Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova), lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) og lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven).

Utgangspunktet for lagmannsrettens sammensetning i sivile saker er domstolloven § 12. Supplerende regler finnes i jordskiftelova § 8-7 og i skjønnsprosessloven § 34. Hovedregelen er at retten settes sammen med tre dommere. I hvilke saker en jordskiftelagdommer kan være en av dommerne i retten, eventuelt være den eneste dommeren ved lagmannsrettens behandling, avhenger av hva slags type sak det er, og om saken har vært behandlet i jordskifteretten eller tingretten i første instans.

Forslagene gjelder i første rekke jordskiftelagdommernes deltakelse ved lagmannsrettens behandling av avgjørelser som er tatt i hhv. jordskifteretten og tingretten. Departementets forslag er at reglene om lagmannsrettens sammensetning ved behandling av anke over avgjørelser avgjort av jordskifteretten samles i jordskiftelova § 8-7. Departementet foreslår videre at domstolloven § 12 annet ledd endres slik at jordskiftelagdommeren kan delta ved behandling av anke over avgjørelser fra tingretten hvis anken har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø. Ut over dette foreslår departementet at skjønnsprosessloven § 34 tilføyes et nytt annet ledd slik at jordskiftelagdommerens rolle ved overskjønn reguleres fullt ut i bestemmelsen.

Formålet med forslagene er å gjøre reglene om jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten tydeligere enn i dag. Forslagene til endringer i domstolloven og skjønnsprosessloven fører også til at jordskiftelagdommeren kan delta i behandlingen ved noen flere saker enn slik reglene er tolket i dag. Utvidelsene i domstolloven og skjønnsprosessloven legger til rette for at den ressursen jordskiftelagdommerne representerer, kan utnyttes mer effektivt enn i dag.

Departementet foreslår dessuten å rette noen feil i lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova), lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven), lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene (statsallmenningsloven), lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) og lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (grensereinbeiteloven).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 87 L (2022–2023), som omhandler endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås flere endringer som i første rekke gjelder jordskiftelagdommernes deltakelse ved lagmannsrettens behandling av avgjørelser som er tatt i hhv. jordskifteretten og tingretten. Proposisjonen bygger på en rapport Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet mottok fra Domstoladministrasjonen 11. januar 2021 om å endre jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven. Domstoladministrasjonens rapport bygger på at det er behov for å endre gjeldende regler. Behovet for endringer ble begrunnet med at Høyesterett gjennom flere avgjørelser har begrenset muligheten til å sette rett med jordskiftelagdommer ved anke over sak fra tingrett og ved overskjønn.

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen og departementet legger til grunn at dette har skapt uklarhet om hvilke saker jordskiftelagdommerne kan delta i. Det har også gitt seg utslag i at antallet saker hvor jordskiftelagdommeren deltok, ble redusert med omtrent 30 pst. i perioden fra 2020 til 2022.

Komiteen viser til at forslagene har vært på høring, hvor bl.a. samtlige lagmannsretter, Høyesterett og flere jordskifteretter har uttalt seg. Det var under høringen bred enighet om at det var behov for en endring av regelverket med bakgrunn i den usikkerhet som er skapt i kjølvannet av Høyesteretts uttalelser.

Komiteen viser videre til at det i Prop. 87 L (2022–2023) også fremmes forslag til rettelser i jordskiftelova, reindriftsloven, statsallmenningsloven, fjellova og grensereinbeiteloven. Det foreslås å oppheve henvisninger som viser til opphevede bestemmelser i andre lover, å rette feil navn bl.a. på fylker og retting av stavefeil. I tillegg foreslås det at uttrykket bruksrett reverseres til virkesrett i statsallmenningsloven § 2-4 første ledd første punktum. Dette er endringer som kun er av teknisk art, og som gjøres for å rette opp i inkurier. Komiteen har ingen merknader til disse endringene og støtter forslagene.

Komiteen er enig med departementet i at det er behov for å utvide muligheten til å sette rett med jordskiftelagdommer. Gitt de siste års reduksjon i saker hvor jordskiftelagdommerne deltar, er det behov for endringer i lovverket, slik at bruken av jordskiftelagdommere igjen blir slik det var tenkt ved innføringen av ny jordskiftelov i 2013.

Komiteen vil presisere at endringene ikke tar sikte på å endre den generelle dommersammensetningen i sivile saker for lagmannsretten.

Komiteen viser videre til at et av formålene med endringen er å tydeliggjøre og forenkle regelverket for når det er mulighet for å sette rett med jordskiftelagdommer. Komiteen er enig med departementet i at dagens regler er uklare og skaper unødvendig merarbeid. Det er derfor behov for å endre lovene slik at uklarhetene enten fjernes eller reduseres betydelig sammenlignet med situasjonen i dag.

Komiteen har merket seg at enkelte høringsinstanser er kritiske til jordskiftelagdommernes juridiske kompetanse. Til dette må det bemerkes at begge dommerbakgrunnene hviler på en solid kunnskapsbase, og at utnevnelsesprosessene er de samme uavhengig av dommerbakgrunn. Jordskiftelagdommerne har spesiell kompetanse knyttet til saker som omhandler fast eiendom, mens en juridisk dommer på den andre siden kan ha en bredere overordnet formell kompetanse knyttet til materiell jus. Komiteen mener de to dommerbakgrunnene er velegnet til å komplementere hverandre i de aktuelle sakene.

Komiteen viser til Agder lagmannsrett sin høringsuttalelse, hvor det framgår at deres erfaring, etter å ha gjennomført saker med konstituerte jordskiftelagdommere fra alle de andre lagmannsrettene de siste årene, er utelukkende positiv. Agder lagmannsrett beskriver jordskiftelagdommerne som verdifulle ressurser og en viktig tilvekst til dommerkollegiet i lagmannsretten.

Det er derfor etter komiteens syn en styrke for lagmannsretten at jordskiftedommerne kan delta i behandlingen av slike saker. Med de foreslåtte lovendringene vil førstelagmannens rolle ved tildeling av en sak bli den samme for juridiske dommere og jordskiftelagdommere. Komiteen har tillit til at førstelagmennene gjør gode vurderinger av hvilken dommerkompetanse som kreves i hver enkelt sak.

De foreslåtte lovendringene vil etter komiteens syn styrke rettssikkerheten og bidra til mer effektiv avvikling av saker for lagmannsretten. Komiteen støtter derfor proposisjonen.