Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:73 S (2022–2023) om datadrevet industri. Komiteen viser videre til kommunal- og distriktsministerens brev av 13. februar 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at det er bred enighet om at data bør være så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig. Digitalisering og deling av data er viktig for verdiskaping i næringslivet samt omstilling og effektivisering i både offentlige og privat sektor. Samtidig skal man verne om grunnleggende rettigheter som for eksempel personvern.

Komiteen viser til at Norge over lang tid har bygget opp en infrastruktur for produksjon, forvaltning og deling av data. Det er en rekke aktører, både offentlige og private, som bidrar til kompetanseheving og datadeling. Godt samarbeid mellom offentlige og private aktører er sentralt for å utnytte de muligheter digitalisering og deling av data gir for videre oppbygging av kunnskap og nye løsninger.

Komiteen viser til at arbeidet med digitalisering er et kontinuerlig arbeid som strekker seg over flere stortingsperioder, og i takt med utviklingen ellers i samfunnet. Digitalisering vil berøre alle deler av samfunnet i varierende grad.

Komiteen viser til at det offentlige skal sikre felles standarder, slik at data kan innsamles, lagres og utveksles på en effektiv og sikker måte. Komiteen viser til at Digitaliseringsdirektoratet spiller en viktig rolle i å gi forvaltningen god kompetanse om digitalisering og legge til rette for næringsutvikling basert på data. Komiteen viser videre til at Digitaliseringsdirektoratet har startet prosjektet Felles sikkerhet i forvaltningen (FSiF) for å skape en felles referanseramme for arbeidet med informasjonssikkerhet i offentlige virksomheter og slik sørge for at mer data kan gjøres tilgjengelig.

Komiteen viser til at digital kompetanse vil bli stadig viktigere. Det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for at den enkelte kan bygge seg kompetanse på digitale tjenester. Komiteen viser til at bygging av digital kompetanse må skje i alle livets faser. Komiteen viser videre til at utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å sette mennesker i stand til å bruke digitale løsninger og nyttiggjøre seg data.

Komiteen viser også til at digitaliseringen og reguleringen av data ikke bør stanse ved landets grenser. Et eksempel er EU-direktiv 2019/1024 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor (ODD), som vil bli forelagt Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge står overfor en rekke utfordringer, og at bedre tilgang til data vil kunne utgjøre en stor forskjell for å finne løsninger. Flertallet viser til at dersom vi skal nå målet om 55 pst. reduksjon i CO₂-utslippene innen 2030, må vi utnytte ressursene smartere, og da er digitalisering og tilgjengeliggjøring av data viktig.

Flertallet viser til FNs bærekraftsmål, hvor Norge har forpliktet seg til et veikart for en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Skal norske bedrifter være konkurransedyktige i tiden fremover, må de derfor være omstillingsdyktige og kunne levere de klimavennlige løsningene som både marked og myndigheter etterspør. Data blir en nøkkel til å lykkes med dette. Vi må bli enda bedre til å effektivisere gjennom digitalisering, og til å utnytte data som ressurs på en samfunnsnyttig måte.

Flertallet mener god utnyttelse av data blir essensielt fremover. Økt digitalisering og teknologiske løsninger kan gi bedre, tydeligere og raskere samhandling og kommunikasjon i både offentlig og privat sektor. Flertallet viser til Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4 Tid for handling), hvor det presiseres at man ikke kan bemanne seg ut av utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Flertallet mener utfordringen gjelder mer enn bare helse- og omsorgssektoren, og tror deling av data kan bidra til at man kan jobbe mer effektivt.

