Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om et enklere og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort. Komiteen inviterte til skriftlige innspill i saken og mottok to innspill. Representantforslaget er forelagt Justis- og beredskapsdepartementet. Statsrådens uttalelse av 7. mars 2023 er vedlagt innstillingen.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at det det finnes mange ulike former for gavekort, og at mange opplever å få et gavekort de ikke får brukt fordi de ikke har vært oppmerksomme på utløpsdatoen. Forslagsstillerne peker også på at enkelte kortselskaper trekker gebyr fra ubrukte gavekort. Forslagsstillerne foreslår at det vurderes å standardisere utløpstiden for alle gavekort, og også vurdere en minstetid på tre år. Det foreslås også å forby gavekortutsteder å trekke gebyr fra kortet etter at det er solgt, samt innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet.

Komiteen merker seg videre at statsråd Emilie Mehl i sitt svarbrev til komiteen av 7. mars 2023 peker på at det er mye som taler for at kortutsteder og andre som utsteder gavekort, bør kunne ta seg betalt for å tilby slike kort, for i motsatt fall vil tilbudet av gavekort kunne bli mindre – til ulempe for forbrukerne. Statsråden mener likevel at det kan være grunn til å se nærmere på om det er behov for en annen regulering av foreldelse av beløp som gjøres tilgjengelig gjennom gavekort, og gebyrer for å utstede eller administrere gavekort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen og regjeringens ambisjoner om å sikre og styrke forbrukernes interesser og rettigheter. Disse medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren og stiller seg bak vurderingen om at det kan være grunn til å se nærmere på om det er behov for en annen regulering av foreldelse av beløp som gjøres tilgjengelig gjennom gavekort, og gebyrer for å utstede eller administrere gavekort.

Disse medlemmer ser behovet for å forbedre forbrukernes rettigheter når det gjelder gavekort og opplysninger om hvilke vilkår som gjelder.

Med bakgrunn i dette fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en styrking av forbrukernes rettigheter ved erverv og bruk av gavekort. Videre bes regjeringen vurdere innføring av et forbud mot at gavekortutsteder kan trekke gebyr fra kortet etter at det er solgt og overlevert til kunden, samt å innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet. Det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Forbrukerrådet og mediene har satt søkelys på at det i norske hjem ligger utgåtte gavekort med verdier for flere mrd. kroner. En standardisert utløpstid og synliggjøring av gavekortenes utløpstid kan være tiltak som kan bidra til at kundene i større grad gjør seg nytte av disse kortene. Det er også trukket frem at enkelte kortutstedere har en praksis med å trekke gebyrer fra ubrukte gavekort, som fører til at mottakeren i realiteten får en gave til mindre verdi enn det som har vært kjøpt i utgangspunktet. Disse medlemmer er derfor enige i at det kan være grunn til å se nærmere på om en annen regulering vil kunne styrke forbrukernes rettigheter.

Disse medlemmer vil vise til at det i høringsinnspillene ble pekt på at det er en forskjell på gavekort som er utstedt med et bestemt beløp, og gavekort som gir en tjeneste eller en opplevelse, for eksempel velværesalonger, overnattingssteder, konsert- og showarrangører og aktivitets- eller opplevelsesselskaper. Det pekes på at dersom det skulle innføres en minste utløpstid på tre år og gavekortet låses til en fast pris, vil dette kunne få negative konsekvenser for gavekortutstederen. Økte råvarepriser, strøm-, lønns- og rentekostnader vil i et så langt tidsperspektiv kunne føre til at prisen på tjenesten eller opplevelsen har endret seg fra tidspunktet for kortutstedelsen. Mange av disse bedriftene og selskapene er små og lokale og har små marginer i utgangspunktet. Det pekes også på at et gavekort regnskapsføres som gjeld til kunde i balanseregnskapet, og at mva. skal beregnes idet gavekortet innløses, og tjenesten blir da inntektsført. Dette vil i løpet av tre år kunne endre gjeldsgraden til dels betydelig for mindre aktører, og i så fall kunne gi utfordringer ved innhenting av kapital der kredittrisiko er en faktor. Disse medlemmer mener dette taler for at det må skilles mellom gavekort som er utstedt med et bestemt beløp, og produktgavekort, og at det må vurderes nøye om produktgavekort bør ha en kortere gyldighetstid enn andre gavekort.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for regulering av gavekort. Det kan være ulike grunner til at personer som mottar gavekort ikke får benyttet seg av det, slik at verdiene tilfaller utsalgsstedet. Dette medlem mener det bør være en standard minste gyldighetstid på gavekort for å gi forbrukerne forutsigbarhet med hensyn til varen de kjøper, og for sluttbrukeren som mottar det.

