Representantforslagets punkt 1

Angående representantforslagets punkt 1 viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, til departementets vurdering av forslaget, der det fremkommer at kriteriet om styrt og spredt bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Bosettingen har de siste årene hatt stor spredning, både i geografi, befolkningsstørrelse og mellom byer og distrikter. Som en virkning av styrt og spredt bosetting bor bosatte flyktninger mindre sentralt enn befolkningen generelt. Hvor mange og hvilke kommuner som vil bli anmodet om å bosette flyktninger, varierer med det samlede behovet for bosetting. Det samlede behovet er bl.a. basert på ankomster av asylsøkere og prognoser for innvilgede søknader. I mars 2022 ble alle landets 356 kommuner bedt om å bosette til sammen 35 000 flyktninger. Mindre kommuner og distriktskommuner har bosatt klart flest relativt til befolkningsstørrelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke det første punktet i representantforslaget. Slik disse medlemmer ser det, vil denne delen av forslaget i realiteten fjerne statens mulighet til å regulere tilstrømningen av nye innvandrere til allerede innvandrertette områder. Disse medlemmer vil advare mot de mulige konsekvensene av å vedta dette forslaget og viser herunder til den utviklingen man har sett i enkelte innvandrertette områder i nabolandet Sverige.

Representantforslagets punkt 2

Angående representantforslagets punkt 2 viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, til at hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere skal komme i utdanning eller arbeid. Statsråden viser i sitt svarbrev til at kriteriene siden 2020 har slått fast at det skal legges størst vekt på kommunenes kvalifiseringsarbeid samt muligheten for å få arbeid og kapasitet til å gi videregående opplæring i regionen. Kriteriene blir fastsatt hvert år av departementet etter anbefaling fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter heller ikke representantforslagets andre punkt, på samme grunnlag som forslagets første punkt ikke støttes. Disse medlemmer peker på at det målet som søkes oppnådd, er det samme i forslagets andre punkt som i forslagets første punkt, og at forskjellen ligger i virkemiddelbruken. I forslagets første punkt søkes målet oppnådd via kommunenes selvbestemmelsesrett, og i forslagets andre punkt søkes målet oppnådd ved å endre kriteriene for den statlige reguleringen. Disse medlemmer vil igjen understreke at det negative erfaringsgrunnlaget fra flere europeiske land med områder hvor innvandrertetteheten blir for høy – herunder parallelle samfunnsstrukturer, sosiale utfordringer og sviktende integrering i samfunnet – tilsier at man opprettholder en reguleringsadgang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er både viktig og riktig at Norge i bosettings- og integreringspolitikken i enda større grad også benytter seg av kommuner med lavt folketall ved bosetting av flyktninger. Derfor mener disse medlemmer at det gir lite mening å nekte nettopp disse kommunene med gode forutsetninger å bosette flyktninger.

Siden Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina for litt over et år siden har Norge og Europa opplevd den verste flyktningkrisen etter andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til at Norge på kort tid har tatt imot og bosatt et stort antall flyktninger fra det krigsherjede Ukraina. Dette har vært mulig nettopp fordi alle landets kommuner, store og små, har tatt imot og bosatt de som har kommet hit. Disse medlemmer mener at dette viser at det er både vilje og evne i de aller fleste kommuner til å bosette mennesker som kommer hit, og at det derfor bør legges bedre til rette for at dette skal være mulig også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at mange kommuner med lavt innbyggertall har gode erfaringer med bosetting fra før, og for mange av disse kommunene som trues av fraflytting, vil bosetting av flyktninger også bidra til å snu den negative trenden. Kommuner med et lavt innbyggertall kan ha veldig gode forutsetninger for å integrere flyktninger, og de kan vise til gode resultater i integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser til at disse kommunene ofte har sammensveisede lokalmiljøer som gir gode utgangspunkt for integrering og ofte har behov for innbyggere som benytter seg av de kommunale tjenestene, samt mennesker i arbeidsfør alder som deltar i arbeidslivet. Det fremstår derfor for disse medlemmer som kontraproduktivt at kommunens størrelse skal vektlegges i så stor grad som det ofte gjøres i normalår.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kriterier for bosetting som gjelder kommunens størrelse, og la alle kommuner i Norge, uavhengig av antall innbyggere, få lov til å bosette flyktninger etter den kapasiteten de har, og det ønsket de uttrykker.»

«Stortinget ber regjeringen endre vektleggingen av kriterier som blir satt for bosetting av flyktninger, slik at arbeidsmarkedet og resultater fra introduksjonsprogrammet og integreringsarbeidet vektes i større grad enn antall innbyggere i kommunen.»

Representantforslagets punkt 3

Angående representantforslagets punkt 3 viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, til at det for alle bosatte flyktninger i 2022 var en samlet gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting på 2,3 måneder. Til sammenlikning var ventetiden på 8,4 måneder i 2015 og 3,3 måneder i 2019.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at det med tanke på den høye tilstrømmingen av asylsøkere er imponerende at den gjennomsnittlige ventetiden er redusert også det siste året. Dette skyldes en stor innsats fra regjeringen og kommuner over hele landet. Dette flertallet legger til grunn at det gode arbeidet, og det gode samarbeidet mellom regjeringen og kommunene, fortsetter framover.

Komiteen mener rask bosetting er et viktig steg på veien mot selvforsørgelse. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at bosetting i kommunene skjer raskt, slik at den enkelte flyktning tilbringer kortere tid på mottak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den store ankomsten av ukrainske flyktninger. Det er et eget spor for bosetting av ukrainere på bakgrunn av at ukrainere har fått kollektiv beskyttelse. I denne situasjonen er det svært mange barn som ikke har muligheten til å gå i barnehage, da det ikke er en plikt til å tilby barnehageplass etter dagens lovverk. Disse medlemmer mener det vil være gunstig for barn på asylmottak å få barnehageplass. Barna vil med det få tilgang på lek og læring sammen med andre barn, og det vil bidra positivt til både språkutvikling og til å bli kjent med Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sikrer alle barn som bor på asylmottak, mulighet til barnehageplass.»

Disse medlemmer vil videre vise til det skriftlige innspillet fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), der mulighetene for direktebosetting i kommune fra Nasjonalt ankomstsenter kommenteres. NOAS viser til at en asylsøker kan bli flyttet mellom flere ordinære mottak før endelig svar på asylsøknaden foreligger, og at behandlingstiden for asylsaker kan variere. Erfaringen fra behandlingen av ukrainske flykninger viser at prosessen fra registrering til bosetting kan gå raskt, og at denne erfaringen bør brukes overfor andre grupper også. Disse medlemmer er enige i dette, og en ordning med direktebosetting vil gjøre at flyktninger kommer raskt i en stabil og normalisert situasjon i en kommune, der de kan etablere seg i skole, arbeidsliv og lokalsamfunn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for direktebosetting i kommunene fra Nasjonalt ankomstsenter i Råde.»