Flertallet mener det må settes fart på deling av data for økt verdiskaping, nye jobber, grønn omstilling i norsk industri og for å komme inn på en riktig kurs i helse- og omsorgssektoren, og at det mest åpenbare hinderet er mangel på kunnskap. Flertallet viser til at altfor mange virksomheter, både i offentlig og privat sektor, ikke ser verdien av data de sitter på, og heller ikke nytten av å dele disse på tvers av sektorer og bransjer. Flertallet er klare på at vi trenger mer kunnskap om hvordan data kan gjøres om til verdier som kommer næringslivet til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at digitalisering og deling av data er viktig for omstilling og verdiskaping i næringslivet og for forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å legge til rette for økt verdiskaping med data ved å stimulere til økt deling og bruk av data i og på tvers av sektorer, bransjer og næringer. Disse medlemmer viser videre til regjeringsplattformen og til at det gjennomgående arbeidet med digitalisering skal legge grunnlaget for verdiskaping, nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av at tilbudet innenfor høyere utdanning og yrkesfaglig utdanning samsvarer med behovet for kompetanse i arbeidslivet. Derfor har regjeringen startet et arbeid for å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet i utsynsmeldingen, som etter planen skal legges frem før påske.

Disse medlemmer viser videre til Veikart for grønt industriløft, som regjeringen la frem i juni 2022. Regjeringen har som mål at norsk industri skal være ledende innen Industri 4.0, og vil kontinuerlig vurdere ordninger for å bringe videre lovende prosjekter innenfor automatisering og digitalisering av industri. Om bedriftene lykkes med å anvende stadig større datamengder effektivt, kan dette bidra til å øke lønnsomheten og kvaliteten i produksjonen, og til at det utvikles mer sirkulære og klimavennlige løsninger. Disse medlemmer viser til at virkemiddelapparatet har en viktig rolle i å støtte opp under slike prosjekter.

Disse medlemmer mener at arbeidet med digitalisering og deling av data er et pågående arbeid som alltid kan forbedres. Likevel er det disse medlemmers syn at flere av forslagene som fremmes i representantforslaget, allerede er godt dekket av arbeider og programmer som er igangsatt av både den nåværende og den forrige regjering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at industrien selv må ta de viktigste stegene, men at det offentlige må være en tilrettelegger slik at juridiske og regulatoriske forhold kommer på plass. Disse medlemmer viser til forslagene som vi mener vil bidra til at norsk industri lykkes i den globale dataøkonomien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en status for Stortinget som indikerer i hvilken grad prinsippene for deling og bruk av data fremsatt i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs er implementert i offentlig og privat sektor.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette etableringen av en havdatabank som et offentlig–privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang med datadelingsplattformer for havspesifikke data. Plattformen skal kunne sikre deling av havdata i SMB-segmentet og industrien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige virksomheter støtter opp om aktiviteter i Digital Norway og andre næringslivsarenaer der det samarbeides om kompetanseheving på digitalisering og datadeling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utdannes flere kvalifiserte teknologer.»

«Stortinget ber regjeringen utvide antall studieplasser for videreutdanning innen IKT.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt digitaliseringskompetanse blant offentlige aktører, slik at økt bruk av innovative anskaffelser kan bli et viktig virkemiddel for næringsvekst.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at data gjøres tilgjengelig ved inngåelse av offentlige kontrakter, der det vurderes hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig verdi at myndighetene bør pålegge datadeling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen la utviklingen i nødnettet bli et foregangsområde for hvordan 5G-teknologi kan muliggjøre tjenester og kommunikasjonsløsninger, slik som bruk av fjernoperasjoner via nett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en veileder for offentlige og private virksomheter med fokus på cybersikkerhet og personvern i forbindelse med deling av data gjennom åpne API.»

«Stortinget ber regjeringen revidere nasjonal strategi for digital sikkerhet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et digitaliseringspanel bestående av næringslivaktører som løpende identifiserer behovet for lovendringer i den hensikt å realisere teknologipotensialet og øke innovasjonsgraden i norske virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye teknologier og tjenester med manglende regulering, der lovverket trenger mer utprøving og eksperimentering før det endres helhetlig.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Kartverket blir en offentlig dataleverandør som muliggjør utvikling av digitale tvillinger og fremtidsrettede tjenester innenfor blant annet transportsektoren.»

