Innføring av studieavgift
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
slutter seg til proposisjonen. Flertallet merker
seg et stort engasjement rundt innføring av studieavgift, og mange
mener at dette utfordrer gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Flertallet peker samtidig på at i de
fleste land i Europa er det studieavgift for studenter fra land
utenfor EU og EØS.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil vise til at Norge bruker flere
milliarder kroner på utenlandske studenter per år. Norge er et av
svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning for
utenlandske studenter. Dette medlem mener
det er en fordel for Norge at det er et gratisprinsipp innenfor
høyere utdanning, men dette prinsippet kan ikke gjelde for alle
utenlandske studenter. Gratis høyere utdanning er et velferdsgode,
og velferdsgoder må som hovedregel være nasjonale, ikke globale,
om man skal opprettholde den økonomiske bærekraften i Norge. Dette medlem mener det er rimelig at
utenlandske studenter må betale for å gå på norske universitet,
og støtter derfor forslaget om at universiteter og høyskoler skal
kreve egenbetaling (studieavgift) fra studenter fra land utenfor
EØS og Sveits.
Dette medlem mener
det er en berikelse for det akademiske miljøet med et internasjonalt
studentmiljø, men mener at Norge må konkurrere om å bli valgt som
studiested som følge av akademisk attraktivitet, og ikke fordi norsk
høyere utdanning er gratis.
Dette medlem vil
også påpeke skjevheten i at Norge gjennom mange år har tilbudt gratis
studier til studenter som kommer fra land hvor norske studenter selv
må betale for å studere.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget utfordrer gratisprinsippet som
ligger til grunn for utdanning i Norge, og mener at det er viktig
at en innføring av skolepenger for internasjonale studenter utenfra
EØS og Sveits ikke fører til ytterligere svekkelse av gratisprinsippet
i norsk høyere utdanning. Dette medlem mener
også at skolepenger for internasjonale studenter er usolidarisk
og usosialt og vil ramme studenter fra de fattigste delene av verden.
Skolepenger vil gjøre høyere utdanning til en handelsvare som er
forbeholdt de få, ikke de mange. I tillegg vil dette gjøre det norske
samfunnet mindre mangfoldig, og studentenes utdannings- og læringsmiljø
mindre utviklende.
Dette medlem vil
hevde at de store utfordringene verden står overfor, ikke kan løses
uten samhandling, felles forståelse og internasjonale samarbeid.
Det å kunne ha kompetanse fordelt i alle verdensdeler vil være avgjørende
for denne samhandlingen som må til for å løse de oppgavene som må
løses. Det er viktig å sørge for å ivareta ordninger som sikrer
rekruttering av internasjonale studenter også utenfor EØS og Sveits,
slik at en innføring av skolepenger for utenlandske studenter ikke
gir denne studentgruppen en begrenset mulighet for utdanning i Norge.
Dette medlem har
registrert at det er en del motstand mot denne endringen også hos
utdanningsinstitusjonene; mange har lite ressurser til å håndtere
innføring av egenbetaling. Det er også ulike begrunnelser som kan
tilsi at innføring av skolepenger ikke vurderes fornuftig eller
forsvarlig. Å gi den enkelte institusjon anledning til selvstendig
å vurdere om det skal tas egenbetaling, vil være i tråd med politiske
ambisjoner om å gi utdanningsinstitusjonene høy tillit og autonomi.
Dette vil kunne gi institusjonene mulighet for å legge til rette
i sine budsjetter for internasjonalisering og studentmobilitet.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Universitets- og høyskoleloven ny § 7-1
a første ledd skal lyde:
Statlige universiteter og høyskoler kan kreve
egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS
eller Sveits.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at innføring av studieavgift for studenter
fra land utenfor EØS og Sveits er usolidarisk og uhensiktsmessig,
både i et globalt og nasjonalt perspektiv. Gratisprinsippet innebærer
at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av
den økonomiske situasjonen man er født inn i. Norge har vært et
av få land som har tilbudt tilgjengelig utdanning uten avgift, og
det å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits vil
føre til at Norge mister et mangfold av perspektiver.
