Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 11 (2022–2023) Noregs fiskeriavtalar for 2023 og fisket etter avtalane i 2021 og 2022. Komiteen viser til at meldingen omtaler fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2023, og fisket etter avtalene i 2021 og 2022. Komiteen viser til at Norge er blant verdens fremste havnasjoner og er blant de største sjømateksportørene. Komiteen merker seg at Norge deler rundt 90 pst. av fiskeressursene med andre land gjennom gjensidige ressursforvaltningsavtaler, der formålet er å sikre at høstingen av fiskebestandene er bærekraftig. Komiteen viser til at fiskeriavtalene med Russland og trepartsavtalen med EU og Storbritannia er de mest omfattende og gjelder felles forvaltning av bestandene i Barentshavet og Nordsjøen. Komiteen merker seg at den samlede fangstverdien av alle avtalene i 2022 var på om lag 61 mrd. kroner, hvorav Norges del var en tredel – 19,5 mrd. kroner. Avtalen med Russland har den største relative verdi for Norge og utgjør 61 pst. av total verdi av fiskeriavtalene.

Komiteen merker seg at Norge har valgt å videreføre fiskerisamarbeidet med Russland til tross for krigen i Ukraina, begrunnet med vårt ansvar for en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Barentshavet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt, vil vise til at Norge og EU kom til enighet i forhandlingene om bilaterale fiskeriavtaler for 2023 den 17. mars 2023, etter at Meld. St. 11 (2022–2023) ble lagt frem for Stortinget. Flertallet er glad for at Norge nå har kommet til enighet med EU om fisket i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat.

Flertallet viser til at det verken i Meld. St. 11 (2022–2023) eller i pressemelding av 18. mars 2023 fra Nærings- og fiskeridepartementet opplyses at det er oppnådd enighet med EU om fiskeri i de nordlige farvannene i henhold til forståelsen fra april 2022. Flertallet støtter opp om arbeidet for dette og forventer at det kommer på plass en løsning hvor EU implementerer de reguleringstiltakene for sitt fiske i internasjonalt farvann som de påtok seg i forståelsen, som er basert på at EU aksepterer at Norge har eneretten til å regulere fisket i alle soner under norsk suverenitet og jurisdiksjon, og at dette også gjelder i fiskevernsonen ved Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er problematisk at bytteforholdet mellom Norge og EU medfører at Norge gir bort fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på, og bytter mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene.

Disse medlemmer mener det har vært et mønster hvor man har tatt torsk fra kyst- og fjordfiskere i nord og fått i bytte fiskeslag som bare havgående fartøy på Vestlandet kan dra nytte av. Bytteforholdet blir med det urettferdig, hvor man tar fra den ene og gir til den andre. Disse medlemmer mener at ved bytte av fiskekvoter mellom land etter at kvotene er fastsatt, skal det tas hensyn til at fisken man bytter til seg, i så stor grad som mulig kan fiskes av de samme fartøygruppene som den fisken man bytter fra seg.

Disse medlemmer viser til at byttet i praksis foregår slik at Det internasjonale havforskningsrådet først kommer med sin anbefaling om tåleevnen for de ulike fiskeslagene, og så forhandler nasjonene seg imellom om hvordan totalkvoten skal fordeles mellom landene ut fra det rådet. Først seinere blir den nasjonale kvoten fordelt mellom de ulike fartøygruppene. Disse medlemmer vil understreke at man altså gjør avtale om bytte av fisk før man fordeler til fartøygruppene.

Disse medlemmer mener denne ordningen er problematisk fordi den går på tvers av nasjonale kjøreregler for hvordan bl.a. torsken skal fordeles, gjennom trålstigen, som i korte trekk innebærer at rundt 30 pst. skal tas fra den havgående flåten og de resterende 70 pst. skal tas fra den kystgående flåten. Disse medlemmer mener en ordentlig forståelse av hva trålstigen omfatter, må omfatte hele den norske totalkvoten på torsk, og at bytteordningen slik den er organisert, rokker ved prinsippene i norsk fiskeri. Det er problematisk når en så stor del av torsken blir gitt til EU og det bare er den havgående flåten som kan benytte seg av den kvoten Norge får tilbake.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at denne kritikken ikke vedgår avtaleforholdet til EU som sådan, men måten byttet organiseres på. Disse medlemmer mener dette kvotebyttet er i strid med grunnlaget for fordelingen mellom fartøygruppene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til statsråd Bjørnar Skjærans svar 20. mars 2023 på skriftlig spørsmål 15:1636 fra representanten Geir Jørgensen, hvor statsråden opplyser at ordningen med grensekryssende fiskeriaktivitet i Skagerrak vil opphøre, og at fartøy fra 1. januar 2024 må heve trålen før grensepassering inn i norsk sone. Disse medlemmer er fornøyd med at statsråden her har fulgt opp Stortingets vedtak 562 fra behandlingen av Meld. St. 8 (2021-2022) Noregs fiskeriavtalar for 2022 og fisket etter avtalane i 2020 og 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det i perioden 2007–2013 var forbud mot landing av markrellstørje i Norge på grunn av bestandssituasjonen. Flertallet merker seg videre at Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) nå har klare indikasjoner på at den negative trenden er snudd, og at tilstanden til bestanden er bedre. Flertallet er kjent med at ICCAT i 2018 vedtok en ny forvaltningsplan for østlig makrellstørje, og at den norske kvoteandelen har økt de siste årene, noe som har gitt flere fiskere anledning til å delta i makrellstørjefisket i norske farvann. Flertallet merker seg også at det skal gjennomføres et pilotprosjekt om levendelagring av makrellstørje innenfor en avgrenset del av den norske kvoten.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at makrellstørje, som er en av de aller største rovfiskene i de havområdene hvor den lever, har stor betydning for og påvirkning på arter og økosystemer. Selv om Norges bestand nå teknisk sett er høstbar, er den langt unna å ha sin opprinnelige, naturlige rolle i økosystemet. Disse medlemmer mener at Norge, i tråd med moderne helhetlig økosystemforvaltning, bør ha som mål å bygge bestanden av makrellstørje mer opp mot naturlig nivå, slik at bestanden både kan gjeninnta deler av sin økosystemfunksjon og gi langt større økonomisk utbytte for fiskeriene enn fangsten på dagens lille bestand.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom deltakelse i Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), arbeide for å redusere kvotene på makrellstørje betraktelig fram til bestanden er på et vesentlig høyere nivå enn i dag.»