Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, leiaren Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:216 S (2022–2023) om et bærekraftig og langsiktig havbruk. Komiteen viser til fiskeri- og havministeren sitt brev av 19. april 2023 med statsråden si vurdering av forslaget. Brevet er lagt ved innstillinga. Komiteen viser til at det er halde ei skriftleg høyring, og at det har kome inn åtte høyringssvar, frå Sjømat Norge, Tekna, Dyrevernalliansen, Norges Miljøvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Avfall Norge, Preline Fishfarming System AS og ScaleAQ Group.

Komiteen viser til at Noreg eksporterte 2,9 millionar tonn sjømat til ein verdi av 151,4 mrd. kroner i 2022. Det er rekord i verdi og svarer til 40 millionar måltid kvar einaste dag – året rundt. Komiteen viser vidare til at verdien frå havbruk utgjorde 73 pst. av den totale sjømateksporten målt i verdi, dvs. 111,3 mrd. kroner. Vidare viser komiteen til at i volum utgjorde eksporten frå havbruk 45 pst. av det totale volumet, dvs. 1,3 millionar tonn. Eksportvolumet i havbruk fall med 2,5 pst., medan verdien auka med 30 pst. samanlikna med året før.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser òg til at norsk havbruk er verdsleiande, og har eit stort potensial for vidare vekst og utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, viser til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og ser det som viktig å legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer er opptatt av at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.

Flertallet merker seg at flere av forslagene som fremmes i Dokument 8:216 S (2022–2023), vil kreve en radikal omlegging av rammebetingelsene for norsk havbruksnæring.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg i 2021 satte ned et havbruksutvalg, som er videreført av regjeringen Støre med et utvidet mandat. Flertallet merker seg at utvalget blant annet skal vurdere målsettingene for tillatelsesreguleringene, helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses eksisterende og nye utfordringer. Utvalget skal også vurdere ulike tiltak for å fremme teknologiutvikling som gir mer bærekraftig vekst, herunder en ordning med miljøteknologitillatelser med definert volum, og virkemidler innenfor rammene av trafikklyssystemet. Utvalget skal levere en NOU innen utgangen av september 2023. Flertallet mener dette er et viktig arbeid, og ser det som naturlig å avvente utvalgets rapport.

Flertallet viser videre til at regjeringen blant annet jobber med en helhetlig stortingsmelding om dyrevelferd, og merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen viser til at man i den forbindelse vil se på tiltak for å bedre fiskehelse og -velferd i norsk havbruksnæring.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til fiskeri- og havministeren si vurdering av representantforslaget, kor han understrekar at dette vil vere ei radikal omlegging av norsk havbruksnæring som i svært liten grad er i tråd med formålet om føreseielege rammevilkår. Desse medlemene deler mykje av denne oppfatninga.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre viser vidare til at svært mange av dei ulike forslaga er omfatta av pågåande evalueringar, vurderingar og utgreiingar frå ulike etatar, og at dette særleg gjeld Havbruksutvalet med det mandatet og tilleggsmandatet dette har fått. Desse medlemene meiner det vil vere naturleg å avvente resultatet av desse arbeida samt sjå dei i samanheng før det blir gjort nye grep.

