Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og
Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore
Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti,
Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid
Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det
er viktig med en god barnehagedekning over hele landet og forutsigbare
rammevilkår som muliggjør dette.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener at eiendommene som barnehager drives
i, er blitt attraktive investeringsobjekt for finansielle aktører,
og at regjeringen bør fryse alle transaksjoner som innebærer at
eierskap til eiendom i barnehagesektoren endres, inntil den varslede
helhetlige gjennomgangen av barnehageloven er vedtatt og trådt i
kraft.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner forslagsstillernes
bekymring og er enig i at barnehageloven har for svak regulering
av husleie, noe som kan gi insentiver til å drive leiekostnadene
i barnehagene opp. Disse medlemmer mener
at barnehager ikke skal være et investeringsobjekt for kommersielle
interesser. Disse medlemmer viser til
at det å fryse alle eiendomstransaksjoner fram til ny barnehagelov
er vedtatt, slik forslagsstillerne foreslår, vil være en sterk inngripen
i de private barnehagenes råderett over egen eiendom, som må ha
tydelig hjemmel i lov. Et slikt forslag må utredes, sendes på høring
og behandles av Stortinget på vanlig måte. Som statsråden poengterer
i sin uttalelse til komiteen, må en slik utredning inneholde en
vurdering opp mot Grunnlovens bestemmelser om tilbakevirkende kraft
og eiendomsrett, EØS-regelverket og Den europeiske menneskerettskonvensjon
tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (EMK P1-1) om beskyttelse av eiendom.
Disse medlemmer viser
til uttalelsen fra statsråden, der statsråden opplyser at salg av
barnehageeiendom følger privatrettslige regler og ikke er søknadspliktig.
Og videre:
«Verken stat eller kommune har derfor
søknader om salg inne til behandling som kan stilles i bero. Det
er heller ikke i igangsatt noe lovarbeid om forbud mot salg av barnehageeiendom.»
Disse medlemmer støtter
derfor ikke representantforslaget, men viser for øvrig til den varslede
gjennomgangen av regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det
i 2003 ble inngått et barnehageforlik, der staten inviterte private
og ideelle til å være med på en dugnad for å sikre et felles mål
om at alle barn skulle få en barnehageplass. Disse
medlemmer peker på at med barnehageforliket fikk mange barn
den trygge rammen barnehagen er i hverdagen, og svært mange voksne,
trolig flest kvinner, fikk større muligheter til å delta i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at det i dag
er en velfungerende barnehagesektor i Norge. Det er stort mangfold,
valgfrihet, høy kvalitet og stor tilfredshet blant barn og foreldre.
For disse medlemmer er
det viktigste at barna har det bra i barnehagen, ikke hvem som eier
den. Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan
utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek,
er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til. Gode barnehager
med kompetente ansatte er en verdifull investering, både for samfunnet
og for den enkelte.
Den kampen som foregår nå, er en ideologisk
kamp som barna taper på, og som reduserer folks valgfrihet. Disse medlemmer er tydelige på at private
barnehager skal være en del av løsningen også i framtiden.
Disse medlemmer viser
til høringsuttalelsen fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
som
«ber Stortinget konsentrere sitt arbeid
om å få på plass et likeverdig, bærekraftig og forutsigbart finansieringssystem
for private barnehager, som for fremtiden sikrer kvalitetsutvikling
og stort mangfold i tilbudet til barna.»
Disse medlemmer er
enige i at Stortingets viktigste oppgave i barnehagepolitikken er
å sikre et mangfoldig og godt tilbud med høy kvalitet til barna,
uavhengig av om barnehagen er kommunal, privat eller ideell.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å oppklare det
som later til å være en forvirring om barnehage og barnehageeiendom
på borgerlig side. Hele utgangspunktet for problembeskrivelsen er
at disse to enhetene, barnehage og eiendom, reguleres ulikt. I sin
tur betyr dette at det i et økende antall tilfeller ikke kan settes
noe likhetstegn mellom eierne av barnehagen og eierne av barnehageeiendommen. Disse medlemmer tillater seg å sitere sittende
regjering:
«manglende regulering av de økonomiske
sidene av eiendomsdriften gir insentiver til konsolideringer som handler
om optimale tilpasninger for eiere av næringseiendom, i stedet for
å øke kvaliteten i barnehagene.»
