Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til årsrapporten for 2022 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag.
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen kompensasjonsordning
for urett som er påført en person i tilfeller der det offentlige
er å klandre. Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har
rettslig krav på rettferdsvederlag. Det er heller ikke klageadgang
til Stortinget på avslag fra utvalget.
Komiteen vil påpeke at ordningen
er ment å innebære en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon
i saker hvor det er begått urett fra det offentlige, og hvor det
ikke er mulighet for å få dekning på annen måte.
Komiteen viser til at det i
2022 ble utbetalt 29,1 mill. kroner i rettferdsvederlag. Dette er
en økning fra året før.
Komiteen merker seg også at
samarbeidet mellom utvalget og forberedende instanser beskrives
som godt.
Videre merker komiteen seg
at saksbehandlingen i løpet av 2022 har blitt heldigitalisert. Dette
er et positivt bidrag til en sikrere og mer effektiv saksavvikling.
Komiteen mener det er viktig
at de som bør få erstatning, kjenner til ordningen. Digitalisering
av søknadsprosessen og andre tiltak iverksatt av utvalget for å gjøre
ordningen kjent, har bidratt til en god utvikling og økt saksinngang.
I tillegg merker komiteen seg
tiltakene for å redusere saksbehandlingstiden, som skal følges opp
i 2023.
Komiteen ser frem til å bli
orientert om den videre utviklingen med hensyn til hvor mange som
søker om rettferdsvederlag, og om utviklingen i saksbehandlingstiden
som følge av de tiltak som iverksettes.