2.1 Ordninger og tiltak som bidrar til forbedringer av pasientforløpene

Komiteen viser til departementets gjennomgang av tiltak for å styrke pasientforløpet og heve kvaliteten på samhandling, henvisninger og epikriser. Komiteen mener dette arbeidet er svært viktig, og ser frem til å behandle stortingsmeldingen om en nasjonal helse- og samhandlingsplan som er planlagt lagt frem innen utgangen av 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det skal lages nasjonale pasientforløp for smertelidelser og utmattelseslidelser. Dette er viktige tiltak for å styrke forløpene og behandlingen for pasienter som frem til nå ikke har fått en god nok behandling.

Disse medlemmer merker seg at det er satt i gang en rekke tiltak for å øke kvaliteten på henvisningene, gjøre arbeidet med henvisninger mer effektivt og bedre samhandlingen rundt henvisninger. Disse medlemmer mener dette arbeidet er svært viktig for å skape gode og effektive tjenester, og derfor må dette arbeidet fortsatt ha høy prioritet.

2.2 Endringer i pasientenes rett til nødvendig helsehjelp og et forsvarlig pasientforløp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til funnene i Helsedirektoratets rapport fra mai 2017, «Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten», IS-2626. Utredningen avdekket en uønsket variasjon i vurderingspraksis, både med hensyn til om en pasient skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp, og med hensyn til om tidspunktet for oppstart av helsehjelp skal settes i form av tidspunkt for utredning eller behandling. Disse medlemmer viser til at det uttrykkes bekymring for at lovbestemmelsen har ført til et komplisert skille som er vanskelig å forstå og praktisere.

Disse medlemmer merker seg videre at rapporten særlig trekker frem at det for dem som skal vurdere henvisningene, er vanskelig å konkludere entydig med om det skal settes tidspunkt for oppstart av utredning eller oppstart av behandling. Denne vurderingen preges i dag av skjønnsmessighet. Dette er med på å undergrave likeverdige helsetjenester.

Disse medlemmer merker seg Advokatforeningens høringsinnspill om at strukturen og språkbruken i pasient- og brukerrettighetsloven gjør reglene unødvendig vanskelige å forstå, og at de dermed er lite tilgjengelige for pasienter og helsepersonell.

Disse medlemmer viser til departementets vurdering av at dagens ordning med to frister kan gi uheldige insentiver, slik at det ikke kan utelukkes at pasienter i større grad enn det som er medisinsk nødvendig, får satt en frist for oppstart av utredning fremfor oppstart av behandling.

Disse medlemmer merker seg at det som en konsekvens av de foreslåtte endringene er behov for å endre henvisningene til pasient og brukerrettighetsloven i spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-11 første ledd, 3-16 andre ledd og 5-2 tredje ledd, smittevernloven § 6-1 første ledd andre punktum, pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-4 første og andre ledd, 2-4 a andre ledd bokstav a og 2-5 d bokstav a til e og brukerromsloven § 6 tredje ledd første punktum.

Disse medlemmer er svært bekymret over at det er en uønsket variasjon i vurderingspraksis med hensyn til om pasienter skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp, og om det skal settes tidspunkt for oppstart av utredning eller oppstart av behandling. Variasjoner som ikke kan forklares medisinsk, skal ikke forekomme. Disse medlemmer er også bekymret over at regelverket fremstår som uklart for pasienter og for komplisert å praktisere for helsetjenestene. Det er svært bekymringsfullt når departementet i proposisjonen skriver:

«Det kan ikke utelukkes at det, ut ifra et ønske om å redusere ventetid og å unngå fristbrudd, er pasienter som i større grad enn det som er medisinsk nødvendig får et tidlig tidspunkt for oppstart av utredning istedenfor et senere tidspunkt for oppstart av behandling. Når pasienten deretter påbegynner utredningen ansees retten til nødvendig helsehjelp for innfridd slik at pasienten kan tas av ventelisten.»

Disse medlemmer er bekymret for at dagens fristbruddordning gjør at oppstart av pasientforløp får et for stort fokus på bekostning av helheten i pasientforløpet.

Disse medlemmer viser til forslaget om å oppheve skillet mellom tidspunkt for oppstart av utredning og tidspunkt for oppstart av behandling. Opphevingen vil ikke medføre vesentlige endringer i ventetider, men vil gjøre arbeidet med å sikre god pasientflyt i spesialisthelsetjenesten lettere. Disse medlemmer vil understreke at innledende samtaler som ikke innebærer aktiviteter som gjør at utredningen eller behandlingen reelt sett starter, ikke er tilstrekkelig for å regne helsehjelpen som påbegynt innenfor den fastsatte tidsfristen for dette. Videre mener disse medlemmer i likhet med departementet at digitale konsultasjoner kan regnes som oppstart av behandling eller utredning dersom innholdet i konsultasjonen innebærer en reell oppstart av behandling eller utredning.