Dette medlem vil
framheve at utdanningsinstitusjonene gjennom utenlandske studenter
har levert viktig kompetanse til det norske arbeidsmarkedet. Det er
snakk om fag- og studieretninger hvor det har vist seg krevende
å fylle opp med norske søkere, men hvor ferdige kandidater fyller
helt avgjørende funksjoner, særlig innen naturvitenskapelige og
teknologiske fag. Dette medlem vil vise
til Sverige, hvor man kan se konsekvensene av å innføre en slik
avgift. Der opplevde utdanningsinstitusjonene etter kort tid en
nedgang i antall søknader fra studenter utenfor EØS og Sveits med nesten
90 pst., og i 2012 gikk flere svenske rektorer, næringslivstopper
og politikere ut og kalte innføringen av studieavgiften «en alvorlig
feiltagelse».
Dette medlem vil
også bemerke viktigheten av internasjonal studentutveksling som
bistand til kompetansebygging på tvers av landegrenser. Ved å gi
tilgang til gratis høyere utdanning gir Norge personer med norsk
utdanning mulighet til å bidra i samfunn som selv har manglende
tilbud, og langtidseffekten denne kompetansebyggingen har på global
utvikling, må ikke undervurderes.
Dette medlem vil
også påpeke at en framstilling av at det er «fri» tilgang til studier
i Norge, er sterkt overdrevet. Det stilles krav til dokumentert
formue, og utenlandske studenter står overfor de samme økonomiske utfordringene
som norske studenter gjør i hverdagen, med høye bo- og levekostnader.
Behov for å jobbe ved siden av studier er ofte vanskelig å forene
med fulltidsstudier.
Videre vil dette medlem påpeke
at det i praksis er snakk om en liten økonomisk besparelse, sett
i sammenheng med det potensielle tapet for arbeidsmarkedet og utdanningsinstitusjonene.
Dette medlem vil
til sist framheve at en samlet universitetssektor har stilt seg
svært kritisk til forslaget, av alle grunner nevnt over, samt flere
andre grunner. Dette medlem mener det
er kritikkverdig at regjeringen i så liten grad har valgt å lytte
til råd og innspill fra dem som er problemstillingen nærmest, i
en sak som er av stor praktisk betydning for de gruppene det gjelder, samtidig
som den er av mindre økonomisk betydning for sektoren.
Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, der det er satt av midler til
å reversere innføring av skolepenger.
Komiteens medlem
fra Venstre er imot å innføre studieavgift for internasjonale
studenter, og vil derfor stemme mot regjeringens forslag om å innføre egenbetaling
for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits.
Dette medlem viser
til behandlingen av statsbudsjettet for 2023, jf. Innst. 12 S (2022–2023),
der Venstre stemte mot regjeringens forslag om innføring av studieavgift
for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, og foreslo å opprettholde
bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren.
Dette medlem viser
høringssvarene til regjeringens forslag, der det kommer fram at
av 93 høringsinnspill til forslaget var 93 negative til regjeringens
forslag. De fleste av disse påpekte at forslaget ville ha negative konsekvenser
i form av redusert mangfold ved norske utdanningsinstitusjoner,
lavere kvalitet i utdanningen, risiko for nedleggelse av studieprogrammer
og redusert tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette
medlem deler dette synet, men merker seg at den unisone tilbakemeldingen
fra høringssvarene ikke har hatt påvirkning på regjeringens syn
på saken.
Dette medlem viser
til FNs bærekraftsmål 4.3, som Norge har sluttet seg til, der det
står:
«Innen 2030 sikre kvinner og menn lik
tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning,
inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.»
Dette medlem viser
til at innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor
EØS og Sveits i stor grad vil ramme studenter fra det globale sør.
I mange av disse landene er det vanskelig å få tatt høyere utdanning,
og svært mange av studentene herfra studerer derfor på universiteter
i andre land. Innføring av studieavgift på det nivået regjeringen
legger opp til, vil medføre at bare de mest ressurssterke unge menneskene
fra det globale sør vil ha mulighet til å ta utdanning i Norge. Forslaget
vil derfor være et tilbakeskritt for arbeidet med bærekraftsmålene. Dette medlem merker seg at dette perspektivet
er fraværende i regjeringens vurdering av saken, og legger derfor
til grunn at det ikke har hatt noen påvirkning på regjeringens syn
på saken.
Dette medlem viser
til regjeringserklæringen for Støre-regjeringen, Hurdalsplattformen,
der det står:
«Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis,
òg for internasjonale studentar.»
Dette medlem merker
seg at heller ikke regjeringserklæringen har hatt noen påvirkning
på regjeringens syn på saken.