2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie
Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe
og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie
Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra
Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Prop. 56 L (2022–2023),
som omhandler opphevelse av eldreombudsloven.
Komiteen viser til
at det ble invitert til skriftlig høring i saken og mottatt 14 skriftlige
høringssvar. Alle høringssvarene går imot en opphevelse av eldreombudsloven.
Komiteen viser til
at Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan som ble etablert
i 2020, og at hovedoppgaven er å bidra til å fremme eldres interesser
og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Komiteen viser til at det er lov om Eldreombudet
(eldreombudsloven) som danner rammen for Eldreombudets arbeidsområde
og virksomhet. Komiteen viser til at
eldreombudsloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020. Komiteen viser til at Eldreombudet siden
oppstarten har vært engasjert på en rekke områder, blant annet utfordringer
i helse- og omsorgstjenesten, bruken av digitale verktøy og eldres
psykiske helse med økende ensomhet i samfunnet. Komiteen mener
Eldreombudet har gjort en viktig jobb med å løfte eldres situasjon
i Norge.
Komiteen viser til
at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022
varslet at Eldreombudet ville bli avviklet fra 1. juli 2023. Komiteen viser til at som en konsekvens
av dette, har ikke eldreombudsloven noen funksjon videre, og at
det er grunnen til at regjeringen foreslår å oppheve eldreombudsloven
fra 1. juli 2023.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gode velferdstjenester
i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
er opptatt av å forberede landet på at vi blir stadig flere eldre
og det vil kreve tverrfaglig innsats av alle sektorer – noe den
kommende trygghetsreformen for eldre vil gjenspeile. Med et aldersvennlig samfunn
mener disse medlemmer at alle aktører skal
være opptatt av utfordringer eldre kan møte i ulike deler av samfunnet,
og at det ikke skal overlates til et særskilt ombud å bry seg om
eldres situasjon.
Disse medlemmer vil
understreke at flere av Eldreombudets oppgaver allerede løses av
andre ombud og instanser. Eksisterende ombud som både pasient- og brukerombudene,
Likestillings- og diskrimineringsombudet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet
og Sivilombudet skal også ivareta våre eldres behov og interesser
innenfor sine respektive mandat. Disse medlemmer vil særlig
trekke frem de femten lokale pasient- og brukerombudene som er viktige
for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet – og
viser til at regjeringen i inneværende års statsbudsjett styrket
disse. Disse medlemmer viser også til
at regjeringen styrker dialogen med pensjonistenes organisasjoner,
og at eldre er en mangfoldig gruppe med ulike behov og interesser. Derfor
var det viktig for regjeringen i statsbudsjettet for 2023 å styrke
opplæringen av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. Disse medlemmer mener at å styrke medvirkningen
fra eldre selv i politikkutvikling vil være bra for å få til bedre
løsninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Eldreombudet
skal fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med
hvordan vi skal klare å skape et mer aldersvennlig samfunn som i
større grad anerkjenner eldre som verdifulle bidragsytere i samfunnet. Disse medlemmer viser til at det var
regjeringen Solberg som opprettet Eldreombudet, og at det er eldreombudsloven
som setter rammene for Eldreombudets funksjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at eldreombudsloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020
(jf. Prop. 64 L (2019–2020)). Disse medlemmer viser
til at alle høringssvarene i saken er positive til at Eldreombudet
skal videreføres, og mener det er trist at regjeringen ikke tar
tilbakemeldingene fra eldre mer på alvor.
Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at regjeringen avvikler Eldreombudet. Disse medlemmer viser til at når vi har
passert en million alderspensjonister i Norge og vi fortsatt ser
uakseptable forhold i norsk eldreomsorg, blant annet i NRK Brennpunkt-dokumentaren
«Omsorg bak lukkede dører», så er ikke svaret å avvikle et av de
viktigste talerørene for landets eldre. Eldreombudet har siden oppstarten
i 2020 fremmet eldres interesser på alle samfunnsområder, og det
bør de få fortsette med om vi skal klare å skape et mer aldersvennlig
samfunn og en trygg eldreomsorg. Disse medlemmer viser
til at regjeringen blant annet begrunner avviklingen av Eldreombudet
med at Pasient- og brukerombudet styrkes. Disse
medlemmer synes det er bra at Pasient- og brukerombudet styrkes, men
vil advare regjeringen mot å tro at alle eldre er pasienter og brukere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
regjeringen har gjennomført en rekke tiltak som bidrar til å svekke
eldrepolitikken i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har fjernet tilskuddsordningen for å bygge flere
trygghetsboliger for eldre i distriktene, satt i gang avvikling
av Eldreombudet, opphevet godkjenningsmodellen for fritt brukervalg
i kommunene, kuttet i midler til digital opplæring, trukket forslaget
om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år for eldre som kan
og vil stå lenger i arbeid, kalt tiltak som bidrar til mer åpenhet
i eldreomsorgen, for «symbolske tiltak» og foreslått å kutte i investeringstilskuddet
for heldøgns omsorgsplasser, som er det viktigste incentivet for
å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer mener dette er en politikk
som går i feil retning, og som ikke bidrar til å skape et mer aldersvennlig
samfunn og en trygg eldreomsorg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres plan for å skape et mer aldersvennlig
samfunn, som ble lagt frem i september 2022. For Høyre handler det
å skape et mer aldersvennlig samfunn om hva vi som samfunn kan gjøre
for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens
utfordringer og muligheter. Det skal ikke være slik at fordi du
blir gammel, så skal du oppleve å ikke få bidra eller delta i samfunnet. Disse medlemmer mener vi må tilpasse
samfunnet til de eldre på en bedre måte, slik at det blir mer aldersvennlig,
blant annet ved å få ned det digitale utenforskapet, forebygge og
redusere ensomhet og sikre at alle kommuner har en plan for å skape
et mer aldersvennlig samfunn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettenigheten
ifm. statsbudsjettet for 2023 med Sosialistisk Venstreparti, hvor
investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble videreført
med en tilsagnsramme på 950 mill. kroner, som er det samme nivå
som regjeringen Solberg foreslo i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer viser videre til forslag
til revidert nasjonalbudsjett for 2023, der regjeringen foreslår
å styrke tilsagnsrammen for tilskudd til heldøgns omsorgsplasser
med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser
også til at regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om
eldre før sommeren, der boliger og boformer for eldre er et av innsatsområdene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Eldreombudet ble enstemmig
opprettet av Stortinget i 2020. For bare tre år siden var altså alle
partiene enige om at det var behov for et eldreombud. Disse medlemmer mener derfor det er spesielt at
regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå vil legge ned
Eldreombudet. Likevel føyer det seg inn i rekken av eldrefiendtlige
tiltak fra regjeringen. Mange eldre får dessverre ikke det tilbudet
de trenger for å ha et verdig liv. Da er det direkte smålig av regjeringen
å dekke inn budsjettet ved å legge ned det ombudet som skal snakke
de eldres sak og ivareta deres rettigheter.
Disse medlemmer påpeker
at det for Fremskrittspartiet var et veldig viktig gjennomslag å
få på plass et eldreombud. Eldreombudet har vært viktig for å sikre
at eldre og deres utfordringer tas på alvor, og ikke minst for å
være en stemme for dem som ikke har mulighet til å kjempe sin egen
sak. Disse medlemmer mener dagens regjering
behandler de eldre som en salderingspost i budsjettet. Gang på gang
har regjeringen vist at eldre er nederst på deres prioriteringsliste.
Når vi ser alvorlig svikt i behandlingen av eldre gjennom Brennpunkt-dokumentaren
«Omsorg bak lukkede dører» på NRK, burde regjeringen vært mer opptatt
av å styrke de eldres rettigheter, ikke svekke dem ved å legge ned
ombudet som skal være de eldres vaktbikkje.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Pasientfokus mener Eldreombudet har fungert som
et viktig talerør for landets eldre og på en god måte har fremmet
eldres interesser på alle samfunnsområder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus, støtter ikke avviklingen av Eldreombudet. Flertallet vil på denne bakgrunn ikke
stemme for regjeringens forslag i proposisjonen.
Flertallet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Prop. 56 L (2022–2023) – Lov om
opphevelse av eldreombudsloven – vedlegges protokollen.»