Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til statsrådens svarbrev av 6. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk olje- og gassnæring har en lang tradisjon for bærekraftig forvaltning av havområdene, herunder næringsvirksomhet knyttet til norsk sokkel. Allerede i den første store oljemeldingen som ble behandlet i Stortinget i 1971, understreket saksordfører Rolf Hellem, som var innvalgt fra Nordland, at utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern. I det som ble kjent som de ti oljebud, understreket Hellem også at brenning av unyttbar gass ikke må aksepteres unntatt i korte prøveperioder, og la på den måten det første grunnlaget for utvinning av naturgass fra norsk sokkel.

Flertallet viser til at som følge av at olje- og gassvirksomheten har forflyttet seg nordover langs norskekysten, har Stortinget satt klare miljømessige rammer for virksomheten gjennom helhetlige forvaltningsplaner for havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

Flertallet understreker at Stortinget gjennom behandlingen av forvaltningsplanene har satt arealmessige rammer for petroleumsvirksomheten i åpnede områder i flere omganger, inkludert for Barentshavet. Sist gang dette ble gjort, var i 2020, jf. Meld. St. 20 (2019–2020) og Innst. 382 S (2019–2020).

Flertallet viser til at Barentshavet har et sårbart og rikt økosystem med store forekomster av krill, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at havområdet i dag er i god miljømessig stand. Olje- og gassvirksomhet i dette området må også for fremtiden skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer og med omfattende krav til oljevernberedskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det har vært boret etter petroleum i Barentshavet siden 1980, i alt rundt 130 undersøkelsesbrønner. I dag er det en betydelig produksjon og eksport av petroleum fra feltene Johan Castberg, Goliat og Snøhvit. Hammerfest LNG bidrar hver dag med energi til omtrent 6,5 millioner husstander i Europa. Sysselsettingseffekten av denne virksomheten antas å være 5 000 arbeidsplasser i Troms og Finnmark. Skatteinntekter og ringvirkninger både i Nord-Norge og nasjonalt er betydelige.

Det andre flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at produksjonen fra eksisterende olje- og gassbrønner faller, og at uten leting og videreutvikling av nye og modne områder vil Norges energileveranser falle og norsk sokkel ikke videreutvikles. Barentshavet har de største uoppdagede petroleumsressursene anslått til å utgjøre omtrent 2 400 MSm³ utvinnbare oljeekvivalenter, omtrent likt fordelt på olje og gass.

Komiteen understreker at Norge har forpliktet seg til å bidra til at verden skal nå klimamålene innen 2050 for å unngå global oppvarming. Både EU og Norge har satt seg ambisiøse klimamål. Dette forutsetter at fornybar energi gradvis må fortrenge fossile energikilder i energimiksen.

Det andre flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den siste tids utfasing av russisk gass, som har medført at Norge nå er Europas største gassleverandør. Pålitelige energileveranser fra Norge er sikkerhetspolitisk viktig på kort og mellomlang sikt og vil være etterspurt av europeiske land også i et scenario hvor EU når sine ambisiøse klimamål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at Norge er verdens tredje største gasseksportør, og at vi forsyner EU med om lag 25 pst. av gassen som benyttes i unionen. Europas omstilling av kraftsystemet bort fra kullkraft og russisk gass og over mot fornybar energi gjør at gasskraft må balansere større volum, avhengigheten av gasskraft øker, og kraftprisene i Europa blir mer eksponert for endringer i gassprisen. Europas energipolitikk fører til økt behov for og avhengighet av norsk gass.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Norges viktige rolle som eksportør av olje og gass videreføres. Det må planlegges langsiktig når det gjelder forsyningssikkerhet og trygghet. Disse medlemmer mener Norge må utnytte de ressursene vi har, best mulig og ha en offensiv satsing på olje og gass i tiårene som kommer. Norges mål må være å øke energiproduksjonen og opprettholde rollen som pålitelig leverandør av olje og gass til kontinentet.

Disse medlemmer vil vise til at leting etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel siden 1965 har blitt organisert gjennom utlysning av nummererte konsesjonsrunder. Selskapene på norsk sokkel har dermed fått nødvendige tillatelser til å lete i områder der geologien er mindre kjent, men der funnene ofte har vært betydelige. Resultatet har vært nye arbeidsplasser, teknologiutvikling, høy verdiskaping og milliardinntekter til det norske velferdssamfunnet. Siste planlagte konsesjonsrunde har blitt utsatt flere ganger, noe disse medlemmer mener er uheldig, særlig i dagens anstrengte europeiske energisituasjon.

Disse medlemmer vil påpeke at Oljedirektoratet anslår at det er like mye olje og gass igjen på norsk sokkel som det er produsert til nå. Over halvparten av olje- og gassressursene på norsk sokkel ligger fremdeles under havbunnen, hvorav rundt 40 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer viser til at områdene på den norske kontinentalsokkelen som i dag ikke er inkludert i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), i all hovedsak er i de nordlige og østlige delene av Barentshavet samt noen mindre områder i Norskehavet og i Nordsjøen. Det er i Barentshavet de store aktørene mener potensialet for funn er størst, og hvor det anslås at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes å ligge.

