Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at Norge etter Russlands okkupasjon av Krim i 2014 gjennomgående har stått sammen med EU i reaksjonene mot Russlands grove folkerettsbrudd, og at Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina, med noen unntak. Komiteen viser til at de restriktive tiltakene er gjennomført i den norske forskriften 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet.

Komiteen vil bemerke at målrettede sanksjoner mot personer og selskaper er svært inngripende for de som omfattes av dem. Listeføringer må dermed være velbegrunnede, og rettssikkerhetsgarantier må gjelde. Komiteen understreker at det kreves solide holdepunkter for å holde privatpersoner uten formell tilknytning til statsapparatet ansvarlige for en stats handlinger. Komiteen viser til at dette er bakgrunnen for at EU har gitt en svært konkret og detaljert begrunnelse for listeføringene som Norge har sluttet opp om, og videre at EU-systemet har prosedyrer for listeføringer som skal sikre kontradiksjon for den som foreslås listeført, samt ivaretakelse av andre grunnleggende rettssikkerhetshensyn.

Komiteen merker seg at vedtak om restriktive tiltak er en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, som Norge er ikke er del av. Komiteen viser til at konkrete forslag om hvem som bør listeføres, og informasjon som danner grunnlag for listeføring, vanligvis blir fremmet av de ulike medlemsstatene eller kan fremmes av EUs høyrepresentant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Komiteen merker seg at Norge er i dialog med EU om bidrag til EUs listeføringer. Komiteen merker seg at utenriksministeren i sitt svarbrev viser til at denne kontakten har blitt intensivert i lys av de omfattende tiltakene som er vedtatt som følge av krigen, men at det imidlertid ikke finnes formelle kanaler for at tredjeland som Norge kan fremme egne forslag til listeføringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at så lenge Norge ikke implementerer selvstendige sanksjonslister som følge av Russlands folkerettsstridige angrepskrig, utgjør de internasjonale sanksjonslistene som regjeringen har sluttet landet til, den øvre grensen for personrettede straffetiltak fra norsk side.

Disse medlemmer mener at Norge derfor har et ansvar for å bidra til at disse internasjonale sanksjonene i størst mulig grad reduserer Russlands kapasitet til å opprettholde angrepskrigen. Disse medlemmer viser videre til at utenriksministeren i sitt svarbrev til komiteen bekrefter at Norge er i dialog med EU om hvordan Norge kan bidra til EUs listeføringer.

Disse medlemmer viser til at organisasjonen Anti-Corruption Foundation (ACF) med stor risiko for seg selv har utarbeidet en liste over bidragsytere og medansvarlige for Russlands krig. Denne listen kan bidra til at sanksjonene som Norge er en del av, i større grad kan svekke Russlands evne til å føre krig i Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre legger til grunn at EU-systemets prosedyrer for ivaretakelse av grunnleggende rettssikkerhetshensyn vil gjøre seg gjeldende selv om den norske regjeringen tar et initiativ overfor EU knyttet til listeføring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at personer på Anti-Corruption Foundations liste over medansvarlige for Russlands invasjon av Ukraina blir omfattet av EUs sanksjonslister.»