Sammendrag

I proposisjonen foreslår Barne- og familiedepartementet å unnta pengespill fra angrerettloven.

Formålet med å la angrerettlovens virkeområde også omfatte pengespill var å øke forbrukerbeskyttelsen for dem som tipper, kjøper lottokuponger eller deltar i andre pengespill, først og fremst over internett. I ettertid har dette vist seg å være en uheldig løsning som er vanskelig å praktisere. Etter departementets mening er pengespillovgivningen og ansvarlighetstiltakene som Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er underlagt om markedsføring, tapsgrenser, analyseverktøy, pause og utestengning av spill mv., mer hensiktsmessige tiltak for å sikre forbrukervern enn reglene i angrerettloven.

Proposisjonen inneholder også forslag om å rette opp inkurier i angrerettlovens bestemmelse om virkeområde.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Prop. 53 L (2022–2023), som omhandler endringer i angrerettloven (pengespill). I proposisjonen foreslås det at avtaler om pengespill unntas fra virkeområdet til angrerettloven. Forslaget innebærer unntak fra reglene både om opplysningsplikt og om angrerett.

Komiteen har mottatt to skriftlige høringsinnspill i saken, det ene fra Norsk Tipping og det andre fra Norsk Rikstoto. Komiteen merker seg at høringsinstansene er positive til regjeringens forslag til lovendring. Høringsinstansene skriver i sine innspill at angrerett i forbindelse med deres pengespill i praksis ikke har fungert, og at de derfor ser det som hensiktsmessig at pengespill unntas fra denne loven.

Komiteen merker seg at Barne- og familiedepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet sendte forslaget til endringer i angrerettloven på høring til et stort antall høringsinstanser i september 2022.

Komiteen viser til at det legges til grunn at pengespill er en tjenesteavtale som innebærer at angreretten går tapt etter at pengespillet er gjennomført. Dette innebærer at forbrukeren ikke kan få pengene tilbake etter at trekning er foretatt, loddet er skrapt eller hesteløpet er avholdt.

Komiteen viser til at pengespilloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, har som hovedformål å begrense uheldig spilleadferd, og at enerettstilbyderne derfor er underlagt strenge reguleringer av hvordan deres spill skal selges og gjennomføres. Mange av spillene som tilbys over internett, karakteriseres av mange små transaksjoner og kjøp innenfor et kortere tidsrom. Dersom Norsk Tipping og Rikstoto skal følge kravene i angrerettloven når det gjelder opplysningsplikten, vil det gjøre spillene mindre brukervennlige og attraktive og kunne føre til at flere spillere trekkes mot spill fra selskaper som ikke har tillatelse til å tilby pengespill i Norge.

Komiteen viser videre til at angrerett i praksis ikke anses mulig å gjennomføre for instaspill, og at det er særlige utfordringer med angrerett ved oddsspill og der spillere leverer flerukerskuponger og spiller i andelslag.

Komiteen merker seg at for de internasjonale lotterispillene som Vikinglotto og Eurojackpot deles informasjonen med de øvrige deltagerlandene som ikke har angrerett for pengespill. Lotteritilsynet har også undersøkt med en rekke tilsynsmyndigheter i Europa og har fått tilbakemelding fra samtlige om at pengespill er unntatt fra reglene om angrerett.

Komiteen viser til at det i proposisjonen også foreslås ytterligere endringer i § 2 om lovens virkeområde som følge av endringer i forsikringsavtaleloven og vedtagelse av ny finansavtalelov. Disse endringene medførte utilsiktede endringer i § 2 om lovens virkeområde, og departementet foreslår at denne inkurien rettes i denne sammenheng.

Komiteen støtter lovforslaget i proposisjonen.