«Stortinget ber regjeringen sikre norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale satsinger gjennom nasjonale mobiliseringsmidler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for programmer som kobler den digitale kompetansen hos ungdom som driver med gaming og programmering, med det økende behovet for digital kompetanse i næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er svært viktig for norsk vekst og konkurransekraft at data innhentes og deles både i næringsliv og offentlig sektor, og slik kan bidra til å utvikle og forbedre produkter og tjenester.

Disse medlemmer mener det også er viktig å sette søkelys på hvem som eier og kontrollerer norske data, og hva disse dataene brukes til. Disse medlemmer peker på at det er et fåtall store og dominerende teknologiselskaper, både amerikanske og kinesiske. Disse selskapene har tilgang til store mengder data fra norske forbrukere, og mye av dette er personsensitivt – slik som lokasjon og søkehistorikk. Disse dataene benyttes av selskapene til å forbedre sine tjenester, og til å utvikle nye. Disse medlemmer mener det er viktig å være bevisst på, særlig i en tid med geopolitiske endringer og uro, at det er store mengder informasjon om norske borgere og samfunnsforhold som er kontrollert og eies av internasjonale organer. Disse medlemmer påpeker at besittelse av data er både en ressurs og en kilde til makt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ser både positivt og med bekymring på den datadrevne økonomien og industriens utvikling de siste årene. Data er en råvare som kan brukes for positiv samfunns- og industriutvikling, dersom den reguleres for å sikre disse målene. Disse medlemmer ønsker å understreke at i ulikhet med mange andre råvarer, er data en «ikke-rivaliserende ressurs» som aldri vil gå tom og som enkelt kan dupliseres og brukes flere steder. Kunnskap om noens kjønn kan hentes inn av flere aktører og lagres i flere datasentre på forskjellige servere samtidig. For at selskaper da skal kunne ha forretningsfortrinn, må de avgrense muligheten til å bruke data, i likhet med patenter på teknologien bak medisiner. Deres tilstand svekkes ikke av at flere har dem.

Disse medlemmer påpeker at data per i dag tillates regulert i for stor grad på selskapers premisser, ikke for å utløse potensialet som ligger for demokratisk samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at å tillate selskaper å bruke data om en person eller hvordan befolkningen bruker samfunnskritisk infrastruktur, er en del av samfunnskontrakten og må reguleres slik at det kommer samfunnet og borgerne til gode.

Disse medlemmer ønsker å vise til referansen om at 90 prosent av alle industridata ligger ubrukt. Disse medlemmer understreker at store mengder data som samles inn, har ingen eller liten verdi, og at det ikke vises til hvilke data det er som ligger ubrukt, i forslaget. Disse medlemmer mener at det ikke er et en-til-en-forhold mellom å ta i bruk disse ubrukte dataene og få en eksponentiell vekst for den datadrevne industrien.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes ønske om mer deling av data fra privat næringsliv og for datasett som ikke inneholder personsensitiv informasjon. Disse medlemmer mener likevel at data ikke bør først samles inn for deretter å deles, men at regulering må begynne ved selve innsamlingen. Det er altså ved å regulere hvem som får hente inn data, på hvilken måte og til hvilke formål, en bruker data mest effektivt og skaper bærekraftig utvikling. Det må bestemmes før dataene samles inn.

Disse medlemmer ønsker å vise til de energi- og miljømessige problemstillingene knyttet til masseinnhenting og lagring av data. Det å håndtere og prosessere store datamengder er energikrevende. Det nylig planlagte datasenteret i Sørfold kommune vil trenge 100 megawatt strøm. Det planlagte datasenteret på Kvernaland har møtt stor motstand fra lokalbefolkningen, faglag og miljøorganisasjoner, for å være planlagt bygget på landbruksjord. Disse medlemmer mener at frislippet i å kunne hente inn så mye data som overhodet mulig for å vinne datakappløpet, og lite deling på tvers av aktører, har ført til at en samler inn kvantitative og dårlige data som ligger ubrukt, med store miljø-, areal- og energikonsekvenser – heller enn å regulere innsamlingen for å sikre gode datasett, arbeidsplasser og miljøet samtidig.

