Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener at relevante praksisplasser i sykepleierutdanningen er avgjørende for å utdanne tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell, og for god pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen viser til at det fremmes to forslag i representantforslaget. For det første at regjeringen skal ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (205/36/EF) for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningene, og for det andre at regjeringen skal utforske handlingsrommet innenfor dagens direktiv for å øke bruken av simulering i utdanninger og gjøre den mer lik på tvers av utdanningsinstitusjoner.

Komiteen viser til at problemstillingen blant annet er omtalt i NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og den svenske utredningen SOU 2022:35 Tryggare i vårdyrket – en översyn av vissa frågor inom utbildning till sjuksköterska och barnmorska, og at forslagsstillerne i sitt forslag understreker at sykepleierutdanningen i Norge skal oppfylle minimumskravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Komiteen er positiv til økt bruk av simulering i sykepleierutdanningen, slik at flere studenter kan øve i simulerte, kontrollerte og trygge miljøer, der det er mulig å gjøre feil og lære av dem uten at det går ut over mennesker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tilgang til relevant praksisplass er avgjørende for å kunne utdanne tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell, og at mangel på praksisplasser i dag er en flaskehals for muligheten til å utdanne tilstrekkelig helsepersonell. Skal behovene for helsepersonell dekkes i årene som kommer, samtidig som det sørges for at alle studenter får tilstrekkelig praktisk erfaring, mener disse medlemmer man er avhengig av økt bruk av simulering.

Disse medlemmer peker på at Helsepersonellkommisjonen i sin rapport, NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, trekker frem at yrkeskvalifikasjonsdirektivet begrenser muligheten til å benytte simulering som læringsmetode i praksis. Kommisjonen viser til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 16 (2020–2021), arbeidslivsrelevansmeldingen, sluttet seg til at Norge skal se på mulighetene for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet for i større grad å kunne benytte simulering i praksis. Disse medlemmer mener tiden er inne for å igangsette det arbeidet.

Disse medlemmer viser til viktigheten av høy kvalitet i utdanningen og peker på at det er all grunn til å holde fast ved EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, men at mulighetsrommet for bruk av simulering bør utnyttes.

Disse medlemmer viser til det skriftlige høringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund, som er tydelig på at:

«Representantforslaget er helt i tråd med Sykepleierforbundets innspill til Helsepersonellkommisjonen, og støttes i sin helhet.»

Sykepleierforbundet skriver også i sitt høringsinnspill at simulering gjør det mulig å øve på ferdigheter og prosedyrer uten å involvere pasienter og dermed gjør praksisstudiene mer effektive. Disse medlemmer peker på at selv om simulering aldri kan erstatte den kliniske kompetansen som utvikles gjennom direkte pasientkontakt, kan simulering bidra til at flere studenter får mer trening i praktiske prosedyrer og pasientkontakt, noe som vil bidra til økt trygghet og bedre ferdigheter.

Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet som støtter forslaget, og som viser til at det er i tråd med deres innspill til Helsepersonellkommisjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen.»

«Stortinget ber regjeringen utforske hvilket handlingsrom som finnes innenfor dagens yrkeskvalifikasjonsdirektiv, slik at det kan tilrettelegges for lik og mer bruk av simulering ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at regjeringen allerede har tatt initiativ til å ta tak i flaskehalsen som praksis utgjør for uteksaminering av sykepleiere. Endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet krever enighet mellom flere land.

Forskning peker på at simulering bidrar til bedre pasientsikkerhet og bedre håndtering av behov for akutt hjelp. Disse medlemmer vil påpeke at simulering aldri vil kunne erstatte praksis fullt ut, men er nyttig kombinert med øvrig praksis. Sammen med god veilederkompetanse vil det igjen bidra til økt kvalitet på sykepleierstudiet, samt økt læringsutbytte og tilfredshet blant sykepleierstudentene.

Disse medlemmer viser til at statsråden har varslet at innsatsen for å endre yrkeskvalifikasjonsdirektivet intensiveres, blant annet i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (utsynsmeldingen).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til statsrådens uttalelse, hvor det fremkommer at regjeringen har tatt initiativ både til å undersøke handlingsrommet og til å endre EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å åpne for mer stimulering som praksis i sykepleierutdanning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter disse initiativene og mener at forslagene i saken allerede er fulgt opp. Disse medlemmer vil videre vise til SimFredrikstad tilknyttet Høgskolen i Østfold, som ligger i front på simulert praksis i sykepleierutdanningen, og mener regjeringen bør tilstrebe at denne øvingsarenaen kan brukes til sitt fulle potensial.