar skal kunne sammenstilles og sammenlignes
visuelt på en måte som gjør at det vil være enklere å avdekke mistenkelige
funn eller på annen måte avdekke sykdom. Dette fordrer dog at det
kommer tydelig fram at samme metode er benyttet, slik at resultatene
reelt sett blir sammenlignbare. Samtidig støtter komiteen høringssvaret
fra NITO om at rekvirenten eller behandlende lege har mulighet til
å vurdere resultater og ved behov ta kontakt med pasient før tilgjengeliggjøring
av resultater til pasienten. Forslaget fra departementet uttrykker
de samme bekymringene, og det er viktig for komiteen at
pasienter ikke blir sittende med svar de ikke forstår. Dette kan
føre til unødig engstelse og uro, og en adekvat forsinkelsesmekanisme
burde kunne legges inn. Komiteen forventer
at dette følges opp i forskrift knyttet til lovendringen.
Komiteen er opptatt
av at kjernejournalen fortsatt utvikles til det beste for helsepersonell
og innbyggere, og at dette forslaget vil kunne bidra til at informasjon lettere
deles mellom helsepersonell og helsetilbud.