Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Dokument 8:154 S (2022–2023), Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Grete Wold, Lars Haltbrekken og Andreas
Sjalg Unneland om å samle, og ikke splitte, familier på flukt.
Komiteen viser til at det i
representantforslaget fremmes fem forslag. Forslagsstillerne vil
at Stortinget skal be regjeringen trekke tilbake instrukser gitt
etter 2015 som pålegger utlendingsmyndighetene å gjennomgå oppholdstillatelsen
til grupper med mål om tilbakekall av statsborgerskap (herunder
instruks GI-04/2019). Videre vil forslagsstillerne at Stortinget
skal be regjeringen prioritere familiegjenforening høyere i tildelingsbrevet
til Utlendingsdirektoratet fra 2024. Forslagsstillerne vil at Stortinget
skal be regjeringen påse at det er tilstrekkelig med personell i
Utlendingsdirektoratet så vel som politidistriktene til å redusere
behandlingstiden for familiegjenforeningssaker. Forslagsstillerne
vil også at Stortinget skal be regjeringen komme tilbake med et
forslag om foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap.
Til slutt vil forslagsstillerne at Stortinget skal be regjeringen
imøtekomme Utlendingsdirektoratets forslag om å henlegge tilbakekallingssaker
som ble opprettet for mer enn 3 år siden.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig med en effektiv saksbehandling i alle deler av
utlendingsforvaltningen. Derfor er det uheldig at enkelte søkere
har ventet to år eller mer på å få sin søknad om familiegjenforening
behandlet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslagsstillerne skriver
at en slik praksis ifølge Sivilombudet bryter med forvaltningsloven.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
statsrådens svarbrev, der hun skriver at utlendingsforvaltningen
i 2020, 2021 og 2022 har måttet takle nye, uventede og omfattende
oppgaver som følge av pandemien – herunder bl.a. håndtering av innreiserestriksjoner
og smitteverntiltak m.m., oppgaver knyttet til evakueringen fra
Afghanistan, oppgaver knyttet til brexit og håndtering av den rekordstore
tilstrømningen av fordrevne fra Ukraina. Dette har bidratt til lange
saksbehandlingstider og økte restanser i flere porteføljer. Høye
ankomster fra Ukraina er dessuten en pågående situasjon som det
er heftet stor usikkerhet til hvordan vil utvikle seg fremover.
Flertallet viser til at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av å sikre en rask og effektiv saksbehandling
som ivaretar rettssikkerheten og unngår å sette barn og unges liv
på vent. Flertallet viser
videre til at statsråden i sitt svarbrev sier hun er opptatt av
at saksbehandlingstidene i utlendingsforvaltningen skal kortes ned,
og har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid er krevende
for dem det gjelder. Justis- og beredskapsdepartementet har i styringsdialogen
med Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politidirektoratet (POD) vært
opptatt av at saksbehandlingstidene for oppholdssaker generelt skal
reduseres. Saksbehandlingstidene i familieinnvandringssaker særskilt
har vært tatt opp på etatsstyringsmøter med både UDI og POD og vil
også bli det i tiden fremover. Flertallet viser til at det
ikke er gitt instrukser etter 2015 som pålegger utlendingsmyndighetene
å gjennomgå oppholdstillatelsen til grupper med mål om tilbakekall
av statsborgerskap. Flertallet viser
for øvrig til statsrådens svarbrev, der statsråden går gjennom hvert
enkelt forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er nødvendig
å få saksbehandlingstiden for familiegjenforening ned. Mange opplever
nå å måtte vente svært lenge for å få søknader behandlet. Disse medlemmer forventer at
regjeringen prioriterer å få ned saksbehandlingstiden, for eksempel
gjennom bruk av ny teknologi.
Disse medlemmer viser til at
det må få en reaksjon dersom man får oppholdstillatelse i Norge
på feil grunnlag, for eksempel på grunn av at man har gitt feil opplysninger
til utlendingsmyndighetene. Dersom grunnlaget for opphold bortfaller,
kan det også være naturlig at oppholdstillatelse faller bort. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag om å trekke tilbake instrukser eller at saker
generelt skal henlegges. Disse medlemmer viser til at
Solberg-regjeringen sørget for å gjennomføre flere endringer i regelverket
for tilbakekall av statsborgerskap for å unngå urimelige utslag, herunder
en forholdsmessighetsvurdering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at familieliv
er en menneskerett. Disse
medlemmer viser til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR),
som har påpekt at det er «uoverstigelige hindringer og barrierer
som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening
i Norge». Disse
medlemmer mener det er behov for å senke behandlingstid og
gebyr ved søknad om familiegjenforening, slik at flyktninger og
andre innvandrergrupper kan sikres denne grunnleggende rettigheten.
Disse medlemmer viser til Justis-
og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Utlendingsdirektoratet
(UDI) for 2023, der det understrekes at tilbakekall av oppholdstillatelse
og statsborgerskap er viktig. Statistikken viser at det har vært
en kraftig økning i antall tilbakekallssaker de siste årene. I 2022
ble det opprettet 665 saker om tilbakekall av oppholdstillatelse, sammenlignet
med 167 i 2017. Disse
medlemmer viser til at tilbakekall av oppholdstillatelse med
påfølgende utvisning fra landet splitter familier og river vekk godt
integrerte arbeidstakere og naboer som har bodd i norske kommuner
i lengre tid. Ifølge avisa Klassekampen (18. april 2023) står nær
700 afghanere i fare for å bli utvist grunnet tilbakekall, og mange
av disse sakene vil medføre splittelse av godt integrerte familier. Disse medlemmer viser
til brev fra UDI til Justis- og beredskapsdepartementet datert den
22. februar 2022, der direktoratet ber om å få henlegge tilbakekallssaker
opprettet 2018 eller tidligere, med begrunnelse i at bare i et fåtall
av sakene finner UDI nok informasjon til å etablere en ny sannsynliggjort
identitet for personen. UDI konkluderer med at målet om at alle
som oppholder seg i Norge, skal ha avklart identitet, kan være tilstrekkelig ivaretatt
ved at personene gis en låst identitet.
Disse medlemmer mener at familier
skal samles heller enn å splittes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen trekke tilbake instrukser gitt etter 2015 som pålegger
utlendingsmyndighetene å gjennomgå oppholdstillatelsen til grupper
med mål om tilbakekall av statsborgerskap.»
«Stortinget
ber regjeringen prioritere familiegjenforening høyere i tildelingsbrevet
til Utlendingsdirektoratet fra 2024.»
«Stortinget
ber regjeringen påse at det er tilstrekkelig med personell i Utlendingsdirektoratet
så vel som politidistriktene til å redusere behandlingstiden for
familiegjenforeningssaker.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med et forslag om foreldelsesfrist
for tilbakekalling av statsborgerskap.»
«Stortinget
ber regjeringen imøtekomme Utlendingsdirektoratets forslag om å
henlegge tilbakekallssaker som ble opprettet for mer enn 3 år siden.»