Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til statsrådens svarbrev av 6. mars
2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk olje-
og gassnæring har en lang tradisjon for bærekraftig forvaltning
av havområdene, herunder næringsvirksomhet knyttet til norsk sokkel. Allerede
i den første store oljemeldingen som ble behandlet i Stortinget
i 1971, understreket saksordfører Rolf Hellem, som var innvalgt
fra Nordland, at utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig
hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
I det som ble kjent som de ti oljebud, understreket Hellem også at
brenning av unyttbar gass ikke må aksepteres unntatt i korte prøveperioder,
og la på den måten det første grunnlaget for utvinning av naturgass
fra norsk sokkel.
Flertallet viser
til at som følge av at olje- og gassvirksomheten har forflyttet
seg nordover langs norskekysten, har Stortinget satt klare miljømessige
rammer for virksomheten gjennom helhetlige forvaltningsplaner for
havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.
Flertallet understreker at
Stortinget gjennom behandlingen av forvaltningsplanene har satt
arealmessige rammer for petroleumsvirksomheten i åpnede områder
i flere omganger, inkludert for Barentshavet. Sist gang dette ble
gjort, var i 2020, jf. Meld. St. 20 (2019–2020) og Innst. 382 S
(2019–2020).
Flertallet viser til at Barentshavet
har et sårbart og rikt økosystem med store forekomster av krill,
fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at havområdet i dag er
i god miljømessig stand. Olje- og gassvirksomhet i dette området
må også for fremtiden skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer
og med omfattende krav til oljevernberedskap.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det har vært
boret etter petroleum i Barentshavet siden 1980, i alt rundt 130
undersøkelsesbrønner. I dag er det en betydelig produksjon og eksport
av petroleum fra feltene Johan Castberg, Goliat og Snøhvit. Hammerfest
LNG bidrar hver dag med energi til omtrent 6,5 millioner husstander
i Europa. Sysselsettingseffekten av denne virksomheten antas å være 5 000
arbeidsplasser i Troms og Finnmark. Skatteinntekter og ringvirkninger
både i Nord-Norge og nasjonalt er betydelige.
Det andre flertallet,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at produksjonen fra eksisterende
olje- og gassbrønner faller, og at uten leting og videreutvikling
av nye og modne områder vil Norges energileveranser falle og norsk
sokkel ikke videreutvikles. Barentshavet har de største uoppdagede
petroleumsressursene anslått til å utgjøre omtrent 2 400 MSm3 utvinnbare oljeekvivalenter,
omtrent likt fordelt på olje og gass.
Komiteen understreker
at Norge har forpliktet seg til å bidra til at verden skal nå klimamålene
innen 2050 for å unngå global oppvarming. Både EU og Norge har satt
seg ambisiøse klimamål. Dette forutsetter at fornybar energi gradvis
må fortrenge fossile energikilder i energimiksen.
Det andre flertallet,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til den siste tids utfasing
av russisk gass, som har medført at Norge nå er Europas største
gassleverandør. Pålitelige energileveranser fra Norge er sikkerhetspolitisk
viktig på kort og mellomlang sikt og vil være etterspurt av europeiske
land også i et scenario hvor EU når sine ambisiøse klimamål.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at Norge er verdens tredje
største gasseksportør, og at vi forsyner EU med om lag 25 pst. av
gassen som benyttes i unionen. Europas omstilling av kraftsystemet
bort fra kullkraft og russisk gass og over mot fornybar energi gjør
at gasskraft må balansere større volum, avhengigheten av gasskraft øker,
og kraftprisene i Europa blir mer eksponert for endringer i gassprisen.
Europas energipolitikk fører til økt behov for og avhengighet av
norsk gass.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Norges viktige rolle som eksportør av olje og
gass videreføres. Det må planlegges langsiktig når det gjelder forsyningssikkerhet
og trygghet. Disse
medlemmer mener Norge må utnytte de ressursene vi har, best
mulig og ha en offensiv satsing på olje og gass i tiårene som kommer.
Norges mål må være å øke energiproduksjonen og opprettholde rollen
som pålitelig leverandør av olje og gass til kontinentet.
