Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen
Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland,
viser til forslaget, som er ment som en reintroduksjon av en bestemmelse
som ble skrevet ut av Grunnloven i grunnlovsrevisjonen i 2014. Den
gamle § 98 hadde stått uforandret siden 1814 da den ble skrevet
ut. Det antas at den opprinnelige bestemmelsen var inspirert av
den franske grunnloven av 1790 og var ment å sikre at det offentlige
ikke begrenset borgernes rettssikkerhet ved å avgiftsbelegge rettskostnader.
Slik sett kan bestemmelsen ha sitt opphav i en bredere tolkning
av prinsippet om likhet for loven.
Komiteen merker seg at forslagsstiller
mener at bestemmelsen bør reintroduseres, blant annet med henvisning
til at privatpersoner og andre som ikke kan trekke fra beløpet i
sin virksomhet, må betale avgiften av allerede beskattede midler
for å få fremmet sin sak. Dette kan føre til ulik rettssikkerhet
for forskjellige aktører.
Komiteen merker seg også argumentet
om at det offentlige ikke skal tjene penger på folks tilgang til rettspleie.
Komiteen viser til at det i
Menneskerettighetsutvalgets (Lønning-utvalget) utredning om en begrenset revisjon
av Grunnloven, som ble levert i 2011, ble foreslått at bestemmelsen
skulle oppheves som én av flere gamle og utdaterte paragrafer. Utvalget
bemerket at utviklingen i samfunnet de siste to hundre årene hadde løpt
fra flere av grunnlovsbestemmelsene fra 1814, og blant dem var § 98,
som ikke hadde noen «rettslig, politisk eller symbolsk betydning
i dag». Komiteen viser til
at utvalget påpekte at selv om det generelle prinsippet om at domstolene
skal være uavhengig av de øvrige statsmaktene, kunne utledes av
paragrafen, var det likevel ikke nødvendig å beholde den for å sikre
dette prinsippet grunnlovsvern. Utvalget mente at prinsippet uansett
var innfortolket i andre paragrafer.
Komiteen tar ikke stilling
til realiteten i forslaget som vel er å fjerne merverdiavgift på
advokattjenester i forbindelse med rettssaker. Komiteen mener at det uansett
ikke hører hjemme i Grunnloven, men heller eventuelt i merverdiavgiftsloven.
Dersom en mener at det kun skal være avgiftsfritak for spesielle
rettstvister, kan det også fremmes forslag om det for eksempel i
bestemmelsene om fri rettshjelpsordningen.
Komiteen anbefaler derfor at
forslaget ikke bifalles.