Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at Prop. 91 L (2022–2023) inneholder forslag til endringer i pasientjournalloven knyttet til nasjonal kjernejournal.

Komiteen merker seg at departementet ønsker å inkludere flere opplysningstyper i nasjonal kjernejournal, og i første omgang gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell og innbyggere. Komiteen merker seg at departementet legger til grunn at forslaget vil være ressursbesparende og bidra til bedre helsehjelp, samt at unødvendige undersøkelser vil kunne unngås.

Komiteen viser til at det ble invitert til skriftlige høringsinnspill i saken, hvor det totalt kom inn to høringssvar, fra Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) og Legemiddelindustrien (LMI). Begge høringssvarene stiller seg bak forslaget. NITO påpeker viktigheten av at rekvirenten eller behandlende lege har mulighet til å vurdere resultatene og ved behov ta kontakt med pasient før resultatene blir tilgjengelig for pasienten. Dette ble også påpekt av flere under departementets høringsrunde, samtidig som ingen av høringsinstansene stilte seg negative til lovendringen.

Komiteen er tilfreds med endringer som øker pasientsikkerheten og gir helsepersonell raskere og bedre tilgang på alle typer laboratorie- og radiologisvar fra alle landets virksomheter. Videre er det positivt at det er planlagt å lage løsningen slik at mistenkelige funn kan oppdages raskere. Komiteen merker seg at enkeltinnbyggernes mulighet til å reserveere seg mot at deres helseopplysninger behandles i kjernejournalen, også gjelder laboratorie- og radiologisvar – samt at pasientenes hele genom eller eksom ikke vil fremgå ved eventuelle genetiske undersøkelser.

Komiteen merker seg at forslaget vil gjøre prøvesvar – i første omgang laboratorie- og radiologisvar – lettere og raskere tilgjengelig både for helsepersonell og innbyggerne. Komiteen mener at dette både øker pasientsikkerheten og pasienttilfredsheten ved at en ikke trenger å vente lenger enn høyst nødvendig før svar foreligger.

Komiteen er videre tilfreds med at prøvesvar skal kunne sammenstilles og sammenlignes visuelt på en måte som gjør at det vil være enklere å avdekke mistenkelige funn eller på annen måte avdekke sykdom. Dette fordrer dog at det kommer tydelig fram at samme metode er benyttet, slik at resultatene reelt sett blir sammenlignbare. Samtidig støtter komiteen høringssvaret fra NITO om at rekvirenten eller behandlende lege har mulighet til å vurdere resultater og ved behov ta kontakt med pasient før tilgjengeliggjøring av resultater til pasienten. Forslaget fra departementet uttrykker de samme bekymringene, og det er viktig for komiteen at pasienter ikke blir sittende med svar de ikke forstår. Dette kan føre til unødig engstelse og uro, og en adekvat forsinkelsesmekanisme burde kunne legges inn. Komiteen forventer at dette følges opp i forskrift knyttet til lovendringen.

Komiteen er opptatt av at kjernejournalen fortsatt utvikles til det beste for helsepersonell og innbyggere, og at dette forslaget vil kunne bidra til at informasjon lettere deles mellom helsepersonell og helsetilbud.