Disse medlemmer støtter de lovtekniske endringene i pasient- og brukerrettighetsloven. De foreslåtte endringene vil gjøre loven lettere å forstå og praktisere for både pasienter og for helsetjenesten. Videre viser disse medlemmer til innspillene fra Kreftforeningen om at loven trenger en full gjennomgang for å sikre at den er et nyttig verktøy for pasienter og helsetjenestene.

Disse medlemmer viser til bekymringer fra og dialog med Kreftforeningen (m.fl.) og vil på bakgrunn av dette presisere at endringene som foreslås i Prop. 40 L (2022–2023), ikke vil medføre noen svekkelse av pasientens rettigheter. For å redusere faren for at loven skal tolkes feil, vil disse medlemmer oppfordre regjeringen til å presisere helsetjenestens ansvar for å fastsette frist og ansvar for oppfølgingen i ulike type situasjoner, og at det i forbindelse med innføring av nye regler gjennomføres opplæring av helsepersonell som skal håndtere regelverket.

Disse medlemmer er kjent med at det har vært situasjoner hvor henvisningen unntaksvis ikke kommer frem til mottaker. Det er viktig at tjenestene har rutiner som sikrer at dette ikke skjer, og at det finnes prosedyrer om slike situasjoner oppstår. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at primær- og spesialisthelsetjenesten oppfyller sin opplysnings- og veiledningsplikt på en god måte overfor pasientene, og minner om at dette er særlig viktig når nytt regelverk trer i kraft.

Disse medlemmer viser til ordlyden i forslaget i § 2-2 a fjerde ledd og vil understreke at pasienter der det er mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har rett til raskere behandling enn andre pasienter.

Disse medlemmer vil understreke at det er spesialisthelsetjenesten som har en plikt til å melde eventuelle fristbrudd til Helfo. Denne plikten har frem til nå ikke vært til hinder for at pasientene selv kan informere Helfo. Disse medlemmer vil understreke at endringene som foreslås, ikke vil endre på pasienters mulighet til selv å melde fra om fristbrudd.

2.3 Innføring av kriterier for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten

Komiteen viser til at prioriteringskriteriene fastsatt i prioriteringsforskriften § 2 nå foreslås tatt inn i pasient- og brukerrettighetsloven, i tråd med anbefalingene fra Magnussen-gruppen og Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteen vil understreke at den foreslåtte lovendringen ikke vil endre på rettstilstanden, men er ment å tydeliggjøre de vurderingene som allerede gjøres.

Komiteen merker seg at departementet vil sende forslag til endringer i prioriteringsforskriften på høring om lovendringsforslaget vedtas av Stortinget.

2.4 Endringer som følge av opphevelse av bestemmelse om påtalebegjæring

Komiteen merker seg at det er foreslått lovtekniske endringer i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 andre ledd.

2.5 Endringer i pasientskadeloven

Komiteen merker seg at det er foreslått lovtekniske endringer i pasientskadeloven § 19 andre punktum.

2.6 Endringer i helsetilsynsloven

Komiteen merker seg departementets omtale av at helsetilsynsloven § 4 andre ledd henviser til kapittel 10 A i den tidligere kommuneloven. Kommuneloven ble avløst av en ny lov i 2019. Bestemmelsene om tilsyn er i hovedsak videreført i den nye lovens kapittel 30. Komiteen støtter departementets forslag til den lovtekniske endringen av henvisningen til kommuneloven i helsetilsynsloven § 4 andre ledd tredje punktum.

2.7 Administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at departementet mener at de foreslåtte endringene ikke vil påvirke pasientforløpene eller helseutfallet for pasientene. De vil derimot innebære en besparelse for tjenesten i tidsbruk ved at det brukes mindre tid på å vurdere det juridiske rundt henvisninger. Departementet understreker videre at endringene ikke vil påvirke antall fristbrudd.

Komiteen viser til at det vil være behov for noe ressursbruk for å implementere endringene, men at det kun er snakk om mindre endringer i IKT-systemene og oppdatering av rutiner og brevmaler mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at flere aktører har hevdet at fristbruddordningen medfører svekket kontroll over utgiftene for helseforetakene. Særlig vises det til lange pasientforløp og høye priser for behandlingen hos fristbruddleverandørene. Det har vært flere mediesaker om denne problemstillingen, blant annet fra helseforetak underlagt Helse Nord RHF. Det er viktig at pasienter får gode pasientforløp innenfor de fastsatte fristene. Dersom fristbrudd likevel oppstår og pasienter får tilbud gjennom Helfo, er det viktig at pasientene også her får gode pasientforløp. Flertallet mener at det er viktig at det vurderes behov for endringer i ordningen som bidrar til kostnadskontroll og faglig forsvarlighet i tilbudet.

Flertallet ber derfor regjeringen igangsette et arbeid for å vurdere endringer, herunder behov for eventuelle lovendringer, for å unngå at pasienter går i lange, dyre og uhensiktsmessige pasientforløp hos private leverandører som følge av fristbrudd. Det bes særskilt om at dette vurderes innenfor psykisk helsevern.