Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i tvisteloven, domstolloven, jordskiftelova og barnevernsloven. Overordnet er formålet med forslagene å oppnå en mer effektiv rettspleie, mer aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen, og slik bidra til lavere kostnader for partene og samfunnet og at tilgangen til domstolene ivaretas.

I proposisjonen fremmes det forslag om endringer i reglene om rettsmekling. For at flere saker skal kunne løses ved rettsmekling, foreslås det at retten skal beslutte rettsmekling når saken egner seg for det. Det vil legge til rette for at saker kan finne sin løsning på et så tidlig tidspunkt som mulig og før det påløper ytterligere kostnader for partene og samfunnet. Forslaget skiller seg fra dagens regel ved at dommeren i saken kan beslutte rettsmekling også når partene ikke har samtykket til det.

Departementet foreslår at terskelen for å nekte anke fremmet til lagmannsretten skal senkes noe. Formålet med forslaget er å unngå belastningen og kostnadene for partene og samfunnet med en full, ny muntlig forhandling i saker som ligger slik an at det ikke er grunn for det. Etter forslaget vil dermed noen flere saker kunne avsluttes etter en skriftlig realitetsbehandling av anken.

I proposisjonen foreslås en bestemmelse om at det i sivile saker som et utgangspunkt ikke kan føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne straffesaksforberedelse, med mindre riksadvokaten samtykker eller retten bestemmer at beviset skal føres. Videre foreslås det å innføre en bestemmelse som skal ivareta at vitner som forklarer seg i barnevernssaker ved skjult adresse, ikke for åpen rett må oppgi navn og andre personalia når det kan avsløre den skjulte adressen. Det foreslås at bestemmelsen gis tilsvarende anvendelse i saker for barneverns- og helsenemnda.

For å bidra til en mer aktiv saksstyring under saksforberedelsen foreslås det endringer blant annet i reglene om planmøte. Det foreslås også noen endringer i reglene om småkravprosessen og i reglene om behandlingen i forliksrådet, i tillegg til enkelte andre endringer for å klargjøre rettstilstanden eller for å rette opp språklige feil i tvisteloven, slik som blant annet bruken av uttrykket «i forhold til» i flere bestemmelser.

I sakskostnadsreglene foreslås det blant annet å forenkle prosedyren for at retten kan nedsette krav om sakskostnader. Et annet forslag i proposisjonen går ut på at retten etter omstendighetene skal gjøre en part oppmerksom på adgangen til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring. Endringene vil kunne bidra til å dempe sakskostnadsnivået i domstolene, men vil ikke alene kunne bringe sakskostnadene ned på et nivå som er i tråd med lovgivers intensjon ved innføringen av tvisteloven. Det pågår et arbeid med oppfølging av arbeidsmøtene om sakskostnader og rettssikkerhet som departementet og Domstoladministrasjonen har hatt med sentrale aktører høsten 2022, med sikte på å utrede tiltak og eventuelle forslag for å bidra til lavere sakskostnader og for å sikre en reell tilgang til domstolene.

Proposisjonen følger opp to høringsnotater fra 2018 og 2020, som blant annet har bakgrunn i tvistelovevalueringen, og enkelte forslag i Domstolkommisjonens utredning NOU 2020:11 Den tredje statsmakt – domstolene i endring. Enkelte av forslagene i høringsnotatene fra departementet har – blant annet på bakgrunn av høringen – vist seg å kreve ytterligere utredning og ny høring før de eventuelt kan følges opp med lovforslag. Det gjelder forslagene om rettens angivelse av fristers avslutning og om krav og motkrav i småkrav- og allmennprosessen. Et forslag om bevisplikt i sivile saker til visse opplysninger som faller utenfor innsyn i straffesaker, vil bli fulgt opp i en egen prosess. Også enkelte av de forslagene fra Domstolkommisjonens utredning NOU 2020:11 som har nær sammenheng med forslagene i denne proposisjonen, må utredes nærmere og eventuelt sendes på høring dersom det er aktuelt å følge dem opp med lovforslag.

Flere av de foreslåtte endringene i tvisteloven vil også få betydning for saker som behandles i jordskifteretten, jf. jordskiftelova § 6-1 andre ledd, som fastsetter at en rekke nærmere angitte deler, kapitler og paragrafer i tvisteloven gjelder slik det følger av jordskiftelova og ellers tilsvarende så langt de passer.