Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
56 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André
N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om utslippsfrie byggeplasser,
der det fremmes forslag om lovhjemmel for kommunene til å stille
krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplaner og
om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen
2030.
Komiteen viser videre til Representantforslag 155
S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars
Haltbrekken om å kutte utslipp fra bygge- og anleggsplasser, der
det fremmes forslag om at det i alle offentlige anskaffelser stilles
krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser som ikke bidrar til
direkte eller indirekte klimagassutslipp, og om at regjeringen senest i
forbindelse med statsbudsjettet for 2024 fremmer forslag som sikrer
at kommunene har nødvendige hjemler til å stille krav om fossilfrie
og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
Komiteen har mottatt skriftlige
høringsinnspill.
Komiteen viser til svarbrev
fra statsråden av 6. januar 2023, der det går frem at Miljødirektoratet
fikk i oppdrag å utrede lovhjemler for klimakrav for bygge- og anleggsplasser.
Utredningen ble mottatt 19. oktober 2022.
Komiteen viser videre til svarbrev
fra statsråden av 27. mars 2023, der det går frem at statsråden
allerede har bedt Miljødirektoratet lage et forslag til høringsnotat
om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser
etter forurensningsloven. Der vil fordeler og ulemper komme tydelig
frem. Et forslag til høringsnotat oversendes innen 9. juni 2023.
Regjeringen vil deretter raskt følge opp saken.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er skeptiske til Venstre og Sosialistisk
Venstreparti sine forslag om utslippsfrie byggeplasser. Disse medlemmer mener
det vil være uheldig at det blir stilt krav til kommuner gjennom
lov om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplasser. Disse medlemmer mener
det er opp til kommunene selv å bestemme hva slags tiltak de vil
gjøre. Disse medlemmer er
opptatt av det ikke skal føre til økte utgifter ved valg av organisering
av bygge- og anleggsplasser. Disse medlemmer er skeptiske
til at det skal jobbes for å fastsette et nasjonalt mål om at alle
bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030. Disse medlemmer viser
til at utslippsfrie anleggsmaskiner ennå er i en tidlig innovasjonsfase,
og det vil være et veldig dyrt tiltak for bransjen hvis slike mål
realiseres. Disse
medlemmer er opptatt av at bransjen skal ha forutsigbare rammer
som fremmer innovasjon og utvikling. Disse medlemmer mener at fastsetting
av et nasjonalt mål om at alle bygge- og anleggsplasser skal være
utslippsfrie innen 2030, ikke bidrar til å skape forutsigbare rammer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det
er helt avgjørende å nå ta i bruk alle virkemidler og reguleringer som
er nødvendige for å redusere utslipp. Veien inn i det grønne skiftet
må inneholde konkrete handlinger, og det er behov for å legge tydelige
føringer på ulike næringer slik at alle bidrar. Det er et stort
potensial for å kutte utslipp på bygge- og anleggsplasser. I storbyene
kan disse stå for opptil 20 pst. av byens direkte utslipp. Representantforslaget
viser til et anslag på 854 000 tonn CO2-ekvivalenter
i årlige utslipp fra bygg- og anleggsbransjen. I sine skriftlige
høringsinnspill skriver Bellona, Elektroforeningen og Nelfo at dette
er et konservativt anslag, basert på tallmateriale fra Statistisk
sentralbyrå (SSB). Uansett så viser det et stort problem som må
tas hånd om hvis vi skal nå klimamålene vi har satt oss.
Disse medlemmer ser at regjeringen
viser til egne ambisjoner for at Norge skal ha klimavennlige bygge-
og anleggsplasser, og til at man har gitt Miljødirektoratet i oppdrag
å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om potensial og barrierer. Regjeringen
vil derfor avvente dette og vurdere behovet for sterkere virkemiddelbruk
når utredningen er levert.
Disse medlemmer mener at forslagene
ikke står i motsetning til regjeringens plan, men at forslaget om
mulig hjemmel for kommunene til å stille krav ville være ett av
mange viktige virkemidler som kunne styrke arbeidet. Kommunen som
aktør er viktig, og de trenger nødvendige virkemidler for å ta lokalt
ansvar. Videre påpeker disse
medlemmer at forslaget om å gi et tydelig mål for Miljødirektoratets
arbeid vil legge nødvendige forventninger til det arbeidet som skal
gjøres. Det er ikke en tilstrekkelig ambisjon å gjøre bygg- og anleggsbransjen
klimavennlig, det er nødvendig å gjøre den utslippsfri.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et forslag om at alle bygge- og
anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 gi kommunene hjemmel
til å kunne stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser, for eksempel
gjennom en ny forskrift etter forurensningsloven.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at regjeringen allerede har bedt Miljødirektoratet lage et forslag
til høringsnotat om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav
til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Flertallet mener
det bør høstes erfaringer fra foreslåtte åpninger i forurensningsloven og
med det stilles strengere klimakrav til byggenæringa.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg at forslagsstillerne fra Sosialistisk
Venstreparti påpeker at de allerede har fått flertall for å utrede
klimakrav til bygg- og anleggsbransjen, og særlig i offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener
at Stortinget bør avvente resultatet av utredningen av disse kravene
før nye krav vurderes innført. Disse medlemmer viser til at
det på sikt, når markedet er mer modent, kan vurderes at det stilles
krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, fra kommunene.
Disse medlemmer påpeker at
det er viktig å holde byggekostnadene nede, da dette som oftest
er med på å gjøre det dyrere å bygge boliger og næringsbygg og dermed
også bidrar til høyere boligpriser.
Disse medlemmer viser til at
bygg- og anleggsbransjen selv ønsker utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
på sikt, og det er en rivende utvikling på området. Disse medlemmer mener
at det må utarbeides en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser
kan bli utslippsfrie innen 2030, og at denne planen må utarbeides
i samråd med bransjen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre og Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser kan
bli utslippsfrie innen 2030, i samråd med bransjen, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige anskaffelser
kan være et viktig virkemiddel for å kutte utslipp. Dette medlem viser
til regjeringens budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti om
å utrede klimakrav til bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud
i 2022, og registrerer at dette arbeidet er forsinket. Dette medlem mener derfor
det er viktig å sikre fortgang i innføringen av slike klimakrav
for at vi skal nå klimamålene vi har satt oss.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om
utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som ikke bidrar til direkte
eller indirekte klimagassutslipp.»