Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
at en god sykepengeordning er et viktig velferdsgode og et sentralt
element i den norske arbeidslivsmodellen. Samtidig kan sykefravær
innebære store kostnader for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet
for øvrig. Langvarig sykefravær kan føre til at arbeidstakere kommer
over på andre helserelaterte ytelser og etter hvert mister tilknytningen
til arbeidslivet.
Komiteen viser til at mange
i arbeidsfør alder blir rammet av sykdom, og ikke-smittsomme sykdommer står
for en betydelig andel av sykefraværet. Å beholde tilknytningen
til arbeidslivet under sykdom gir mestringsfølelse og en opplevelse
av fellesskap på arbeidsplassen. Det gjør også veien tilbake til
fullt arbeid enklere. Det er et mål å sikre at flest mulig kommer
raskt tilbake til arbeidslivet etter både korte og langvarige sykefraværsperioder.
Dette er også viktig for å finansiere fremtidig velferd. Dialogen
mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, lege/sykemelder og Nav er svært
viktig for å bidra til at arbeidstakere kan komme tilbake i arbeid
så raskt som mulig.
Komiteen har merket seg at
sykefraværsstatistikk viser at eksempelvis personer som er rammet
av kreft, ofte har lange behandlingsløp og flere sykefraværsperioder.
Dette kan føre til varierende grad av arbeidsevne i løpet av sykdomsperioden.
Sysselsettingsutvalget beskrev i NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring
– Tiltak for økt sysselsetting muligheten for en mer fleksibel ordning
for sykepenger med mulighet for å gradere og utvide sykefraværsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til formuleringen i Hurdalsplattformen
om å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en
tidskonto ved gradert sykemelding.
Disse medlemmer mener det er
viktig at sykemeldte opprettholder en tilknytning til arbeidsplassen, og
at bruk av gradert sykemelding kan være viktig i denne sammenhengen.
Disse medlemmer understreker
samtidig at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalen) innebærer en klausul som forplikter regjeringen til
ikke å fremme forslag om endringer i sykelønnsordningen i inneværende
avtaleperiode, med mindre partene er enige om det. Det er likevel
adgang til at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til
sykelønn. Disse
medlemmer mener derfor at regjeringens målsetting beskrevet
i Hurdalsplattformen må realiseres i samråd med partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at mange andre pasienter kan ha et langt
sykdomsforløp, og at det er vanskelig å sette grenser for hvilke
grupper som skal få unntak fra den universelle sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener store
endringer i en velferdsytelse ikke bør vedtas gjennom et representantforslag.
Slike reformer bør utredes godt for å sikre et mest mulig rettferdig
system for alle. Disse
medlemmer mener det er viktig at den som er sykemeldt, møtes
av Nav og arbeidsgiver på en god måte, og at man i fellesskap drøfter
den sykemeldtes situasjon jevnlig og gjør nødvendige tilpasninger
på arbeidsplassen på hans eller hennes premisser. Disse medlemmer støtter på
denne bakgrunn forslag nr. 3 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener en god sykepengeordning er viktig, også
for de langtidssyke. Et langt sykefravær kan føre til at arbeidstakere
kommer over på andre helserelaterte ytelser og etter hvert mister
sin tilknytning til arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til Sysselsettingsutvalgets
NOU 2019:7, der det åpnes for en mer fleksibel sykepengeordning.
To av forslagene til Sysselsettingsutvalget lyder:
«Den maksimale varigheten
av sykepengeperioden gjøres avhengig v gradering, slik at graderte
sykefravær kan vare lenger. Konkret foreslås det at maksimal sykemeldingsperiode
settes til tolv fulltidsmåneder, med en øvre grense på samlet fraværslengde
på 18 måneder.»
Neste forslag er:
«Det vurderes om
det særskilte oppsigelsesvernet under sykdom forlenges i tråd med
utvidelse av sykemeldingsperioden.»
Disse medlemmer mener det er
viktig at sykepengeordningen ikke bare skal være en økonomisk sikring
under sykdom, men også gi arbeidstaker en mulighet til å fortsette
i arbeidslivet. I Sysselsettingsutvalgets NOU 2019:7 står det:
«Mange av de som
faller ut av arbeidslivet i Norge, gjøre det gjennom helserelaterte
ytelser. Samtidig vil det i mange tilfeller være bra for personer
med helseproblemer å være i arbeid. Det er viktig med strukturert oppfølging
av de som mottar en helserelatert ytelse, samtidig som et gis rom
for individuell tilpassing.»