Dette medlem understreker at kortselskapenes mulighet til å trekke gebyr fra kortet mens det ligger ubrukt i skuffen til mottakeren, er uakseptabel praksis, og at muligheten til å utstede transaksjonsgebyr ved bruk og gebyrer for å få opplyst saldo på kortet må begrenses. Gavekort har en egen forbrukerpolitisk dimensjon fordi det ikke er den som kjøper kortet, som skal bruke det.

Dette medlem mener at gjeldende regler for gavekortet må komme tydelig frem på selve kortet, slik at sluttbrukeren er tilstrekkelig opplyst om vilkårene.

Dette medlem viser til høringsinnspill til saken og anerkjenner utfordringer knyttet til produktgavekort, som kan inkludere opplevelser, pakker eller måltider, og som vil endre pris i løpet av en treårsperiode. Dette medlem anmoder på denne bakgrunn at departementet hensyntar dette i utarbeidelsen av nytt regelverk, slik at tilbydere av denne typen kort ikke rammes utilsiktet hardt.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å standardisere utløpstiden for alle gavekort, også digitale, inkludert å vurdere en minstetid på 3 år, men vurdere unntak for produktgavekort.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i lov eller forskrift som forbyr gavekortutsteder å trekke gebyr fra kortet etter at det er solgt og overlevert til kunden.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i lov eller forskrift for å innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at ingen av høringsinstansene gir uttrykk for støtte til noen av de tre forslagene. Det vises for eksempel til forskjeller på produktgavekort og verdigavekort og viktigheten av at ulike aktører har en viss fleksibilitet i hvilke gavekort de skal kunne tilby. Som statsråden viser til i sitt svarbrev, er det alt et omfattende regelverk som beskytter både forbruker og tilbyderbedrift i tilfeller der gavekort selges og skal brukes. En minstetid på tre år er sikkert fremmet med gode intensjoner for å forsøke å gi forbrukeren bedre vern. Dette medlem er imidlertid bekymret for hva en slik endring vil kunne bety for for eksempel lokale små utsalg og produsenter, kulturaktører, restauranter osv. I verste fall vil de ikke kunne tilby gavekort, noe som rammer givere, mottakere og bedriften selv. I hovedsak vil det da bare tjene de store aktørene, som ofte alt har tre års gyldighet på sine gavekort. Alternativet vil være å øke prisen for å kunne sikre seg bedre mot for eksempel inflasjon.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra YouWish:

«Det finnes mange alternativer til gavekort og forbrukere er ikke bundet til å handle av en aktør. I en verden av muligheter står forbrukeren fritt til å velge hvor man vil handle og med teknologi som Vipps er det like så enkelt, om ikke enklere, å kunne gi penger i gave. Gjennom å forandre gavekortforskriftene kan det heller føre til negative konsekvenser for forbrukere enn å hjelpe dem.»

Dette medlem mener at uttalelsen tydelig påpeker at noen bransjer vil tape på dette, da deres produkter/tjenester er mer egnet som gavekort enn de fra andre bransjer. Dette er en tydelig negativ utilsiktet konsekvens av forslaget.

Dette medlem vil også påpeke at å kjøpe gavekort er en helt frivillig handel, og at det bør være særdeles sterke grunner til å gripe inn i avtalefriheten. Dette medlem mener at dagens regelverk fremstår som tilstrekkelig, og støtter dermed ikke forslag 1 i representantforslaget om å standardisere utløpstiden for alle gavekort.

Når det gjelder forslag 2 i representantforslaget, viser dette medlem til statsrådens svarbrev, hvor det skrives følgende:

«Jeg vil derfor anta at det for gavekortmottakeren kan være et større problem at saldo på gavekortet blir «spist opp» av gebyrer. Det kan ikke utelukkes at det er en sammenheng mellom gebyrene og den lange foreldelsesfristen for slike kort. Det kan derfor være grunn til å vurdere nærmere både en regulering av gebyrer og en kortere foreldelsesfrist for forhåndsbetalte kort med begrenset beløpsverdi.»

Dette medlem mener det klart bør fremgå for kjøper av kortet og ev. mottaker dersom gavekort kan miste verdi som følge av gebyrer, avgifter o.l. Et forbud slik som forslaget innebærer, kan imidlertid dette medlem ikke støtte. Dersom grundigere vurdering av regelverket tilsier at man bør foreta justeringer, vil dette medlem selvsagt vurdere dette.

Dette medlem viser til forslag 3 i representantforslaget og er enig i at gavekortets gyldighet bør være godt synlig på gavekortet.