Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi ble lagt frem av regjeringen Støre 27. januar 2023.

Bakgrunnen for meldingen er at Stortinget i februar 2021 anmodet regjeringen Solberg om å utarbeide en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene var å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart. Regjeringen Støre har i Hurdalsplattformen slått fast at den vil prioritere arbeidet med en luftfartsstrategi der en legger til rette for å styrke norske aktører med norske lønns- og arbeidsvilkår, og der en samtidig får ned utslippene fra luftfarten. Regjeringen viser til at behovet for å finne løsninger på klimakrisen i dag er større enn noen gang, og at luftfarten på sikt bør bli utslippsfri.

Videre vises det i meldingen til at luftfarten er inne i en krevende periode. Utbruddet av koronapandemien i 2020 rammet både internasjonal og nasjonal luftfart hardt. Reisevaner er i endring etter pandemien med blant annet færre arbeidsreiser som følge av økt bruk av digitale møter og hjemmekontor. Ettervirkningene av pandemien, krigen i Ukraina med begrensninger i luftrommet og stor usikkerhet om videre utvikling, energikrisen i Europa og økte drivstoffpriser er forhold som aktualiserer behovet for å se rammevilkårene for utviklingen av norsk luftfart mer i sammenheng. Mange aktører innen luftfarten gjør nå store tilpasninger for å kunne være konkurransedyktige. Det utfordrende situasjonsbildet gir også muligheter gjennom omstilling. Regjeringen viser til at for å trekke opp mål og identifisere virkemidler for utvikling av luftfarten i en tid der rammene for luftfartsvirksomhet er i endring, er det viktig å forstå hvordan norsk luftfart så ut ved inngangen til pandemien i mars 2020, hvilke endringer som har inntruffet siden mars 2020, og hva som er utsiktene i tiden framover.

Meld. St. 10 (2022–2023) er en helhetlig gjennomgang av regjeringens politikk med mål, virkemidler og tiltak for en bærekraftig luftfart i klima- og miljømessig, sosial, geografisk og økonomisk forstand. Meldingen tar for seg utfordringer og muligheter for norsk luftfart i et tiårsperspektiv innenfor følgende hovedtema:

• Et godt flyrutetilbud for hele landet

• Det kommersielle luftfartsmarkedet og kjøp av FOT-ruter

• Utvikling av regelverk, luftfartsavtaler og passasjerrettigheter

• Videreføring av Avinor-modellen og regulering av luftfartsavgifter

• Tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten

• Gode lønns- og arbeidsvilkår

• Trygghet og sikkerhet i alle deler av luftfarten

• Droner – ny luftfart

Det redegjøres i meldingen også for at det er etablert et system for overordnet transportplanlegging i Norge ved at regjeringen legger fram en melding til Stortinget om Nasjonal transportplan, normalt hvert fjerde år. Her presenteres utfordringer, utviklingstrekk og målene for transportpolitikken. Nasjonal transportplan er sektorovergripende selv om tiltakene i stor grad knytter seg til aktiviteter innen den enkelte sektor. Det er i mindre grad utarbeidet egne strategier for de ulike transportsektorene. Sist gang en regjering la fram en egen stortingsmelding om luftfart, var i 1997. Samferdselsdepartementet utarbeidet i 2008 en strategi for norsk luftfart som ikke ble lagt fram for Stortinget.

I 2018 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede konsekvensene for arbeidstakere, flysikkerhet og miljø av globalisering og økt konkurranse innen luftfarten. Utvalget ble videre bedt om å vurdere hvordan konkurransen kan økes, særlig i markeder der globalisering og deregulering ikke har slått ut i sterkere konkurranse og lavere priser. Utredningen NOU 2019:22 «Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring» ble lagt fram i desember 2019.

De nasjonale målene for transportpolitikken er fastsatt i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP). Mål og tiltak for luftfarten som presenteres i luftfartsstrategien, er satt for å støtte opp under de overordnede målene for transportpolitikken. Det fremkommer i meldingen at Samferdselsdepartementet legger opp til at målstrukturen for Nasjonal transportplan 2022–2033 i hovedsak videreføres i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Som ledd i komiteens behandling av saken har det vært gjennomført åpen høring. 18 aktører deltok i høringen.