Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til Prop. 39 L (2022–2023) der det vert lagt fram forslag om å lovfeste i helsepersonellova § 71 at departementet i enkeltsaker kan utøve staten si partsstilling når Statens helsepersonellnemnd (Helsepersonellnemnda) sine vedtak vert bringa inn for domstolane. Komiteen har gjennomført ei skriftleg høyring der det ikkje har kome inn nokon høyringssvar.

Komiteen merkar seg at departementet meiner det er behov for ei avklaring av kor langt Helsepersonellnemnda si uavhengigheit rekk for å ivareta staten sine interesser som part i saker som er bringa inn for domstolane. Komiteen syner til Forvaltningslovutvalet, som i NOU 2019:5 uttaler at uavhengigheit er eit gradsspørsmål, og at ein på generelt grunnlag må klargjere uavhengigheitsprinsippet gjennom lov.

Komiteen syner til at forslaget presiserer i lovteksten at det er i enkeltsaker at departementet kan overta som part i saka i domstolane, kalla staten si partsstilling. Departementet har vurdert at ei ytterlegare avgrensing av heimelen kan avgrense han unødig.

Komiteen merkar seg departementet si vurdering av at departementet sin bruk av den føreslegne lovheimelen berre vil vere aktuell i saker som reiser prinsipielle spørsmål om lovtolking og Noreg sine internasjonale forpliktingar, eller der avgjersla kan ha store praktiske eller økonomiske konsekvensar for godkjenningsordninga eller helse- og omsorgstenesta.

Komiteen syner til helsepersonellova § 69 fyrste ledd om at Statens helsepersonellnemnd skal vere eit uavhengig organ med høg helsefagleg og juridisk ekspertise. Komiteen syner til at lovendringa ikkje skal endre på Helsepersonellnemnda si uavhengigheit etter den nemnde paragrafen.

Komiteen merkar seg at høyringsinstansane, er uroa for uavhengigheita til Helsepersonellnemnda. Komiteen vil understreke at Stortinget, ved å gjere vedtak om endringar i helsepersonellova som knyter seg til staten si partsstilling i saker om Helsepersonellnemndas vedtak, forstår dette som ein snever heimel ved bruk i enkeltsaker, slik det er skildra og kjem fram av forarbeidet til proposisjonen:

«Departementet legger til grunn at det i praksis kun vil være aktuelt å bruke denne adgangen til å overta utøvelsen av statens partsstilling i helt spesielle tilfeller, typisk der saken reiser prinsipielle spørsmål om lovtolkning eller Norges internasjonale forpliktelser, eller der avgjørelsen kan få store praktiske eller økonomiske konsekvenser for godkjenningsordningen eller helse- og omsorgstjenesten dersom den blir stående. Dette sikter til avgjørelser som har generell betydning utover det konkrete resultatet for det aktuelle helsepersonellet som saken gjelder.»

Komiteen syner vidare til presiseringa i proposisjonen knytt til forholdet mellom vedtak fatta i Helsepersonellnemnda og ei eventuell partseigaroverføring. Det kjem tydeleg fram at ei slik overføring ikkje vil endre på nemnda sitt opphavelege vedtak, og at det kun er domstolen som kan overprøve dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet mottok 14 høringssvar da departementet hadde forslaget på høring. Disse medlemmer peker på at flere av høringsinnspillene har motforestillinger mot den foreslåtte endringen.

Disse medlemmer mener det skal være mulig for departementet å være partsutøver i saker som fremmes for domstolene, og som har stor prinsipiell betydning, fordi det i slike saker ofte dreier seg om tolkning av norske og EU-rettslige regler og domsavgjørelser skaper forventninger hos søkere og presedens for Helsedirektoratets vedtak.

Disse medlemmer mener det hadde vært en fordel om det fremkom direkte i lovteksten at dette er ment å være en snever hjemmel som bare skal brukes i prinsipielle saker, men viser i stedet til hvordan dette er skildret i forarbeidene. Disse medlemmer vil understreke at det er dette disse medlemmer legger til grunn for å støtte lovendringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det er sprikende syn på forslaget fra regjeringen i høringsinnspillene. Etter loven skal Helsepersonellnemnda være fullstendig uavhengig. Disse medlemmer er derfor bekymret for at en overføring av partsstillingen i saker der vedtakene er brakt inn for domstolen, vil kunne rokke ved nemndas uavhengighet.

Disse medlemmer mener også at det er for dårlig begrunnet hvorfor man ønsker en slik endring. Det fremstår uklart i hvilke tilfeller departementet selv kan overta partsstillingen. Disse medlemmer viser også til Legeforeningens høringsinnspill, som peker på at forslaget vil undergrave Helsepersonellnemndas uavhengighet. Disse medlemmer støtter derfor ikke de foreslåtte endringene.