1.1 Sammendrag fra Meld. St. 17 (2022–2023)
Statens pensjonsfond eies av staten og består
av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge
(SPN). Formålet med fondet er fastsatt i lov om Statens pensjonsfond:
Sparingen skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens
pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn ved anvendelsen av
statens petroleumsinntekter, slik at petroleumsformuen kommer både
dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet for investeringene
i Statens pensjonsfond er å oppnå høyest mulig avkastning med en
akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.
Et klart finansielt mål og en langsiktig og ansvarlig forvaltning
legger til rette for at fondet kan komme både dagens og fremtidige
generasjoner til gode.
Finansdepartementet er gitt det overordnede
ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond og fastsetter
investeringsstrategien og øvrige rammer for fondet. Viktige veivalg
forankres i Stortinget før endringer iverksettes. Norges Bank og
Folketrygdfondet gjennomfører den operative forvaltningen av henholdsvis
SPU og SPN etter forvaltningsmandater fastsatt av departementet.
Norges Bank og Folketrygdfondet foretar enkeltinvesteringer
og utøver eierrettigheter i selskapene fondene er investert i, uavhengig
av departementet. Dette gir en klar rolledeling som bidrar til å
tydeliggjøre ansvar. Styringsstrukturen sørger for at overordnede
beslutninger om avkastning, risiko og rammene for den ansvarlige
forvaltningen forankres hos fondets eiere. Samtidig er det lagt
vekt på at det må være tilstrekkelig delegering av oppgaver til
at løpende beslutninger i forvaltningen tas nær markedene fondene
investeres i.
Det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen
innenfor rammene som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget.
Åpenhet og bred forankring bidrar til at risikoen som tas, er forstått
og akseptert av fondets eier. Det støtter opp om evnen til over tid
å holde fast ved den valgte investeringsstrategien, også i perioder
med betydelige markedsfall.
Markedsverdien av investeringene i Statens pensjonsfond
varierer med utviklingen i finansmarkedene. I årene vi har bak oss,
har SPU steget markant i verdi, og avkastningen har vært høyere
enn det vi kan forvente på lang sikt. Store statlige inntekter fra
petroleumsvirksomheten har bidratt til at fondsverdien har steget
selv i år med kraftige markedsfall. Dette var også tilfellet i 2022.
I tillegg bidro en svakere krone isolert sett til en høyere fondsverdi
i 2022 målt i kroner. Mens avkastningen var på -14,1 pst., tilsvarende
-1 637 mrd. kroner, bidro inntektene fra petroleumsvirksomheten
og den svekkede kronekursen til at verdien av fondet alt i alt steg
med 89 mrd. kroner gjennom fjoråret. I årene fremover må vi imidlertid
være forberedt på at fondsverdien ikke vil stige i samme takt som
den har gjort så langt, og på at fondet vil kunne falle i verdi.
Rammene for forvaltningen av Statens pensjonsfond
er fastsatt av politiske myndigheter, men fondet er ikke et politisk
virkemiddel. Fondets finansielle formål styrker evnen til å finansiere
offentlig utgifter. Over tid er SPU blitt en stadig viktigere kilde
til slik finansiering. Om lag 20 pst. av statsbudsjettet er de siste
årene blitt finansiert av SPU, og enda mer i 2020 og 2021 som følge av
ekstraordinære tiltak under koronapandemien.
Gjennom handlingsregelen legges det opp til
at det årlige uttaket fra SPU over tid skal tilsvare den forventede
realavkastningen av fondskapitalen, anslått til 3 pst. Samtidig
legges det vekt på at bruken i det enkelte år skal tilpasses den
økonomiske situasjonen. Det innebærer at det i perioder med økonomisk
oppgang bør brukes mindre enn den forventede realavkastningen, men
også at det kan brukes mer i dårlige tider. Vedvarende høye budsjettunderskudd
vil imidlertid svekke bærekraften i statsfinansene på lengre sikt.
En sterk vekst i verdien av SPU har de to siste
tiårene gitt rom for en vesentlig økning i bruken av fondsmidler.
I takt med at en stadig større del av den norske velferdsstaten
finansieres med overføringer fra fondet, er offentlige finanser
blitt mer sårbare for svingninger i de internasjonale finansmarkedene.