2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen
Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Prop. 59 L (2022–2023) om endringer
i vegtrafikkloven.
Komiteen merker
seg at de foreslåtte endringene i vegtrafikkloven § 22 a og ny § 22
c skal være med på å utnytte Tolletatens operative tilstedeværelse
for å styrke og effektivisere samfunnets innsats mot kjøring i ruspåvirket
tilstand.
Komiteen er opptatt
av at det gjennomføres tiltak som gir best mulig effekt for trafikksikkerheten.
En tilrettelegging for at kontroll- og tilsynsressursene blir utnyttet
mest mulig hensiktsmessig, vil bidra til dette. Her merker komiteen seg at det er gode erfaringer med
lignende tiltak i Sverige og Finland gjennom at tiltaket blant annet
styrker kontrollvolumet. En annen positiv erfaring er at den allmenne
kjennskapen til at det er en reell mulighet for å bli kontrollert
av Tolletaten, vil kunne ha en forebyggende effekt.
Komiteen anser forslaget
om en mindre justering av vegtrafikkloven § 17 knyttet til hensetting
av kjøretøy som en hensiktsmessig og nødvendig endring som er en
konsekvens av endrede og forenklede regler for innlevering av kjennemerke.
Komiteen merker
seg at med unntak av en anonym enkeltperson er det ingen høringsinstanser
som stiller seg negative til forslagene.
Komiteen vil presisere,
på lik linje med flere høringsinstanser, at Tolletatens myndighet
til å gjennomføre rustesting avgrenses til tilfeller der motorvogn
stanses for ordinær tollkontroll. Dette vil være tilfeller der Tolletaten
i dag må tilkalle politiet for å gjennomføre rustesting. Det må
unngås at Tolletatens nye myndighet får negative konsekvenser for
etatens øvrige kontrollvirksomhet. Tolletaten skal derfor ikke gjennomføre egne
kontroller kun rettet mot testing av ruspåvirket kjøring, dette
er politiets oppgave. Tolletatens virksomhet skal her være et supplement
til politiets kontrollvirksomhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er opptatt av trafikksikkerhet og
det viktige arbeidet med å redusere faren for å møte ruspåvirkede
sjåfører på veiene.
Flertallet vil påpeke
at forslaget om å etablere et hjemmelsgrunnlag for at Tolletaten
ved tollkontroll kan foreta foreløpig test av om fører av motorvogn
er ruspåvirket, har to åpenbare positive effekter. For det første vil
kunnskapen om at en slik mulighet for kontroll foreligger, ha en
forebyggende effekt når slik kontroll bli allment kjent. For det
andre vil lovforslaget øke kontrollvolumet, noe som igjen kan redusere
omfanget av ruspåvirket kjøring.
Flertallet merker
seg det grundige utredningsarbeidet det vises til i proposisjonen,
og registrerer at ingen høringsinstanser, ut over en anonym enkeltperson, har
stilt seg negative til forslaget.
Flertallet vil understreke
at forslaget til lovtekst gjør det enkelt å vite når Tolletaten
kan teste om fører av motorvogn er ruspåvirket. Dette sikres ved
at vilkåret for å kunne ta en foreløpig test er at motorvognen er stanset
i kontroll etter vareførselsloven.
Flertallet viser
til forslaget om endring i vegtrafikkloven knyttet til forbudet
mot hensetting av avregistrert kjøretøy. Endringsforslaget ansees
som en nødvendig og riktig justering for å få et oppdatert regelverk.