Desse medlemene vil her peike på at fleire av dei nemnde vurderings- og utgreiingsarbeida av ulike grunnar har blitt forseinka. Det er derfor viktig at det nå blir halde ei god framdrift, skal havbruksnæringa i Noreg ha ei god utvikling og greie å realisere det store potensialet for berekraftig vekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at statsråden i sitt brev til komiteen skriver at de foreliggende forslagene innebærer en radikal omlegging av havbruksnæringen, og at de ikke er forenelige med forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer er enig i dette og påpeker videre at forutsigbare rammebetingelser også er viktig når det gjelder utforming av skatteregimet for havbruksnæringen. Disse medlemmer viser til at det er utfordringer i havbruket med fiskehelse og miljøpåvirkning, og merker seg at fiskehelse skal omtales nærmere i dyrevelferdsmeldingen som er varslet. Disse medlemmer merker seg videre at miljøteknologiordningen lenge har vært varslet, men at regjeringen nå sier at dette skal vurderes av Havbruksutvalget og derfor først vil presenteres når utvalgets rapport kommer i september. Disse medlemmer understreker at en slik ordning er viktig for å stimulere til utvikling av miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at det er viktig å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer, men mener at det ikke nødvendigvis er Bionova som er best skikket for denne oppgaven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at havet er en matkilde for over 3 milliarder mennesker, og at havbruk er en viktig eksportnæring for Norge i dag. Likevel anerkjenner disse medlemmer at oppdrettsnæringen samtidig har vesentlige utfordringer med blant annet lakselus, rømming, dyrevelferd, ikke bærekraftig fiskefôr, avfall og forurensning.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev, hvor det vises til at all matproduksjon setter fotavtrykk i miljøet. Disse medlemmer er enig med statsråden i at menneskelig ressursutvinningsaktivitet påvirker miljøet, og det kan føre med seg både positive og negative påvirkninger. Matproduksjon finner likevel sitt opphav i et biologisk samspill og har et potensial til å ha langt mindre negativ påvirkning på miljøet enn mange andre former for ressursutvinning. Disse medlemmer mener derfor at det kan og bør stilles langt strengere bærekraftskrav til oppdrettsnæringen enn hva som gjøres per i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker å påpeke den internasjonale trenden med å stille langt strengere krav til oppdrettsnæringen. I USA har den siste tiden stater som Alaska, California, Washington og Oregon forbudt «åpne anlegg», i likhet med Canadas vedtak fra 2019 og Argentinas vedtak fra 2021. Disse medlemmer mener at krav om forurensningsfrie anlegg for utvidet produksjon og nye tillatelser vil sikre at teknologiutviklingen må gå langt raskere enn hva den har gjort til nå.

Disse medlemmer ønsker å vise til at flere aktører også i Norge krever endringer i oppdrettsnæringen. Natur og Ungdom lanserte i november 2022 en boikott av oppdrettslaks sammen med Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom, Rød Ungdom og magasinet Oppstrøms. Framtiden i våre hender og Bellona har i lang tid jobbet for endringer i innsatsfaktorene i fiskefôret. Naturvernforbundet og Greenpeace er motstandere av åpne oppdrettsanlegg.

Disse medlemmer understreker at villaksen i 2021 ble rødlistet. I 2022 undertegnet regjeringen på vegne av Norge FNs naturavtale, som forplikter til å stanse utryddelsen av arter og sikre at bruk, høsting og handel med ville arter er bærekraftig, trygg og lovlig. Disse medlemmer mener slike internasjonale forpliktelser vil og skal ha virkning på alle næringer også i Norge, og at det å ikke pålegge nye krav til næringen for å innfri disse forpliktelsene stiller internasjonale avtaler, næringer og miljøet overfor uforholdsmessig risiko. Derfor mener disse medlemmer at statsrådens henvisning i det vedlagte brevet til Innst. 361 S (2014–2015) må leses som at havbruksnæringen trenger gode rammebetingelser over tid, noe som betyr å sikre at den møter internasjonale forpliktelser og forventninger.

Det er disse medlemmers oppfatning at næringen også i Norge ønsker at det stilles klare og langsiktige krav til hva som må skje for å sikre økt bærekraft. Disse medlemmer mener at næringen kun kan vokse dersom den leverer langt bedre på bærekraft, i tråd med hva aktører som WWF mener. Det å gi tildelinger til drift basert på andre kriterier enn objektive kriterier om å skape størst verdi av tillatelsene, vil sikre at veksten i næringen skjer i tråd med det internasjonale markedets krav, noe trenden de siste årene i andre oppdrettsland viser.

