Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav
Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:88 S (2022–2023)
om strømstøtte til bedrifter i påvente av et mer fungerende fastprismarked. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 7. februar 2023 med statsrådens vurdering
av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
foreslår å videreføre energitilskuddsordningen for næringslivet
ut første kvartal 2023, gjennom en justert versjon av ordningen
som gjaldt for 4. kvartal 2022. Forslagsstillerne argumenterer med
at det er svakheter ved de nye fastprisavtalene som er muliggjort
av det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft for standard
fastprisavtaler, som regjeringen fremmet forslag om i forbindelse
med statsbudsjettet for 2023.
Komiteen viser videre til ovennevnte
brev fra statsråden, der det vises til at regjeringen har igangsatt en
rekke tiltak for å avbøte konsekvensene av de høye strømprisene
for husholdninger, næringsliv, frivilligheten og samfunnet for øvrig. Komiteen viser
til at statsråden i brevet peker på at det viktigste tiltaket for
næringslivet har vært å få på plass endringer i grunnrenteskatten
for vannkraft, noe som gjør at kraftbransjen enklere kan tilby fastprisavtaler
til bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet for bedriftens strømkostnader.
Komiteen er kjent med at det
har tatt noe tid før kraftprodusenter og strømselskaper er kommet
i gang med å tilby fastprisavtaler til vilkår som næringslivet etterspør,
men man ser nå at markedet for fastprisavtaler er i en positiv utvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til tidligere avtaler mellom de tre partiene om en energitilskuddsordning
for næringslivet. Gjennom ordningen fikk bedrifter i en utsatt situasjon
ekstraordinært tilskudd fra fellesskapet for å dekke deler av bedriftens
kostnad til strøm og tilskudd til energieffektiviserende tiltak.
Flertallet viser til at energitilskuddsordningen var
en midlertidig ordning, som skulle hjelpe strømintensive bedrifter
i en overgangsfase i påvente av et regelverk som åpnet for fastprisavtaler
til små og mellomstore bedrifter. Tilskuddsordningen kom til i tett
samarbeid med partene i arbeidslivet.
Flertallet viser til at forslagsstillerne
vil bruke en mindre total ramme på videreføring av ordningen, samtidig
vil man åpne for at flere bedrifter skal falle inn under ordningen. Flertallet viser
til statsrådens brev til komiteen, og til at alt annet likt, vil
dette medføre at alle eller noen av bedriftene under ordningen får
mindre tilskudd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere bedrifter i
lengre tid har etterlyst muligheten for å kunne inngå fastpris,
og til at regjeringen har endret på regelverket for å muliggjøre
dette. Beslutningen om å inngå en fastprisavtale er en bedriftsøkonomisk
sikringsbeslutning som bedriftens ledelse selv må ta stilling til.
Fastprisavtaler i seg selv er ikke mer gunstig enn spotpris, men
gir bedriften stabilitet og forutsigbarhet i en tid med høye og
fluktuerende strømpriser.
Disse medlemmer mener at det
vil kunne være skadelig for det nå eksisterende fastprismarkedet
om fellesskapet skulle gi tilskudd til bedrifter som ligger i spotmarkedet.
Slik statsråden skriver i sitt brev til komiteen, er det nå mulig
å tegne 3-årskontrakter med kontraktspris ned mot 85 øre per kilowattime
i prisområdene i Sør-Norge. Disse medlemmer mener derfor
at man ikke kan støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at siden høsten 2021 har de
europeiske energimarkedene vært i kraftig ubalanse, blant annet forårsaket
av Russlands invasjon av Ukraina, værutfordringer og bortfall av
kjernekraft i flere land. Disse elementene påvirker også det nordiske
kraftmarkedet og har tidvis medført svært høye kraftpriser for både
husholdninger og bedrifter.