Disse medlemmer vil vise til
at leting etter olje og gass i umodne deler av norsk sokkel siden
1965 har blitt organisert gjennom utlysning av nummererte konsesjonsrunder.
Selskapene på norsk sokkel har dermed fått nødvendige tillatelser
til å lete i områder der geologien er mindre kjent, men der funnene
ofte har vært betydelige. Resultatet har vært nye arbeidsplasser,
teknologiutvikling, høy verdiskaping og milliardinntekter til det
norske velferdssamfunnet. Siste planlagte konsesjonsrunde har blitt
utsatt flere ganger, noe disse medlemmer mener er uheldig,
særlig i dagens anstrengte europeiske energisituasjon.
Disse medlemmer vil påpeke
at Oljedirektoratet anslår at det er like mye olje og gass igjen
på norsk sokkel som det er produsert til nå. Over halvparten av olje-
og gassressursene på norsk sokkel ligger fremdeles under havbunnen,
hvorav rundt 40 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i områder
som fremdeles ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer viser
til at områdene på den norske kontinentalsokkelen som i dag ikke
er inkludert i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), i all
hovedsak er i de nordlige og østlige delene av Barentshavet samt
noen mindre områder i Norskehavet og i Nordsjøen. Det er i Barentshavet de
store aktørene mener potensialet for funn er størst, og hvor det
anslås at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes
å ligge.
Disse medlemmer vil videre
vise til at studier Oljedirektoratet og Gassco gjennomførte i 2020,
viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk
lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra Barentshavet. Den
anstrengte energisituasjonen i Europa tilsier at behovet for norsk
gass vil være stort i flere år fremover. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at det ikke skapes usikkerhet rundt rammevilkårene
for olje- og gassnæringen, da dette reduserer investeringene og
aktivitetsnivået. Skal man klare å utnytte potensialet og trygge
forsyningssikkerheten, er forutsigbarhet for næringen og gode eksportmuligheter
svært viktig.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av fremtidig energiforsyning og verdiskaping. Petroleumsbransjen
må ha mulighet til å lete etter olje og gass i umodne deler av norsk
sokkel, flere blokker i TFO-områder må gjøres tilgjengelig, og det
bør vurderes hvordan bedre infrastruktur for mer gasseksport fra
Barentshavet kan etableres.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjenoppta jevnlige nummererte konsesjonsrunder for å sikre forutsigbarhet
og utvikling på norsk sokkel.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke infrastrukturen for
gass og legge til rette for mer leting etter gass i Barentshavet.»
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at Barentshavet
er eit av verda sine mest produktive havområde. Havet er grunt med
ei gjennomsnittsdjupne på berre 230 meter. Havstraumar, temperaturar
og is gir grunnlag for eit rikt og unikt økosystem i dette havområdet.
Norsk Polarinstitutt karakteriserer iskantsona i Barentshavet som
«Norges lille regnskog» og rår til at definisjonen av denne vert
flytta sørover av omsyn til det rike marine livet som finst i ei
brei sone langt frå sjølve isen. Ifylgje Polarinstituttet er iskantsona
det området der ein kan vente å møte is i april, og der havoverflata
er dekt av 15 til 80 pst. is, alt frå små bitar med is til sørpe
og store isflak. Oljevernberedskap i dette området vil vere svært
krevjande, på grunn av både isen, avstanden til land og avstanden til
folk som kan mobiliserast i ei krise. Desse medlemene legg til grunn
at Barentshavet er svært viktig for sjøfugl langs heile kysten av
Nordvest-Europa. 34 sjøfuglartar i Norge og på Svalbard er raudlista,
og sjøfuglbestandane er i kraftig nedgang over heile den nordlege
halvkula. Auka menneskeleg aktivitet, skipstrafikk og fare for utslepp
i Barentshavet er negativt for økosystemet og dei mange artane som
lever der. Ny kunnskap syner at sjøfugl ikkje berre nyttar området
i hekkesesongen. I andre tider på året er det fugleartar der nesten
heile bestanden oppheld seg i området. Eit oljeutslepp her vil til
dømes kunne gjere svært stor skade på allereie trua sjøfuglartar
som lomvi og polarlomvi som har svømmetrekk gjennom området under
mytinga. Då er fuglane særleg sårbare fordi dei skiftar fjører og ikkje
kan flyge.