Disse medlemmer viser også til at Sivilombudet i 2022 konkluderte med at Kommunal- og distriktsdepartementet gjorde feil da de i 2021 godkjente økt oppdrettsvirksomhet i to kommuner etter protester fra sivilsamfunn og lokale aktører. Departementet hadde ikke tatt tilstrekkelige miljøhensyn, konsekvensutredningene var utilstrekkelige, og ble bedt om å vurdere kommuneplanene på nytt. Disse medlemmer mener dette viser viktigheten av tydeligere krav til miljø og bærekraft tidligere i prosessene enn kun i kontroll og etterprøving av lokaliteter.

Disse medlemmer merker seg at Tekna støtter forslaget om et mer bærekraftig og langsiktig havbruk på et overordnet nivå og flere av forslagene konkret som endringer i trafikklyssystemet, bruk av slam, strengere kontroll med tillatelsene, overgang til MTU, fôrråvarer og kartlegging av natur og arter. Videre mener disse medlemmer at Teknas forslag om å forby bruken av villfanget rensefisk er et godt forslag.

Disse medlemmer viser også til at Dyrevernalliansen er positive til endringer i trafikklyssystemet og foreslår at fiskevelferd eksempelvis kan inkluderes, hvor fiskedødelighet kan brukes som en indikator. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) støtter også tiltakene i representantforslaget. NJFF viser til at trafikklyssystemet i dag tillater inntil 30 pst. dødelighet på grunn av lakselus alene før myndighetene skal vurdere om det skal settes inn tiltak. Videre vil disse medlemmer vise til Avfall Norge sin støtte til forslaget om at avfallsressursene fra oppdrettsanlegg blir utnyttet. Avfall Norge påpeker at teknologien langt på vei er på plass, men at det trengs politiske rammevilkår for å muliggjøre bruken i nødvendig omfang.

Disse medlemmer ønsker å påpeke at selv om akvakulturloven har krav om etablering, drift og avvikling som er «miljømessig forsvarlig», skjer likevel uforsvarlig miljømessig aktivitet i havbruksnæringen altfor ofte. Hvert år siden 2001 har Fiskeridirektoratet mottatt rapporter fra oppdrettsselskaper om opptil flere hundre tusen rømte laks. Rømming av laks med lakselus til norske fjordområder fører til massedød av laksesmolt, sjørøye og sjøørret i fjordene.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av at det er vanskelig å innføre krav om umiddelbar nedskalering i lokaliteter grunnet frykt for unødvendig slakt av fisk og destruksjon av smolt/settefisk. Disse medlemmer mener statsråden her leser forslaget i en ekstrem forstand. Det er mulig å starte umiddelbar nedskalering av en produksjon som per i dag har intensjoner om vekst, uten at det fører med seg unødvendig slakt. Disse medlemmer påpeker at tidfestede planer om nedskalering på en måte som skåner dyrevelferd og natur er fullt mulig i forslaget slik det foreligger.

Disse medlemmer ønsker videre å vise til at statsråden peker på at det i dag ikke finnes teknologi som gir anlegg uten utslipp. Det finnes likevel anlegg som har langt mindre utslipp. Disse medlemmer viser til Miljødirektoratet, som på sine nettsider skriver:

«Fiskeoppdrett er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler langs kysten.»

Videre viser Miljødirektoratet til at selv som det er gjort forsøk på å redusere utslipp i havbruksnæringen, så har økt produksjon ført til økte utslipp.

Videre vil disse medlemmer dermed understreke at Miljødirektoratet sin egen empiri taler for at akvakulturloven § 6 første ledd bokstav a og akvakulturdriftforskriften § 5 første ledd ikke er tilstrekkelige for å sikre den miljømessige etableringen, driften og avviklingen som i dag er forventet. Disse medlemmer mener dagens krav i tildeling av tillatelser eller i tilsyn med eksisterende lokaliteter ikke er tilstrekkelig for å få bukt med utslippsproblemet i næringen. Disse medlemmer mener det må være mulig å kreve at vekst i næringen må knyttes til forventninger om nullutslipp, og at et krav om vekst som knyttes til nullutslipp, vil føre til innovasjon i næringen som ikke finnes i dag.