Disse medlemmer vil videre vise til at studier Oljedirektoratet og Gassco gjennomførte i 2020, viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra Barentshavet. Den anstrengte energisituasjonen i Europa tilsier at behovet for norsk gass vil være stort i flere år fremover. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at det ikke skapes usikkerhet rundt rammevilkårene for olje- og gassnæringen, da dette reduserer investeringene og aktivitetsnivået. Skal man klare å utnytte potensialet og trygge forsyningssikkerheten, er forutsigbarhet for næringen og gode eksportmuligheter svært viktig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av fremtidig energiforsyning og verdiskaping. Petroleumsbransjen må ha mulighet til å lete etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel, flere blokker i TFO-områder må gjøres tilgjengelig, og det bør vurderes hvordan bedre infrastruktur for mer gasseksport fra Barentshavet kan etableres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta jevnlige nummererte konsesjonsrunder for å sikre forutsigbarhet og utvikling på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke infrastrukturen for gass og legge til rette for mer leting etter gass i Barentshavet.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at Barentshavet er eit av verda sine mest produktive havområde. Havet er grunt med ei gjennomsnittsdjupne på berre 230 meter. Havstraumar, temperaturar og is gir grunnlag for eit rikt og unikt økosystem i dette havområdet. Norsk Polarinstitutt karakteriserer iskantsona i Barentshavet som «Norges lille regnskog» og rår til at definisjonen av denne vert flytta sørover av omsyn til det rike marine livet som finst i ei brei sone langt frå sjølve isen. Ifylgje Polarinstituttet er iskantsona det området der ein kan vente å møte is i april, og der havoverflata er dekt av 15 til 80 pst. is, alt frå små bitar med is til sørpe og store isflak. Oljevernberedskap i dette området vil vere svært krevjande, på grunn av både isen, avstanden til land og avstanden til folk som kan mobiliserast i ei krise. Desse medlemene legg til grunn at Barentshavet er svært viktig for sjøfugl langs heile kysten av Nordvest-Europa. 34 sjøfuglartar i Norge og på Svalbard er raudlista, og sjøfuglbestandane er i kraftig nedgang over heile den nordlege halvkula. Auka menneskeleg aktivitet, skipstrafikk og fare for utslepp i Barentshavet er negativt for økosystemet og dei mange artane som lever der. Ny kunnskap syner at sjøfugl ikkje berre nyttar området i hekkesesongen. I andre tider på året er det fugleartar der nesten heile bestanden oppheld seg i området. Eit oljeutslepp her vil til dømes kunne gjere svært stor skade på allereie trua sjøfuglartar som lomvi og polarlomvi som har svømmetrekk gjennom området under mytinga. Då er fuglane særleg sårbare fordi dei skiftar fjører og ikkje kan flyge.

Desse medlemene vil peike på at interessa frå oljeselskapa for Barentshavet har vore svært fallande dei siste åra. I regjeringa si TFO-tildeling i 2022 vart det berre gitt to lisensar. Dette er historisk lavt. Til samanlikning vart det tildelt 23 lisensar i 2012. Det er difor tydeleg at det er større interesse i regjeringa for oljeleiting enn det er i oljenæringa sjølv. Det er ikkje kostnadsfritt å gjennomføre konsesjonsrundane, og utlysingane i Barentshavet tek kapasitet frå viktigare arbeid.

Desse medlemene fremmer difor fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa stenge Barentshavet for ytterlegare olje- og gassverksemd og ikkje tildele nye leitelisensar der.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en internasjonal avtale om å stanse ny letevirksomhet etter olje og gass i Arktis.»

Desse medlemene viser til rapporten frå IPCC, som vert skildra som eit siste varsel frå klimaforskinga. Rapporten slår fast at det ikkje er plass til noko ny olje og gass viss verda skal halde seg under 1,5 grader oppvarming. Viss alt av fossile brensel som i dag er i produksjon, vert brent, vil temperaturstigninga bli over 1,5 grader. Viss alt som er funne, vert brent, vil temperaturstigninga bli over 2 grader. Å leite etter og investere i ny olje og gass er difor ein trussel mot dagens unge si framtid. IPCC er tydelege på at vi allereie ser konsekvensane av klimaendringane i dag. Økt olje- og gassleiting er ein uansvarleg politikk og å spele hasard med framtida. Desse medlemene vil understreke at klimaendringane også vil få store konsekvensar for livet som er avhengig av den sårbare iskanstona. Oljeaktivitet og fakling vil forsterke issmeltinga.

Desse medlemene viser til FNs klimapanel sin synteserapport, lansert 20. mars 2023, som summerer opp den tyngste kunnskapen som p.t. finst om klimaendringane. FNs generalsekretær, António Guterres, kalla rapporten for ein «guide for overleving» for menneskeslekta og kom med klare oppfordringar til verdas leiarar om å gjere følgande omgåande:

• stanse alle lisensar til, og finansiering av, nye olje- og gassfelt

• stoppe all utviding av eksisterande olje- og gassreservar

• skifte subsidiar frå fossilt brensel til ein rettferdig energiomstilling.

Desse medlemene vil understreke at Noreg er et rikt, velståande og demokratisk land som har alle føresetnader for å gjere det FNs generalsekretær ber oss om. Desse medlemene vil vidare minne om noko av det Noreg allereie har forplikta seg til:

• 100 pst. berekraftig forvaltning av Noregs eigne havområde innan 2025, i tråd med Havpanelet, som Noreg sjølv leiar

• Minst 30 pst. vern av havområda innan 2030, i tråd med Kunming-naturavtala

• Avgrense den globale temperaturauken til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen

• At Noreg skal vere et lågutsleppssamfunn i 2050, som inneber at vi skal kutte klimagassar med 90–95 pst. frå referanseåret 1990, i tråd med klimaloven.

Desse medlemene påpeiker at nye tildelingar av olje- og gasslisensar, og ytterlegare petroleumsverksemd, særleg i sårbare område som Barentshavet, strir imot verdas tyngste vitskapelege kunnskap og bryt med Noregs eigne forpliktingar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. Det er forbundet betydelig økonomisk og finansiell risiko med å lene seg for mye på fossil energiproduksjon, og det er viktig at Parisavtalen setter rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dette medlem mener derfor at fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelser av allerede eksisterende produksjon i modne områder, i tråd med det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalgets innstilling.