Desse
medlemene vil peike på at interessa frå oljeselskapa for Barentshavet
har vore svært fallande dei siste åra. I regjeringa si TFO-tildeling
i 2022 vart det berre gitt to lisensar. Dette er historisk lavt.
Til samanlikning vart det tildelt 23 lisensar i 2012. Det er difor
tydeleg at det er større interesse i regjeringa for oljeleiting enn
det er i oljenæringa sjølv. Det er ikkje kostnadsfritt å gjennomføre
konsesjonsrundane, og utlysingane i Barentshavet tek kapasitet frå
viktigare arbeid.
Desse medlemene fremmer difor
fylgjande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa
stenge Barentshavet for ytterlegare olje- og gassverksemd og ikkje
tildele nye leitelisensar der.»
«Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til en internasjonal avtale om å stanse ny letevirksomhet
etter olje og gass i Arktis.»
Desse medlemene viser
til rapporten frå IPCC, som vert skildra som eit siste varsel frå
klimaforskinga. Rapporten slår fast at det ikkje er plass til noko
ny olje og gass viss verda skal halde seg under 1,5 grader oppvarming.
Viss alt av fossile brensel som i dag er i produksjon, vert brent,
vil temperaturstigninga bli over 1,5 grader. Viss alt som er funne,
vert brent, vil temperaturstigninga bli over 2 grader. Å leite etter
og investere i ny olje og gass er difor ein trussel mot dagens unge
si framtid. IPCC er tydelege på at vi allereie ser konsekvensane av
klimaendringane i dag. Økt olje- og gassleiting er ein uansvarleg
politikk og å spele hasard med framtida. Desse medlemene vil understreke
at klimaendringane også vil få store konsekvensar for livet som er
avhengig av den sårbare iskanstona. Oljeaktivitet og fakling vil
forsterke issmeltinga.
Desse medlemene viser til FNs
klimapanel sin synteserapport, lansert 20. mars 2023, som summerer opp
den tyngste kunnskapen som p.t. finst om klimaendringane. FNs generalsekretær,
António Guterres, kalla rapporten for ein «guide for overleving»
for menneskeslekta og kom med klare oppfordringar til verdas leiarar
om å gjere følgande omgåande:
-
stanse alle lisensar
til, og finansiering av, nye olje- og gassfelt
-
stoppe all utviding
av eksisterande olje- og gassreservar
-
skifte subsidiar
frå fossilt brensel til ein rettferdig energiomstilling.
Desse medlemene vil
understreke at Noreg er et rikt, velståande og demokratisk land
som har alle føresetnader for å gjere det FNs generalsekretær ber
oss om. Desse medlemene vil
vidare minne om noko av det Noreg allereie har forplikta seg til:
-
100 pst. berekraftig
forvaltning av Noregs eigne havområde innan 2025, i tråd med Havpanelet,
som Noreg sjølv leiar
-
Minst 30 pst. vern
av havområda innan 2030, i tråd med Kunming-naturavtala
-
Avgrense den globale
temperaturauken til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen
-
At Noreg skal vere
et lågutsleppssamfunn i 2050, som inneber at vi skal kutte klimagassar
med 90–95 pst. frå referanseåret 1990, i tråd med klimaloven.
Desse medlemene påpeiker
at nye tildelingar av olje- og gasslisensar, og ytterlegare petroleumsverksemd,
særleg i sårbare område som Barentshavet, strir imot verdas tyngste
vitskapelege kunnskap og bryt med Noregs eigne forpliktingar.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassutvinning
har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren
og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt
til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger
i tiden fremover. Det er forbundet betydelig økonomisk og finansiell
risiko med å lene seg for mye på fossil energiproduksjon, og det
er viktig at Parisavtalen setter rammene for videreutviklingen av
petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dette medlem mener derfor at
fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelser
av allerede eksisterende produksjon i modne områder, i tråd med
det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalgets innstilling.