Oppfølging og tilrettelegging
av arbeidsplassen til langtidssyke er en viktig faktor for at de
skal kunne fortsette å stå i jobb. Disse medlemmer mener derfor
at et styrket og tettere samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker,
helsetjenesten og Nav må på plass.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en praksis som styrker dialogen og partssamarbeidet
i oppfølgingen av sykemeldte arbeidstakere.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
ordning hvor sykepengeperioden for langtidssyke gjøres om til en
tidskonto.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
man kan sikre at oppsigelsesvernet ved langtidssykdom opprettholdes
ved en utvidet sykepengeperiode.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget til Fremskrittspartiet
om en ordning hvor sykepengeperioden for langtidssyke gjøres om
til en tidskonto. Dette
medlem forstår forslaget dithen at det innebærer det samme
som regjeringspartiene allerede har varslet at de ønsker å gjøre gjennom
Hurdalsplattformen, hvor de skriver at de vil prøve ut en ordning
hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding. Dette medlem er
positiv til å styrke sykepengeordningen, men mener at det er viktig
at dersom slike endringer som forslås i representantforslaget, skal
vedtas, må en forutsetning være at også utilsiktede konsekvenser
utredes før omfattende endringer vedtas. Dette medlem viser blant annet
til at det ikke fremkommer av forslaget hvorvidt en tidskonto i
sykepengeordningen skal erstatte ordningen med arbeidsavklaringspenger
for langtidssyke eller ikke, noe dette medlem mener potensielt
kan føre til en svekkelse av ordningene for langtidssyke. Dette medlem er
opptatt av å styrke tilknytningen til arbeidsplassen for arbeidstakere
som blir rammet av langvarig sykdom og støtter derfor intensjonen
i forslaget. Dette
medlem er derfor positiv til å prioritere å styrke sykepengeordningen.
Dette medlem viser til forslaget
om å sikre at oppsigelsesvernet ved langtidssykdom opprettholdes. Dette medlem viser
til svarbrev fra statsråden, hvor hun skriver at det er lite hensiktsmessig
å foreta en slik lovendring, med mindre det samtidig foreslås endringer i
sykepengeregelverket. Dette
medlem mener derfor at det er mer hensiktsmessig at regjeringen
vurderer å utvide verneperioden etter arbeidsmiljøloven § 15-8 tilsvarende
sykepengeperioden, når regjeringen skal utrede en sykepengeordning
hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding.
Dette medlem viser til svarbrev
fra statsråden vedrørende forslaget om å sikre en praksis som styrker dialogen
og partssamarbeidet i oppfølgingen av sykemeldte arbeidstakere.
Der utdyper statsråden at det er:
«et omfattende lovregulert
system for de ulike aktørenes roller i oppfølging av sykefravær,
både gjennom arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Systemet er utarbeidet
og justert i tett dialog med partene i arbeidslivet (gjennom IA-avtalen).»
Videre informerer
statsråden om at dersom det er behov for å styrke dialogen i oppfølgingen
av sykemeldte, vil det være naturlig å drøfte dette direkte i dialog med
partene. Dette
medlem er enig i den vurderingen og støtter derfor ikke forslaget
til forslagsstillerne.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til høringssvar fra Kreftforeningen. De skriver
at dagens sykepengeordning rammer kreftpasienter negativt, fordi
de har et behandlingsforløp som strekker seg over lang tid, og at
mange kreftpasienter er midt i et behandlingsforløp når sykepengeåret
er omme. Dette
medlem støtter Kreftforeningen i at en tidskonto, som kan
gi en lengre sykepengeperiode, kan bidra til at færre kreftpasienter,
og andre med lange sykdomsløp, vil falle ut av arbeidslivet. Videre
vil dette medlem trekke
frem et viktig poeng fra høringsinnspillet til Kreftforeningen om
at det i Sysselsettingsutvalgets rapport foreslås en utvidelse av
sykepengeperioden til 18 måneder og en reduksjon i inntekten allerede
etter 6 måneder, og at de ikke kan stille seg bak en slik reduksjon. Dette medlem vil
advare mot og støtter ikke noen form for reduksjon i inntekt som
følge av forlenget sykepengeperiode.
Dette medlem viser også til
et innspill fra Kreftforeningen om unge kreftrammede. De mener at
det trengs større fleksibilitet både med hensyn til sykepengeperioden
og arbeidsavklaringspenger (AAP), fordi slik ordningen fungerer
i dag, må studenter avbryte studiet helt for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. Dette medlem støtter
Kreftforeningen i at unge kreftrammede, og andre med lange sykdomsløp,
må kunne få mulighet til å studere og motta AAP – etter samme prinsipp
som for arbeidstakere.
Dette medlem støtter alle de
tre forslagene fra forslagsstillerne og fremmer i tillegg følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en
ordning som gir mulighet til å studere og motta arbeidsavklaringspenger
(AAP) – etter samme prinsipp som for arbeidstakere.»