Disse medlemmer ser
på dette som en dekkende beskrivelse av problemet.
Disse medlemmer vil
videre henvise til at et lignende forslag ble fremmet av Storberget-utvalget
i rapporten «Du er henta!» fra 2021. Utvalget ble nedsatt av forrige
regjering. Forslaget knytter seg til mulig innføring av kommunal
forkjøpsrett:
«I perioden fra rapporten blir fremlagt
og frem til endelig vedtak bør det innarbeides et forbud mot salg av
barnehageeiendommer inntil denne lovendringen om forkjøpsrett er
på plass.»
Dette er begrunnet i reaksjonen som disse medlemmer må anta oppstår i markedet
av barnehagebyggeiere idet det varsles reguleringer som begrenser deres
mulighet til å hente ut profitt.
De siste årene har man vært vitne til en utvikling
der mange barnehageeiere først har skilt ut eiendommene i et eget
selskap, og så betalt husleie til det utfisjonerte eiendomsselskapet.
Notatet «Private barnehager – ikke en og samme ting» (Udir 2023)
påpeker at leiekostnadene i slike selskaper i gjennomsnitt er høyere
enn i andre barnehager, at det ofte er denne omstruktureringen som
fører med seg de forhøyede husleiene, og at eierne slik kan realisere
verdier.
Disse medlemmer viser
til at noen eiere har gått enda et skritt videre og solgt eiendommene
til tredjemenn, typisk investeringsfond av ulik art. Samhällsbygnadsbolaget
(SBB) kjøpte for eksempel eiendommer fra Læringsverkstedet for 4,25
mrd. kroner. Eiendommene er solgt med en langvarig leieavtale hvoretter
barnehagen plikter å betale husleie, og salgssummen er direkte knyttet
til nivået på den avtalte husleien.
Forslagsstillerne viser til at Velferdstjenesteutvalget vurderte
om slike salg kunne være rettsstridige. Dette så man sist i stort
omfang ved salget av 142 Trygge Barnehager-bygg i 2020 og 138 Læringsverkstedet-bygg
i 2021. Eiendommene ble solgt til det svenske Samhällsbygnadsbolaget
(SBB) med leiekontrakter med henholdsvis 25 og 35 års avtaletid.
Avtalene medførte samtidig til dels svært høye økninger i husleiene
for de enkelte barnehagene. I gjennomsnitt økte leiene i Læringsverkstedets
barnehager med nær tre ganger reduksjonen salget ga i avskrivningene
da selskapet solgte de 138 barnehagebyggene (Telemarksforsking 2022).
Forslagsstillerne viser videre til den nyeste
dokumentasjonen i Telemarksforskings rapport «Kostnader i barnehagene
2021» (2023). Der slås det fast at den anslåtte verdien av eiendommer
i barnehagesektoren er betydelig større enn verdien av barnehageselskapene selv,
og at
«Dersom en barnehageeier ønsker å realisere
verdier i virksomheten, er det mer økonomisk rasjonelt å fisjonere
ut og selge eiendom, men fortsette å drive barnehage, enn å selge
hele barnehagevirksomheten.» (Telemarksforsking 2023)
Disse medlemmer ønsker
nok en gang å understreke sitt syn om at barnehageeiendom ikke kan
politisk sidestilles med annen næringseiendom, fordi den er subsidiert
av fellesskapets skattepenger i mange ledd. Det er skattebetalernes
penger som finansierer Husbanken, der aktørene fikk rett til lån
på subsidierte lånevilkår, som betaler for kapital- og driftstilskudd
som fortløpende gis av kommunene.
Disse medlemmer viser
til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen raskt
fryse alle transaksjoner som innebærer at eierskap til eiendom i
barnehagesektoren endres, inntil den varslede helhetlige gjennomgangen
av barnehageloven er vedtatt og trådt i kraft, og komme tilbake
til Stortinget med forslag om nødvendig.»