Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 176 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å nedskalere miljøfiendtlige motorveier.

Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 18. april 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen merker seg at representantforslaget fremmer en rekke enkeltprosjekt som ønskes nedskalert eller stoppet, samt at det fremmes prinsipielle forslag som omhandler grenser for årsdøgntrafikk (ÅDT) og når det bør åpnes for å bygge firefelts vei, samt forslag om å oppdatere Statens vegvesen (SVV) sin håndbok hva gjelder konsekvensanalyser, slik at den er i tråd med nullvekstmålet og godsoverføringsmålet. Statsråden viser i sitt svarbrev til pågående prosess, der departementet vil vurdere forslag som nå har vært på høring i regi av SVV, og at det ligger til departementet å ta endelig stilling til eventuelle endringer i normalene.

Videre merker komiteen seg at forslag 1 ikke er til behandling, da dette er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e. Dette forslaget er da heller ikke omtalt i statsrådens svarbrev.

Komiteen merker seg videre at statsråden i sitt svarbrev viser til den pågående prosessen med Nasjonal transportplan, som vil legges fram for Stortinget våren 2024, der Stortinget får anledning til å vurdere porteføljen av prosjekt som skal bygges ut.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet,viser til at hensynet til natur må vurderes i utbyggingen av infrastruktur. Det gjelder ikke bare for vei, men også for jernbane. Gode veier er imidlertid en forutsetning for at folk kan bosette seg der de har lyst i landet, og for gode jobbmuligheter og at næringslivet skal ha gode utviklingsmuligheter i alle landsdeler. Flertallet er derfor uenig med forslagsstillerne i at det ikke er behov for å bygge nye veier. Flertallet er opptatt av at Norge skal være et land med god infrastruktur, effektive veistrekninger og trygge reiseruter for folk. Derfor vil flertallet fortsatt bygge nye veier der det er behov, samtidig som vi skal ta vare på det vi har.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, hvor Stortinget får anledning til å vurdere porteføljen av prosjekt som skal bygges ut.

Videre viser disse medlemmer til regjeringens arbeid med å gi transportetatene en forutsigbar og realistisk transportplan tilpasset Norges framtidige transportbehov, herunder en vurdering av veinormalene. Hovedstrategien vil være å ta vare på eksisterende vei- og jernbaneinfrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at forslagsstillerne legger fram forslag som radikalt endrer forutsetninger og forutgående planprosesser, der lokal regional og statlig involvering og vedtatte planprogrammer ikke blir hensyntatt. Disse medlemmer mener at dette undergraver de demokratiske linjene som vi bygger vår politikk rundt. Disse medlemmer mener det er viktig å underbygge de forutsigbare og transparente prosessene som sikrer demokratisk påvirkning, og som over tid sikrer legitimitet og respekt for de politiske beslutningene som blir tatt. Disse medlemmer mener at man gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan sikrer nødvendig faglig forankring og åpne prosesser, og at prioriteringer og politiske føringer for utvikling av vår infrastruktur bør tas gjennom dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om Møreaksen og heller utbedre dagens vei.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den store mangelen i det norske transportsystemet fortsatt er fullverdige firefeltsveier som bygger landsdelene sammen. Fremskrittspartiet i regjering sørget for omfattende utbygging av ny vei etter mange år med underinvesteringer samt stykkevis og delt utbygging. Disse medlemmer mener at noe av det viktigste som kan gjøres for å sikre at vi kan ta hele landet i bruk, både som boområder og til næringsvirksomhet, er å ha et effektivt høyhastighetsveinett som sørger for stabil og sikker transport for både person- og tungtrafikk. Effektive hovedveier med stabil trafikkavvikling gir også lavere utslipp med dagens trafikk, og over tid vil teknologi sørge for at utslippene fra veitrafikken blir borte.

Disse medlemmer mener at veiutbygging skal gjøres på grunnlag av realistiske trafikkprognoser og med et premiss om at biltrafikken vil øke. Hovedveier må bygges med en kapasitet som tar høyde for trafikkvekst, og derfor skal det legges til grunn firefelts standard. Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti sine forslag om nedskalering av hovedveier til den særnorske 2/3-feltstandarden er uforsvarlig både av kapasitets- og sikkerhetsgrunner, og må avvises. Det er også økonomisk uforsvarlig å bygge nye hovedveier med underkapasitet som innen få år er utdatert og må bygges på ny med høyhastighetsstandard.

