1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:

• lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser,

• lov om Statens pensjonskasse,

• lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.,

• lov om pensjonsordning for sykepleiere,

• lov om krigspensjonering for militærpersoner,

• lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,

• lov om yrkesskadetrygd og lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Forslagene gjelder tilpasninger av reglene for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd til omleggingen av regelverket for gjenlevendeytelser i folketrygden. Endringene i folketrygden, som etter planen skal tre i kraft 1. januar 2024, gjør det nødvendig med endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd siden ytelsene bygger på ytelsene fra folketrygden. Som en del av regelverket inngår reglene i samordningsloven om reduksjon av offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd som følge av blant annet folketrygdens ytelser.

Det foreslås i proposisjonen regler om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning før fylte 67 år med den nye omstillingsstønaden fra folketrygden. Det foreslås at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp så lenge det løper en omstillingsstønad.

Det foreslås videre at uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning samordnes med omstillingsstønaden når uførepensjonen er beregnet etter lav uføregrad og det ikke foreligger noen uføreytelse fra folketrygden. Det foreslås at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp så lenge det løper en omstillingsstønad.

For dem som er omfattet av ny alderspensjonsordning fra offentlig tjenestepensjonsordning, det vil si medlemmer født i 1963 eller senere, vil opptjeningstid i pensjonsordningen før 2020 gis som en oppsatt pensjonsrett. Denne ytelsen er en bruttoberegnet pensjon som kan tas ut tidligst fra fylte 62 år. Det foreslås at slik oppsatt brutto alderspensjon ikke skal samordnes med etterlatteytelsen fra folketrygden, verken en videreført gjenlevendeytelse som er tilstått før 2024, eller omstillingsstønad som er tilstått etter 2023.

I de tilfeller der gjenlevende har gjenlevendetillegg i uføretrygd eller alderspensjon fra folketrygden etter avdøde, innebærer reformen at det kun er gjenlevendes egenopptjente pensjon som skal reguleres årlig. Gjenlevendetillegget skal ikke reguleres. I disse tilfellene foreslås det at samordningsfradraget for folketrygdens ytelse fortsatt skal reguleres årlig, også den delen som knytter seg til gjenlevendetillegget.

Videre foreslås det at offentlig avtalefestet pensjon (AFP) etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ikke kan ytes samtidig med overgangsstønad og omstillingsstønad fra folketrygden.

De øvrige endringene er lovtekniske endringer, blant annet som følge av omstruktureringen i folketrygdloven kapitlene 16 og 17.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for lovforslagene er detaljert redegjort for.

Det vises til at regjeringen samtidig med denne proposisjonen fremmet Prop. 77 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser), jf. Innst. 387 L (2022–2023).

Forslag om endringer i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd som følge av etterlattereformen i folketrygden har vært på høring.

Når det gjelder forholdet til EØS-retten, er forordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdeforordningen) og forordning (EF) nr. 987/2009 av 16. september 2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 (gjennomføringsforordningen) tatt inn i EØS-avtalen vedlegg VI (henholdsvis nr. 1 og nr. 2).

Disse to forordningene, samt de senere forordningene som har endret dem, er nå inkorporert i folketrygdloven § 1-3 a. Videre fremgår det av folketrygdloven § 1-3 at loven skal tolkes og anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel. Folketrygdloven § 1-3 b gjelder andre folkerettslige bestemmelser om trygdekoordinering.

Det fremgår av blant annet lov om Statens pensjonskasse § 46 fjerde ledd at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i lov om Statens pensjonskasse § 46 tredje ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Sentrale forpliktelser som Norge har etter trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, er spørsmål om lovvalg, likebehandling, sammenlegging av tid, delpensjonsprinsippet og eksportabilitet.

Det vises til de ulike kapitlene i proposisjonen som detaljert redegjør for de ulike forslagene, samt departementets vurderinger.

I tillegg er konsekvensene for lovforslagene når det gjelder følgende tema nærmere beskrevet i proposisjonen:

• Inntektsavkorting av enke- og enkemannspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

• Pensjon fra personskadetrygd.

• Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

1.2 Økonomiske og administrative virkninger

Endringene i folketrygdens etterlatteytelser skal ikke utlignes gjennom samordningsregelverket for dem med rett til bruttoberegnet ektefellepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning. Forslagene anslås ikke å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser, men sikrer at de økonomiske konsekvensene som ble redegjort for i Prop. 13 L (2020–2021), ikke reverseres av offentlig tjenestepensjon.

Samordningsreglene for enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning er i et lengre perspektiv under utfasing.

For gjenlevendefordeler i alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden foreslås det å samordne tjenestepensjonen slik man gjorde før endringene i folketrygden. Forslaget innebærer ingen mer- eller mindreutgifter for offentlig tjenestepensjonsordning sammenlignet med dagens regler.

Gruppen som er omfattet av nye regler for alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning (årskull født i 1963 eller senere), får en oppsatt rett til pensjon for opptjening før 2020 som kan tas ut fra fylte 62 år. Forslaget er at det ikke foretas samordning av denne ytelsen mot omstillingsstønaden eller dagens gjenlevendeytelse fra folketrygden. Forslaget innebærer en høyere pensjonsytelse fra tjenestepensjonsordningen enn om det hadde skjedd en samordning av ytelsen. Hva denne merkostnaden utgjør, er vanskelig å angi.

For samordning med andre brutto tjenestepensjoner, brutto uføre- og alderspensjon (før 67 år), videreføres dagens samordningsregler. Det innebærer at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av grunnbeløpet så lenge det løper en omstillingsstønad. I denne perioden vil det ikke være noen mer- eller mindreutgifter for offentlig tjenestepensjonsordning sammenlignet med dagens regler. Fra tidspunktet omstillingsstønaden bortfaller, vil også samordningsfradraget for ytelsen bortfalle.

Dagens samordningsregler er allerede svært kompliserte. Å iverksette et nytt sett med samordningsregler, på bakgrunn av endringene i folketrygden, vil innebære noe systemutvikling for tjenestepensjonsleverandørene.