Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre
Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 63 L (2022–2023) Endringer i konkurranseloven (søksmålskompetanse for
Konkurransetilsynet). Komiteen viser
til at lovendringen i konkurranseloven (søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet)
innebærer at Konkurransetilsynet får mulighet til å reise søksmål
om Konkurranseklagenemndas vedtak. Søksmålskompetansen vil gjelde
for saker om håndheving av konkurranselovens adferdsregler. Komiteen viser til at endringen vil bidra
til at Konkurransetilsynets håndheving av konkurranseloven blir
mer effektiv, ved at tilsynet kan få en rettslig avklaring av prinsipielle spørsmål,
eller få en rettslig prøving i domstolene i saker av særlig viktighet.
Komiteen viser til
at konkurranseloven skal fremme konkurranse, for derigjennom å bidra
til en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette formålet
oppnås blant annet gjennom forbud mot konkurransebegrensende samarbeid
og forbud mot misbruk av dominerende stilling, og gjennom kontroll
med foretakssammenslutninger. Komiteen viser
videre til at for at konkurranseloven skal ha de tilsiktede virkningene,
er effektiv håndheving av kontroll- og forbudsreglene avgjørende.
Komiteen merker
seg at Konkurransetilsynet i dag ikke har mulighet til å bringe
Konkurranseklagenemndas vedtak inn for domstolene. Denne muligheten
er det kun foretakene som har. Konkurransetilsynet har dermed ingen
måte å sørge for at prinsipielle spørsmål og saker av særlig viktighet
kan få en rettslig avklaring i domstolene. Det foreligger derfor
en skjevhet i håndhevingsregimet for konkurransereglene.
Komiteen viser til
at hensikten med søksmålsadgang for Konkurransetilsynet er å sørge
for at konkurransereglene kan håndheves mer effektivt enn i dag. Komiteen merker seg at søksmålskompetanse
vil sette Konkurransetilsynet bedre i stand til å oppfylle sine håndhevingsoppgaver
ved at prinsipielt viktige avgjørelser og avgjørelser som Konkurransetilsynet
mener bygger på en feil forståelse av konkurransereglene, kan få
en rettslig prøving i domstolene uten at foretakene reiser søksmål. Komiteen merker seg videre at Konkurranseklagenemnda
har overtatt det som tidligere var domstolenes oppgave i overtredelsessaker,
og at tilsynets søksmålskompetanse kun skal omfatte Konkurranseklagenemndas
vedtak i overtredelsessaker som tidligere gikk rett til behandling
i tingretten, uten noen form for klagerunde i forvaltningen. Komiteen merker seg videre at i de sakene
hvor Konkurransetilsynet har søksmålskompetanse, er det opp til
tilsynet å avgjøre om den skal anvendes. Det forutsettes imidlertid
at Konkurransetilsynet vil bruke søksmålskompetansen med varsomhet,
og videre understrekes det at innføring av søksmålskompetanse ikke
har til hensikt at Konkurransetilsynet skal reise søksmål i samtlige
saker der tilsynet ikke får medhold i Konkurranseklagenemnda.
Komiteen viser til
at å innføre slik søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet skal
sørge for at Norges EØS-rettslige forpliktelser til effektiv håndheving
av konkurranseloven og EØS-konkurranseloven ivaretas. Det vises
her til at ESA har stilt spørsmål ved om statens manglende søksmålsadgang
er i strid med det EØS-rettslige kravet til effektiv håndheving
av EØS-konkurransereglene, og at Regjeringsadvokaten mener at harmonisering
med EU- og EØS-retten tilsier at staten skal ha søksmålsadgang.
Komiteen merker
seg at høringsinstansene har vært delt i synet på lovforslaget,
men at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om at
også staten bør ha mulighet til å få prøvd vedtak fattet av uavhengige klagenemnder
i domstolene, og ikke bare den private part.
Komiteen merker
seg videre at innføring av søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet
vil gi samfunnsøkonomiske gevinster gjennom en mer effektiv håndheving
av konkurranseloven.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at proposisjonen omtaler
at Advokatforeningen, Wikborg Rein Advokatfirma AS og Forleggerforeningen
har innvendinger mot forslaget om å gi Konkurransetilsynet søksmålsadgang.
Begrunnelsen er at søksmålsadgangen vil innebære et avvik fra det
alminnelige forvaltningshierarkiet, herunder prinsippet om at et
underliggende forvaltningsorgan (førsteinstansen) er bundet av avgjørelsene
til et overordnet organ (klageinstansen). Disse
medlemmer viser også til at Virke i høringsinnspill til komiteen trekker
frem at opprettelsen av uavhengige klageorganer, der staten – og
nå Konkurransetilsynet – gis søksmålskompetanse, innebærer vesentlige
skritt i en utvikling som ikke er prinsipielt utredet og drøftet.
Virke anbefaler komiteen å vente på at
«klagesystemets organisering og utforming
vil bli grundigere utredet av Justis- og beredskapsdepartementets
lovavdeling.»
Disse medlemmer finner
at innvendingene mot forslaget bør tillegges vekt.