Disse medlemmer mener at i en situasjon der staten tjener mer penger enn noen gang, må det investeres i veiutbygging, og vi må benytte muligheten til å bygge ut et høyhastighetsveinett som med god kapasitet og sikkerhet gir muligheter for å utvikle landet, samt gir grunnlag for vekst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle den særnorske standarden med utbygging av 2/3-feltsvei og legge til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøvestenging av Hammersborgtunnelen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig større motorveiutbygginger har blitt en stor miljøtrussel, både i form av store tap av natur og matjord og i form av økte klimagassutslipp. Regjeringen Solberg bestemte at motorveiene skal bygges for høyere fart, som krever slakere svinger og dermed gir økte inngrep i natur og matjord, og har i tillegg gjort det mulig å bygge firefelts motorveier for 110 km/t også for veier med lave trafikkmengder. Dette medlem viser til at vi i dag har ca. 600 kilometer firefelts motorvei i Norge, og at det foreligger planer om å bygge ytterligere 850 kilometer. Dette vil bety nedbygging av myr, dyrket mark og urørt natur, samt tilrettelegge for en drastisk økning i biltrafikken.

Dette medlem er enig i at standarden på det norske veinettet er en utfordring flere steder i landet. Farlige strekninger og konflikt mellom myke og harde trafikanter er viktig å utbedre. Etterslepet på vedlikehold vokser. Dette medlem mener derfor at vi må ta vare på og utbedre de veiene vi har, framfor å bygge nye motorveier. Det vil bety mer penger til flere veier i hele landet. Likevel prioriteres i stedet utbygging av svært dyre firefelts motorveier med 110 km/t på strekninger hvor 2/3-feltsvei med midtdeler og 90 km/t hadde vært tilstrekkelig.

Dette medlem foreslår å nedskalere miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Ifølge Statens vegvesens konsekvensutredning fra 2019 er firefeltsvei med fartsgrense 110 km/t mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt, dårligere for klimaet, det gir større miljøpåkjenning og er like trafikksikkert som en 2/3-feltsvei med fartsgrense 90 km/t, men mye, mye dyrere.

Dette medlem viser også til at motorveiutbygginga kommer i strid med politiske ønsker om å satse på jernbane og andre kollektive løsninger. Veier med økt kapasitet og høyere fart skaper mer veitrafikk. Miljøkonsekvensene fra trafikken blir større i form av mer støy, mer utslipp av svevestøv og høyere energibehov. Videre vil motorveibygging undergrave jernbanens trafikkgrunnlag. Det blir dermed også vanskeligere å flytte godstransport fra vei til sjø og bane, som er et viktig politisk mål. Dette medlem mener også at en langt større del av samferdselsmidlene må brukes på å legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange, særlig i byene, og at vi må ta i bruk virkemidler som flytter godstransport fra vei til sjø og bane.

Dette medlem vil også fremheve at motstanden mot motorveiutbygging ikke bare skyldes at naturverdier eller matjord trues, eller at det vil bli flere biler som fyller byene våre, men også at utbyggingene er svært kostbare. Dermed blir det mindre penger igjen til andre formål. Store utbygginger øker også bompengene. Dette medlem spør seg om motorveiplanene frister like mye for folk når de ser hva de faktisk må betale for å kjøre på veien.

Dette medlem viser til at disse forslagene til motorveinedskalering vil spare om lag 20 000–25 000 dekar areal og i tillegg føre til betydelig lavere klimagassutslipp. Dette medlem viser til FNs klimapanel sin rapport, som slår fast at omkring 30–50 pst. av jordas land-, ferskvanns- og havområder må bevares.

Dette medlem viser også til den siste rapporten fra FNs naturpanel (IPBES), som viser at tapet av natur og arter er en like alvorlig trussel som klimaendringene, og Norge har mål om og internasjonale forpliktelser til å ta vare på artsmangfoldet. Videre er matjord en viktig ressurs for framtida, og det er ikke uten grunn at regjeringen har slått fast et langsiktig mål om maksimal omdisponering av dyrka mark på 2 000 dekar årlig. Dette medlem viser også til at rettere veier kan gi mer behov for bruer, tunneler og store skjæringer, noe som gir store klimagassutslipp fra materialproduksjon og anleggsvirksomhet. Videre er slitasje fra bildekk Norges største kilde til utslipp av mikroplast, og økende fart gir mer utslipp.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast).»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E18 på strekningen Ramstadsletta–Nesbru–Drengsrud.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E6 Nedgård–Ulsberg–Berkåk–Vindåsliene til 2/3 felt og 90 km/t, kombinert med utbedring av dagens vei.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E134 Saggrenda–Elgsjø til 2/3 felt for 90 km/t.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E39 Mandal–Lyngdal øst til en trefeltsvei, kombinert med å bygge en lengre tunnel ved Skreheia, flere viltoverganger og justering av tunnelløsning og veitrasé på Vrå for å verne om naturverdier.»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E39 Lyngdal vest–Ålgård og heller utbedre dagens vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt.»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E39 Ålgård–Hove med 90 km/t og tunnel med to felt og bruk av eksisterende vei til lokaltrafikken, og sette i gang en planprosess for gjenåpning av Ålgårdbanen.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger og heller utbedre dagens vei i kombinasjon med noen nybygde delstrekninger.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)–Mjøsbrua til fordel for utbedring og sikring av dagens vei, kombinert med for eksempel en tunnel forbi Dalsjordet og en tunnel gjennom Gjøvik.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E18 Grimstad–Arendal og sikre økt gjenbruk av dagens trasé.»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E18/E39 Ytre ringvei i Kristiansand.»