Disse medlemmer mener fastprisavtalene
som et supplement til velfungerende finansiell krafthandel er svaret
for bedriftene over tid. Imidlertid er ikke markedet kommet ordentlig
i gang, og det er betydelige svakheter ved dagens struktur på avtalene. Disse medlemmer mener
at man også bør være bevisst på at dagens modell flytter volumer
fra et relativt godt regulert og transparent marked, til mer uoversiktlige
og bilaterale avtaler. Det kan skape mindre konkurranse og høyere
priser på sikt.
Disse medlemmer mener regjeringens
modell for strømstøtte ikke er god nok. Dette gjør hverdagen utfordrende
for store deler av norsk næringsliv.
Disse medlemmer mener at en
strømstøtteordning for vinteren 2023, som en overgangsordning i påvente
av at markedet for fastprisavtaler skal komme ordentlig i gang,
med større konkurranse, lavere priser og større fleksibilitet i
avtalestrukturen, er viktig. Disse medlemmer mener det bør
være mulig å justere med en strømstøtteordning som treffer flere
bedrifter, og der de som innvilges støtte, får noe mer utbetalt
enn under tidligere ordninger.
Disse medlemmer mener nivået
for strømintensitet bør reduseres sammenlignet med tidligere, og at
utbetalingsgrad for ren støtte bør ligge høyere enn i dag. I tillegg
mener forslagsstillerne det bør være mulig å ta ut utbytte for bedrifter
som har eiere i formuesskatteposisjon. Samtidig er det viktig å
videreføre enøk-støtte og maksimalt tak per bedrift.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om å videreføre
energitilskuddsordningen for næringslivet ut første kvartal 2023,
gjennom en justert versjon av dagens ordning:
-
Terskelen for strømintensitet
reduseres til 2,5 prosent, basert på strømforbruket i annet halvår
2022.
-
Utbetaling økes ut
over 25 prosent over 70 øre/kWh for trinn 1 av modellen, opp mot
maksimalt 30 prosent.
-
Det skal være lov
å ta ut utbytte for å betjene formuesskatt selv om man får strømstøtte.
-
Det settes en ramme
på 2 mrd. kroner for ordningen.
-
Taket per bedrift
videreføres (3,5 mill. kroner).»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne fra
Høyre om at regjeringens strømstøtte til næringslivet ikke er god nok. Disse medlemmer viser
til NHOs økonomiske overblikk som ble presentert 7. mars 2023, der
medlemsbedriftene oppgir at de i større grad enn forut for pandemien
er usikre på fremtiden. En årsak til dette er at bedriftene opplever
lite forutsigbare rammebetingelser, blant annet knyttet til høye
strømpriser og uklarhet om støtte- og fastprisordninger. Disse medlemmer mener
at regjeringen fører en politikk som ikke gir landets bedrifter
tilstrekkelig forutsigbarhet hverken gjennom strømstøtten eller
gjennom skattepolitikken. Dette legger en demper på veksten til
norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en strømstøtteordning
der prisen på strøm maksimalt er på 50 øre per kWt. Denne ordningen
skal gjelde for alle, både husholdninger og næringsliv. Støtten
skal gjelde for første halvår i 2023, og skal deretter vurderes
på nytt i lys av strømsituasjonen.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett for
2023, og at Rødt jobber for en makspris på strøm på 35 øre per kilowattime.
En makspris på strøm, med tilhørende leveringsplikt og eksportkontroll,
vil sikre at norske husholdninger og norsk næringsliv får strøm
til en rettferdig pris.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at prisene på fastprisavtaler
til bedrifter nå varierer mellom i overkant av 67 øre per kWt og
opptil 87 øre per kWt avhengig av varighet og profil på avtalene,
og at prisene har falt betydelig siden de første fastprisavtalene
ble lansert. De fallende prisene kan, etter dette medlems syn, tyde på
at fastprismarkedet begynner å fungere. Dette medlem er bekymret for
at endringene som foreslås i representantforslaget, kan ha en motsatt
effekt av forslagsstillernes intensjon, ved at de kan bidra til
å undergrave utviklingen av fastprismarkedet. Dette medlem kan derfor ikke
støtte forslaget.