Disse medlemmer viser til budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og opprettelsen av Bionova som en ordning for også å sikre bærekraftige hav. Disse medlemmer mener statsrådens bekymring for kostnadene knyttet til at næringen skal samle opp slam for videreutvikling, vil løses ved støtte til oppsamlingsprosjekter via Bionova.

Disse medlemmer viser til at Askvoll kommune i mars 2023 stemte mot å tillate et nytt torskeoppdrettsanlegg, i stor grad på grunn av bekymring for livet i fjorden. Saken er nå videresendt til Vestland fylkeskommune, hvor saksbehandler påpeker at vedkommende ikke «husker sist» en kommune sa nei til et oppdrettsanlegg. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for å gjøre endringer i kravene til oppdrettsnæringen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge om trafikklyssystemet i havbruk slik at prisen på tillatelser senkes for de aktørene som leverer på krav om null lus, null rømming, null eggutslipp og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon.»

«Stortinget ber regjeringen justere trafikklyssystemet i havbruk, slik at rødt lys i et område gir krav om umiddelbar nedskalering av produksjon, uten unntak.»

«Stortinget ber regjeringen uten unntak fryse produksjonen i områder som får gult lys i henhold til trafikklyssystemet for havbruk, til nye miljøkrav innfris og nye konsekvensutredninger er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen føre strengere kontroll med oppfyllelse av tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø, slik at tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø kan trekkes tilbake dersom miljøkravene i trafikklyssystemet for havbruk brytes.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle nye tillatelser fra nå kun tildeles forurensningsfrie oppdrettsanlegg, som lukkede anlegg.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle nye tillatelser skal gå til oppdrettsanlegg som nyttiggjør seg slammet fra anlegget.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til eksisterende oppdrettsanlegg om bærekraftig oppsamling av slam for bruk til biogass og fosforgjødsel.»

«Stortinget ber regjeringen innen 2024 utforme en plan for hvordan alt slam fra oppdrettsanlegg skal samles opp og i en så stor grad som mulig nyttiggjøres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle oppdrettsaktivitet i nasjonale laksefjorder, hvor aktører som må flytte, får forrang på nye lokaliteter utenfor laksefjordene.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige forskriftsendringer for å gjennomføre en overgang fra maksimalt tillatt biomasse (MTB) til maksimalt tillatt utsett (MTU) for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjennomføres naturtypekartlegging og kartlegging av rødlistearter ved alle nye akvakulturlokaliteter.»

«Stortinget ber regjeringen heretter kun gi tidsbegrensede konsesjoner for all form for havbruk, med en ramme på maksimalt 20 år.»

«Stortinget ber regjeringen stanse nye tillatelser til torskeoppdrett og fryse all produksjon inntil konsekvenser for kysttorsken er nøye utredet.»

«Stortinget ber regjeringen forby bruken av villfanget rensefisk innen 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for Stortinget for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer som ikke har en negativ effekt på miljøet til fiskeoppdrett.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Fiskehelserapporten 2022, som slår fast at 56,7 millioner oppdrettslaks døde i sjøfasen i 2022. Det er det høyeste antallet som noen gang er rapportert. Gjennomsnittlig dødelighet i næringen var på 16,1 pst. Dødeligheten har vært stabilt høy over lang tid, og det er få tegn til at havbruksnæringen er på sporet av en løsning på dette problemet. Den grunnleggende årsaken er at laksenæringen drives i åpne merder i det naturlige miljøet til villaks og dens naturlige parasitt, lakselus. Når antall vertsdyr (laks) økes voldsomt, vil parasitten respondere tilsvarende, og næringen tvinges til stadig nye og mer inngripende avlusingsmetoder ettersom lusa blir resistent mot gamle metoder. Det er denne behandlingen som dreper og kommer til å fortsette å drepe laksen så lenge lus slipper til. En dødelighet på dette nivået hos alle andre husdyr enn oppdrettsfisk ville blitt ansett som en uakseptabel dyrevelferdskatastrofe.

