Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 206 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om akutte tiltak mot sosial dumping i drosjenæringen. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev 25. april 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at forslagsstillerne ønsker en midlertidig stans i tildeling av nye drosjeløyver og at eksisterende løyver skal ha en midlertidig plikt til å være tilknyttet en sentral.

Flertallet merker seg at forslagsstillerne ønsker å påse at samtlige aktører i drosjemarkedet, uavhengig av sentraltilknytning eller plattform, skal rapportere komplette tall til Skatteetaten. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, der det kommer frem at alle tilbydere av drosjetjenester skal rapportere opplysninger til skattemyndighetene i tråd med skatteforvaltningsloven.

Flertallet merker seg at forslaget vil medføre krav til minstelønn for drosjeturer kjøpt som pasientreiser.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener Solberg-regjeringens frislipp av drosjenæringen har gjort forholdene verre både for sjåfører og passasjerer. Dette flertallet peker særlig på at det har blitt vanskeligere for sjåfører å få det til å gå rundt økonomisk. Etter frislippet har antallet drosjeløyver mer enn doblet seg. Det gjør det stadig vanskeligere for de tidligere heltidssjåførene å få endene til å møtes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er positivt at forslagsstillerne ønsker en bedre regulert og seriøs drosjenæring. Disse medlemmer viser til at en drosjenæring med ordnede forhold der kundene er trygge, og der sjåførene kan leve av jobben sin, ligger til grunn for regjeringens politikk. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har nedsatt Drosjeutvalget, som har som mandat å se drosjereguleringen i et helhetlig perspektiv, og som kommer med en delrapport som tar for seg driveplikt, antallsregulering og sentraltilknytningsplikt i juni 2023.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at næringen skal ha en sentraltilknytningsplikt, og at antallet drosjeløyver må begrenses. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremkommer at det i dag ikke finnes hjemmel for forslagene om midlertidige krav til tilknytningsplikt og stans i utstedelse av flere drosjeløyver, og at å starte et lovarbeid for å lage en slik hjemmel vil ta tid. Disse medlemmer mener derfor det vil være unødvendig ressursbruk å gjøre dette lovarbeidet parallelt med Drosjeutvalgets arbeid.

Disse medlemmer mener det er viktig at alle aktører i drosjenæringen rapporterer korrekte og riktige tall til Skatteetaten, også tilbydere på digitale plattformer. Disse medlemmer viser til at det pågående arbeidet med å gjennomføre OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om inntekter opptjent gjennom digitale plattformer er med på å sikre intensjonen i forslaget. Disse medlemmer mener allikevel det viktigste grepet på sikt er å få reetablert sentraltilknytningsplikten, driveplikten og antallsregulering, slik at alle aktørene opererer innenfor ryddige rammer.

Disse medlemmer mener det er viktig at drosjesjåfører får en anstendig timelønn for arbeidet sitt, og spesielt de som kjører på oppdrag fra det offentlige. Disse medlemmer viser til at det i dag er kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene som står for majoriteten av de offentlige kjøpene av drosjetjenester, og at disse kontraktene tildeles etter normale anbudsrunder. Disse medlemmer viser videre til at drosjesjåfører lønnes etter provisjon, og at det derfor ofte er lønnen til sjåførene som blir konkurransegrunnlaget for anbudet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å vente på Drosjeutvalgets utredning, som også skal se på arbeidsforhold for ansatte og løyvehavere og mulighetene for bedre samordning mellom de turene det offentlige kjøper.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener representantforslaget vil ramme drosjekundene. Når det ikke lenger skal være samsvar mellom tilbud og etterspørsel, er gjerne resultatet at det blir kø og høyere priser. Disse medlemmer mener det er bra at det er enkelt å etablere seg for å drive næringsvirksomhet, og at dette bidrar til fornyelse og innovasjon. Alle aktørene i næringen må følge norske lover og regler. Disse medlemmer legger også til grunn at drosjeselskap må være registrert i Norge og følge norske lover og regler. Disse medlemmer mener man skal prioritere å føre kontroll med aktørene i markedet. Gjeninnføring av politisk markedsregulering av drosjemarkedet med antallsbegrensning og sentralplikt har imidlertid erfaringsmessig ikke gitt bedre kontroll med næringen, men svekker tilbudet og valgmulighetene for drosjekundene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det haster å rydde opp etter at Solberg-regjeringen gjorde markedet ulevelig for mange sjåfører. Dette medlem er derfor fornøyd med gjennomslaget i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti høsten 2022, som slår fast at de viktigste grepene for å rydde opp i drosjemarkedet skal komme på plass i 2023.

Dette medlem peker på at dette handler om å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning som skal sikre et tilstrekkelig drosjetilbud i hele landet.

Dette medlem mener det viktigste er å prioritere nettopp dette. Men dette medlem mener at dersom det er kapasitet til også å vurdere midlertidige ordninger, så er dette medlem positiv til dette. Dette medlem mener det er viktig at dette ikke går ut over arbeidet med å rydde opp permanent, da det er viktig at disse grepene kommer på plass i 2023.

På denne bakgrunn fremmer dette medlemfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en midlertidig stans i utstedelse av flere drosjeløyver.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en midlertidig tilknytningsplikt til drosjesentraler for løyvehavere.»

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å kontrollere at alle aktører i drosjemarkedet, også såkalte plattformselskaper, rapporterer inn komplette tall til Skatteetaten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de statlige helseforetakene stiller krav ved utlysning av anbud som sikrer sjåførene en garantert minstelønn per time for tiden de bruker på pasientkjøring.»