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om utvidelsen av E39 Smiene–Harestad og heller sikre avbøtende tiltak langs dagens vei, som lang kulvert på Tasta.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E16/E39 Fjøsanger–Arna–Vågsbotn–Klauvaneset til en tofeltsvei med fysisk midtdeler og fartsgrense på 80 km/t. Regjeringen bes sørge for at dagens vei mellom Nesttun og Arna oppgraderes og sikres, og at det bygges tunnel forbi Grimesvingene.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål og heller utbedre dagens vei, eventuelt med 2/3 felt og tunnel i ny trasé nord for Røskaft.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E6 Åsen–Steinkjer og heller utbedre dagens vei.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for rv. 4 Oslo–Gjøvik og utbedre de gjenværende strekningene som ikke er utbygd eller er under utbygging.»

«Stortinget ber regjeringen kraftig nedskalere planene om ny rv. 25 mellom Hamar og Løten og heller utbedre dagens vei.»

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene om ny E18 Tvedestrand–Bamble til 2/3-feltsvei.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at 2/3-feltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t blir standarden i veinormalene for veier med årsdøgntrafikk mellom 6 000 og 15 000, og at firefeltsvei kun brukes for veier med større trafikkmengde.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne åpningen i veinormalene for å bygge ny firefeltsvei ved årsdøgntrafikk under 15 000.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen oppdaterer sin håndbok for konsekvensanalyser slik at den er i tråd med nullvekstmålet og godsoverføringsmålet, og slik at befolkningsvekst i byene ikke skal utløse kapasitetsøkende motorveiprosjekt.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Kunming-Montreal-avtalen for natur og målene i denne. Dette medlem påpeker at naturavtalen gjelder nå, og at denne vil påvirke måten Norge bygger ut infrastruktur på fremover. Det legges frem en ny Nasjonal transportplan i 2024, og dette medlem vil komme tilbake til hvilke prosjekt Venstre støtter, og ikke støtter utbyggingen av, ved behandlingen av denne.

Dette medlem viser til Representantforslag 37 S (2022–2023) jf. Innst. 155 S (2022–2023), fra Venstre om å overføre ansvaret for flere riksveier til Oslo kommune, og Venstres merknader knyttet til behandlingen av disse forslagene. Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett for 2023, der vi kuttet utbyggingen av Hammersborgtunnelen.

Dette medlem viser til at Venstre på denne bakgrunn støtter forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å gjennomføre en prøvestengning av tunnelen.

Dette medlem viser videre til naturavtalen, som sier at naturhensyn skal integreres i hele samfunnet, og spesielt punkt 14:

«Sørge for at naturen og naturverdier blir godt innarbeidet i politikk, utviklingsprosjekter etc. på tvers av alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer, for å sikre at naturavtalens mål blir gjennomført. Alle offentlige og private tiltak i tillegg til alle finansstrømmer, skal være i tråd med målene i avtalen.»

Dette medlem viser til regjeringens varslede stortingsmelding som skal følge opp naturavtalen, og forventer at denne legger føringer for, og vil legge grunnlag for, en oppdatering av Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser. Dette medlemmener regjeringen bør sette i gang arbeidet med å oppdatere gjeldende regelverk parallelt med dette, og påpeker at naturavtalen gjelder nå. Dette medlem viser til at Norge har inngått en juridisk forpliktende klimaavtale med EU, og mener regjeringen må kraftig trappe opp arbeidet for å oppfylle forpliktelsene i denne. Dette medlem viser også til Representantforslag 218 S (2022–2023) fra Venstre om å utvide nullvekstmålet.