Disse medlemmer ønsker å vise til dataminimeringsprinsippet, som innebærer at en ikke må behandle flere opplysninger enn det formålet gjør nødvendig, og at opplysninger ikke må brukes i større utstrekning enn nødvendig. Disse medlemmer mener dette prinsippet i altfor liten grad følges i dag, noe de 90 prosent ubrukte industridataene er en indikasjon på.

Disse medlemmer vil påpeke paradokset som ligger til grunn i representantforslaget. På den ene siden vil forslagsstillerne at data skal deles så mye som mulig, altså skal det ikke være konkurranse om dataene selv. Men samtidig skal ikke bedrifter pålegges å dele data hvis det svekker konkurranseevnen deres. Disse medlemmer mener at dersom det ikke skal være konkurranse om selve datasettene, men heller tolkningen av dem, så må data deles i en så stor grad som mulig, regulert ved innsamlingspunktet. Dette vil skape rettferdig konkurranse mellom aktørene, da det er aktører med mye data fra før som i dag vil kunne skape mer verdi av nye datasett enn de aktørene som har mindre datagrunnlag.

Disse medlemmer viser til at kunstig intelligens det siste halvåret har gjort store fremskritt. Det er godt kjent fra før at mange analyseverktøy brukt i skole og andre offentlige institusjoner bygges på kunstig intelligens; nå produserer også kunstig intelligens mye av dataene. Eksperter i Europol antar at innen 2026 vil nærmere 90 prosent av innholdet på Internett være generert av kunstig intelligens. Disse medlemmer vil påpeke at det i dag finnes store etiske problemstillinger knyttet til bruken av kunstig intelligens – spesielt at flere algoritmer er diskriminerende grunnet datagrunnlaget de mates med, og at de igjen mater seg selv, som forsterker deres tidvis diskriminerende natur. Disse medlemmer mener derfor at det er et behov for mer etikk i IT-utdannelsen enn hva vi ser i dag, for å sikre at bruken av kunstig intelligens ikke diskriminerer grupper i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Digital Norway i dag har en begrenset nytteverdi, da det kun er næringsaktører representert. Sivilsamfunn og akademia bør inkluderes for å sikre en mer demokratisk kompetanseheving og samfunnsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om at næringsaktører følger prinsippet om dataminimering.»

«Stortinget ber regjeringen ha som utgangspunkt at det stilles krav om at data gjøres tilgjengelig og at åpne kildekoder brukes ved inngåelse av offentlige kontrakter.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å inkludere sivilsamfunnsaktører og akademia i Digital Norway.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens pensum for etikk i ulike IKT-utdanninger og sikre at samtlige utdanningsløp grundig går gjennom etiske problemstillinger fra første studieår.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i at økt digitalisering og mer deling av data er avgjørende for å nå viktige samfunnsmål som reduserte klimagassutslipp, et mer velfungerende helsevesen og en mer sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener at det offentlige må gå foran, og at det bør være et hovedprinsipp å gjøre offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går ut over personvern eller rikets sikkerhet.

Disse medlemmer mener at programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige som hovedregel bør gjøres tilgjengelig under frie lisenser, og at det offentlige bør tilrettelegge for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til at Miljøpartiet De Grønne vil begrense sårbarhet og maktkonsentrasjon i en digitalisert og automatisert verden der eierskap til data er avgjørende for verdiskaping. Skattesystemer, regelverk og andre rammer må være oppdaterte og sikre samfunnets felles interesser og borgernes rettigheter. Sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia bør delta i utformingen av de regulatoriske rammene i større grad enn i dag.

Disse medlemmer viser til at sirkulærøkonomi er et område der digitalisering og datadeling er særdeles viktig. En grunnleggende forutsetning for sirkulærøkonomi, for eksempel innenfor bygg- og anleggssektoren, er ofte at man deler data i alle ledd i verdikjedene – på en måte som lar de andre aktørene verifisere og spore.