Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn
Vereide og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Prop. 48 LS (2022–2023) Endringer i arbeidsmiljøloven
(trakassering) og samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr.
190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet av 21. juni
2019.
En tydelig arbeidsmiljølov der man lovfester
rettspraksis om trakassering, også når det gjelder seksuell trakassering,
er viktig. At definisjonene som blir tatt med i endringen av § 4-3,
er de samme som i likestillings- og diskrimineringsloven, gir en
helhetlig definisjon av seksuell trakassering.
Seksuell trakassering er en alvorlig og omfattende samfunnsutfordring.
Til tross for metoo, lovforbud mot seksuell trakassering og et nytt
lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering ser det ikke
ut til at omfanget av seksuell trakassering reduseres. Seksuell
trakassering er ikke bare en stor samfunnsutfordring, men også et
alvorlig arbeidsmiljøproblem. På arbeidsplassen kan seksuell trakassering
skje både fra medarbeidere, ledere og andre man er i kontakt med
gjennom arbeidet. Komiteen mener derfor
det er viktig å sikre mer åpenhet og å bevisstgjøre arbeidsgivere
og arbeidstakere om at seksuell trakassering ikke skal forekomme
på arbeidsplassen.
Vold og trakassering på arbeidsplassen er uakseptabelt
og uforenlig med anstendig arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tilrår derfor Stortinget
å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering
i arbeidslivet.
Komiteen viser
for øvrig til sine merknader i forbindelse med forslag til endringer
i arbeidsmiljøloven (trakassering), jf. Innst. 353 L (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Prop. 48 LS (2022–2023) Endringer
i arbeidsmiljøloven (trakassering) og samtykke til ratifikasjon
av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering
i arbeidslivet av 21. juni 2019 og er enige i lovendringene.
Disse medlemmer viser
til endringene i ansvarsområdet til verneombudet.
Disse medlemmer sier
seg enig i bekymringen og innspillet fra Norges Lastebileier-Forbund
og legger til grunn at denne lovendringen ikke øker dagens minimumskrav
om 40 timer opplæring for verneombudet.
Norge har en god arbeidsmiljølov, og med disse endringene
vil den bli enda bedre. Disse medlemmer er
derfor skeptiske til at ILO-konvensjon nr. 190 skal signeres, da
konvensjonens innhold allerede er gjeldende rett i Norge.
Disse medlemmer støtter
derfor ikke ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190, men er for endringene
i arbeidsmiljøloven §§ 4-3 og 6-2.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at representanter
fra Sosialistisk Venstreparti tidligere har fremmet Representantforslag 137
S (2020–2021) om å tydeliggjøre forbud mot seksuell trakassering
i arbeidsmiljøloven, jf. Stortingets behandling av Innst. 364 S
(2020–2021). Dette medlem viser til
at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet fremmet
forslag om endringer i arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgivers ansvar
for å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen
fremgår tydeligere av arbeidsmiljøloven § 4-3, samt at det henvises
til likestillings- og diskrimineringsloven i samme paragraf. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen
i Prop. 48 LS (2022–2023) foreslår en presisering vernet mot trakassering
i arbeidsmiljøloven som også innebærer et vern mot seksuell trakassering,
og at det inntas definisjoner av trakassering og seksuell trakassering
i arbeidsmiljøloven som tilsvarer definisjonene som er inntatt i
likestillings- og diskrimineringsloven.
Dette medlem viser
videre til skriftlig innspill fra Akademikerne:
«Som vi påpekte i vårt høringssvar er
det uheldig at det ikke tydeliggjøres bedre at rettighetsinformasjon har
en kostnadsside. Dette gjelder ikke bare Arbeidstilsynets arbeid,
men også arbeidet til Likestillings- og diskrimineringsombudet og
Diskrimineringsnemnda. Siden forslagene til endringer først og fremst
er en tydeliggjøring og presisering av gjeldede rett, antar departementet
at ytterligere opplysninger om regelverket vil kunne gjøre det lettere
for arbeidstaker å vurdere om vedkommende har blitt utsatt for trakassering
eller seksuell trakassering på arbeidsplassen. Vi deler denne vurderingen.
Et spørsmål er om en konsekvens av dette kan bli en økning i antall
saker om trakassering til Diskrimineringsnemnda. Det er allerede
for lang saksbehandlingstid i nemnda, og Akademikerne kan ikke se
at proposisjonen berører hvordan en eventuell økning i saksmengde
påvirker Diskrimineringsnemnda økonomisk og administrativt. Med
utgangspunkt i de konsekvenser proposisjonen selv beskriver at trakassering
i arbeidslivet kan få for ansatte, mener Akademikerne at det er svært
uheldig om saksbehandlingstiden hos nemnda vedvarer å være lang.»
Dette medlem mener
det er viktig at departementet påser at Arbeidstilsynet, Likestillings-
og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda har tilstrekkelige
ressurser økonomisk og administrativt til å kunne følge opp endringene
foreslått i Prop. 48 LS (2022–2023), i tillegg til å følge med på
utviklingen i saksbehandlingstiden i Diskrimineringsnemnda.