Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til årsrapporten for 2022 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen kompensasjonsordning for urett som er påført en person i tilfeller der det offentlige er å klandre. Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har rettslig krav på rettferdsvederlag. Det er heller ikke klageadgang til Stortinget på avslag fra utvalget.

Komiteen vil påpeke at ordningen er ment å innebære en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon i saker hvor det er begått urett fra det offentlige, og hvor det ikke er mulighet for å få dekning på annen måte.

Komiteen viser til at det i 2022 ble utbetalt 29,1 mill. kroner i rettferdsvederlag. Dette er en økning fra året før.

Komiteen merker seg også at samarbeidet mellom utvalget og forberedende instanser beskrives som godt.

Videre merker komiteen seg at saksbehandlingen i løpet av 2022 har blitt heldigitalisert. Dette er et positivt bidrag til en sikrere og mer effektiv saksavvikling.

Komiteen mener det er viktig at de som bør få erstatning, kjenner til ordningen. Digitalisering av søknadsprosessen og andre tiltak iverksatt av utvalget for å gjøre ordningen kjent, har bidratt til en god utvikling og økt saksinngang. I tillegg merker komiteen seg tiltakene for å redusere saksbehandlingstiden, som skal følges opp i 2023.

Komiteen ser frem til å bli orientert om den videre utviklingen med hensyn til hvor mange som søker om rettferdsvederlag, og om utviklingen i saksbehandlingstiden som følge av de tiltak som iverksettes.