Disse medlemmer viser til at lusebehandling er blant de viktigste dødsårsakene hos oppdrettslaks i sjøfasen. Dødelighet er dermed en indikator for flere av havbruksnæringens miljø- og dyrevelferdsproblemer. Disse medlemmer mener derfor at dødelighet for oppdrettsfisk bør være en sentral del av vurderingen i trafikklyssystemet. I dag er det kun dødeligheten av vill laksesmolt på grunn av lakselus som er miljøindikatoren for produksjonsområdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å innføre en grunnrenteskatt på havbruk. Disse medlemmer støtter å innføre en slik grunnrenteskatt, men mener skatteomleggingen som regjeringen legger opp til, også kan være et effektivt virkemiddel for å stimulere havbruksnæringen til å løse miljø- og dyrevelferdsproblemene som forslagsstillerne tar opp.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt brev til næringskomiteen datert 19. april 2023 skriver:

«Å kreve en radikal omlegging av norsk havbruksnæring, slik representantenes forslag vil kreve, er i svært liten grad i tråd med formålet om forutsigbare rammevilkår.»

Disse medlemmer minner om at havbruksnæringen har enorme uløste miljø- og dyrevelferdsproblemer. Det er langt på vei dagens «forutsigbare rammevilkår» som har ført havbruksnæringen ut i uføret den er i nå. Skal havbruksnæringen fortsette å være en viktig næring for Norge i årene som kommer, må den operere på en måte som ikke bidrar til å ødelegge økosystemene den er avhengig av. Disse medlemmer ser med bekymring på at statsråden motsetter seg virkningsfulle tiltak for å stanse dagens vedvarende og uakseptabelt store miljøskader. Disse medlemmer mener det åpenbart må være riktig å endre rammevilkårene for havbruksnæringen for å sikre miljø- og dyrevelferdshensyn på en bedre måte enn i dag.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at slam fra oppdrettsanlegg bør samles opp, og støtter forslaget om at regjeringen bør stille krav om at alle nye tillatelser skal gå til oppdrettsanlegg som nyttiggjør seg slammet fra anlegget. Fiskeslam kan være en ressurs for produksjon av biogass, jordforbedringsmiddel, gjødsel og mat til insekter som kan inngå i fôrproduksjon. Teknologi og bedrifter som kan utnytte dette råstoffet, eksisterer i dag. Det er mulig å utvikle nye verdikjeder hvis tilgangen økes. Disse medlemmer viser til forslagene i Dokument 8:189 S (2022–2023) om å be regjeringen:

«utrede og innføre en ordning som påbyr eller sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn, resirkuleres og kommer i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024»,

«utrede og innføre et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel», og

«utrede og etablere en ordning som premierer bønder for bruk av gjødsel basert på resirkulerte råvarer.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at fiskeslam er godt egnet til biogassproduksjon. I Innst. 312 S (2022–2023), jf. Dokument 8:188 S (2022–2023), foreslo et mindretall bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti å be regjeringen

«gi Enova og/eller Bionova mandat og ressurser til å støtte oppskalering av biogassproduksjonen i Norge til 10 TWh innen 2035».

I samme innstilling foreslo en samlet komité å be regjeringen om å

«legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter biogass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, om å etablere et investeringstilskudd til oppdrettere som vil gå over til lukkede anlegg eller teknologi med tilsvarende miljøstandard.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere dødelighet i sjøfasen i trafikklyssystemet for havbruk. Grensen for å kvalifisere til grønt lys bør settes til maksimalt 10 pst.»