Justis- og beredskapsdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i tvisteloven, domstolloven,
jordskiftelova og barnevernsloven. Overordnet er formålet med forslagene
å oppnå en mer effektiv rettspleie, mer aktiv saksstyring og en
større grad av proporsjonalitet i prosessen, og slik bidra til lavere
kostnader for partene og samfunnet og at tilgangen til domstolene
ivaretas.
I proposisjonen fremmes
det forslag om endringer i reglene om rettsmekling. For at flere
saker skal kunne løses ved rettsmekling, foreslås det at retten
skal beslutte rettsmekling når saken egner seg for det. Det vil
legge til rette for at saker kan finne sin løsning på et så tidlig tidspunkt
som mulig og før det påløper ytterligere kostnader for partene og
samfunnet. Forslaget skiller seg fra dagens regel ved at dommeren
i saken kan beslutte rettsmekling også når partene ikke har samtykket
til det.
Departementet foreslår
at terskelen for å nekte anke fremmet til lagmannsretten skal senkes
noe. Formålet med forslaget er å unngå belastningen og kostnadene
for partene og samfunnet med en full, ny muntlig forhandling i saker
som ligger slik an at det ikke er grunn for det. Etter forslaget
vil dermed noen flere saker kunne avsluttes etter en skriftlig realitetsbehandling
av anken.
I proposisjonen foreslås
en bestemmelse om at det i sivile saker som et utgangspunkt ikke
kan føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne straffesaksforberedelse,
med mindre riksadvokaten samtykker eller retten bestemmer at beviset
skal føres. Videre foreslås det å innføre en bestemmelse som skal
ivareta at vitner som forklarer seg i barnevernssaker ved skjult
adresse, ikke for åpen rett må oppgi navn og andre personalia når
det kan avsløre den skjulte adressen. Det foreslås at bestemmelsen
gis tilsvarende anvendelse i saker for barneverns- og helsenemnda.
For å bidra til en
mer aktiv saksstyring under saksforberedelsen foreslås det endringer
blant annet i reglene om planmøte. Det foreslås også noen endringer
i reglene om småkravprosessen og i reglene om behandlingen i forliksrådet,
i tillegg til enkelte andre endringer for å klargjøre rettstilstanden
eller for å rette opp språklige feil i tvisteloven, slik som blant
annet bruken av uttrykket «i forhold til» i flere bestemmelser.
I sakskostnadsreglene
foreslås det blant annet å forenkle prosedyren for at retten kan
nedsette krav om sakskostnader. Et annet forslag i proposisjonen
går ut på at retten etter omstendighetene skal gjøre en part oppmerksom
på adgangen til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens
godtgjøring. Endringene vil kunne bidra til å dempe sakskostnadsnivået
i domstolene, men vil ikke alene kunne bringe sakskostnadene ned
på et nivå som er i tråd med lovgivers intensjon ved innføringen
av tvisteloven. Det pågår et arbeid med oppfølging av arbeidsmøtene
om sakskostnader og rettssikkerhet som departementet og Domstoladministrasjonen
har hatt med sentrale aktører høsten 2022, med sikte på å utrede
tiltak og eventuelle forslag for å bidra til lavere sakskostnader
og for å sikre en reell tilgang til domstolene.
Proposisjonen følger
opp to høringsnotater fra 2018 og 2020, som blant annet har bakgrunn
i tvistelovevalueringen, og enkelte forslag i Domstolkommisjonens
utredning NOU 2020:11 Den tredje statsmakt – domstolene i endring.
Enkelte av forslagene i høringsnotatene fra departementet har –
blant annet på bakgrunn av høringen – vist seg å kreve ytterligere
utredning og ny høring før de eventuelt kan følges opp med lovforslag.
Det gjelder forslagene om rettens angivelse av fristers avslutning
og om krav og motkrav i småkrav- og allmennprosessen. Et forslag
om bevisplikt i sivile saker til visse opplysninger som faller utenfor
innsyn i straffesaker, vil bli fulgt opp i en egen prosess. Også enkelte
av de forslagene fra Domstolkommisjonens utredning NOU 2020:11 som
har nær sammenheng med forslagene i denne proposisjonen, må utredes
nærmere og eventuelt sendes på høring dersom det er aktuelt å følge
dem opp med lovforslag.
Flere av de foreslåtte
endringene i tvisteloven vil også få betydning for saker som behandles
i jordskifteretten, jf. jordskiftelova § 6-1 andre ledd, som fastsetter at
en rekke nærmere angitte deler, kapitler og paragrafer i tvisteloven
gjelder slik det følger av jordskiftelova og ellers tilsvarende
så langt de passer.