Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav
Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:108 S (2022–2023)
om strakstiltak mot urimelige matvarepriser. Komiteen viser videre til næringsministerens
brev av 14. februar 2023 med statsrådens vurdering av forslaget.
Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen deler forslagsstillernes bekymring
knyttet til økte matvarepriser. Dagligvaremarkedet har stor betydning
i hverdagen til folk flest. Derfor er det viktig at markedet fungerer
godt. I et norsk marked der konkurransen over tid ikke har vært
god nok i hele verdikjeden, er det viktig å ta grep for å styrke konkurransen
på lang sikt så vel som å dempe prisveksten på kort sikt. I Norge
er det høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører enn
i nabolandene.
Komiteen mener likevel det
er viktig å understreke at årsakene til de norske utfordringene
er sammensatte, blant annet handler det om geografi, butikktetthet,
spredt befolkning, klima og politiske rammebetingelser.
Komiteen er klar over at det
norske markedet skiller seg fra nabolandenes ved at de har flere
konkurrerende aktører enn i Norge, både i sisteleddet og særlig i
leverandørleddet.
Komiteen viser til Meld. St.
27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, fremmet
av regjeringen Solberg, til komiteens innstilling til meldingen
(Innst. 185 S (2020–2021)) og til Stortingets behandling av innstillingen,
der det ble fattet totalt ni vedtak som skal bidra til å styrke
konkurransen i dagligvaremarkedet.
Komiteen viser også til den
omfattende drøftelsen av dagligvaresektoren i Stortinget våren 2022,
til komiteens Innst. 322 S (2021–2022), som behandlet tre representantforslag,
og til de ti enstemmige vedtakene i Stortinget.
Komiteen tar dog inn over seg
de endringene som har skjedd i kostnadssituasjonen det siste året,
særlig den globale inflasjonen, og forstår hvordan dette påvirker
prisene i hele verdikjeden for dagligvarer.
Komiteen registrerer at det
ser ut til at dagligvareprisene hos lavprisbutikkene ikke har økt
særlig etter 1. februar 2023, og at sisteleddet i verdikjeden ser
ut til å absorbere en stor del av de økte kostnadene. Komiteen forventer
å få en klarere oversikt over prisveksten når SSB legger frem oppdaterte
KPI-tall.
Komiteen viser til at konkurransemyndighetenes beredskapsansvar
gjennom pristiltaksloven er et virkemiddel i myndighetenes krisehåndtering
ved alvorlige forstyrrelser i tilgangen på varer og tjenester. Pristiltaksloven
gir adgang til prisregulering dersom dette er nødvendig for å fremme
en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. I tillegg forbyr loven
urimelige priser. Konkurransetilsynet håndhever og treffer vedtak
etter loven.
Komiteen registrerer at prisregulering
sjelden benyttes i Norge, fordi det vurderes som et inngripende tiltak.
Sist gang var under OL på Lillehammer, der det ble satt en maksimalpris
på overnatting.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig at det
norske dagligvaremarkedet fungerer godt, og at det derfor legges
til rette for en bedret konkurranse som gir forbrukerne så lave
priser som mulig på et bredt utvalg av varer. Disse medlemmer viser til at
dette er et syn som deles av regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har presentert en tipunktsliste for å bedre konkurransen
i dagligvaremarkedet. Det er satt i gang flere parallelle prosesser
som til sammen skal muliggjøre lavere priser og bedre utvalg for
norske forbrukere. Disse
medlemmer er åpne for å vurdere alle forslag til tiltak som kan
forbedre konkurransen i dagligvaremarkedet.
Disse medlemmer mener likevel
at forslaget som fremmes i dette representantforslaget, vil kunne
få vidtrekkende og uante konsekvenser. Det er for disse medlemmer høyst usikkert
om forslaget vil kunne bedre konkurransen. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til statsrådens svarbrev til komiteen og til at makspris vil sette
prismekanismen ut av spill og i verste fall føre til vareknapphet.
Det er ikke en situasjon disse medlemmer ønsker å utsette
norske forbrukere for.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Venstre merker seg at det norske dagligvaremarkedet
over tid har vært preget av økende konsentrasjon av markedsmakt
i flere ledd. NorgesGruppen har for eksempel økt sin markedsandel
fra 36 pst. i 2006 til 44 pst. i 2021. Denne maktkonsentrasjonen
bidrar til en konkurransesituasjon hvor dominerende aktører vanskelig kan
utfordres av eksisterende konkurrenter eller av nyetableringer. Disse medlemmer viser
også til det brede matmaktforliket i Stortinget i 2022, hvor Stortinget
enstemmig vedtok ti punkter for å styrke konkurransen i bransjen,
jf. Innst. 322 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil understreke at varehandelen har stor
betydning for norsk økonomi, både fordi bransjen skaper store verdier,
og fordi den sysselsetter svært mange mennesker.
Disse medlemmer vil understreke
at utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i verdikjeden for
dagligvarer er store og komplekse. Fremover er det viktig å dempe
prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere ledd av verdikjeden,
slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere priser.
Disse medlemmer er spesielt
opptatt av at det er behov for både å dempe prisveksten på kort
sikt og å styrke konkurransen på lang sikt. Det er likevel viktig
å understreke at årsakene til de norske utfordringene er sammensatte.
Hva gjelder konkurransesituasjonen generelt, spiller blant annet
geografi, spredt bosetting, det norske klimaet og politiske rammebetingelser
inn.
Disse medlemmer viser til at
bransjen har vært gjennom store svingninger i den siste tiden, først
knyttet til pandemi, stengte grenser og restriksjoner i forbindelse
med covid-19. Pandemien illustrerte viktigheten av dagligvarebransjen,
og bransjen viste at de var godt rustet til å håndtere en utfordrende
situasjon. Varestrømmene fungerte, og kundene fikk i det store og
det hele tak i varene de hadde behov for. Deretter fulgte konsekvensene
av Russlands angrepskrig i Ukraina og økende utfordringer globalt
gjennom inflasjon, økte transportkostnader, høye strømpriser og
svikt i enkelte forsyningskjeder. Dette gir økte kostnader også
for alle leddene i verdikjeden for dagligvarer, og som en følge også
økte matvarepriser – uavhengig av konkurransesituasjonen generelt. Disse medlemmer er
også klar over at denne utfordringen ikke er særnorsk. Høy pris på
innsatsfaktorer ser man over hele Europa.
Disse medlemmer noterer seg
at det er tøff konkurranse mellom de tre store butikkjedene, og
ved inngangen til 2023 har konkurransen vært tøffere enn på lenge.
Men disse medlemmer mener
at konkurransen i verdikjeden for dagligvarer som helhet ikke er god
nok. Selv om strukturen i verdikjeden for dagligvarer er mer lik
i de nordiske landene enn man kan få inntrykk av, har Norge likevel
høyere matvarepriser, dårligere utvalg og noe færre aktører enn
i nabolandene våre. Det gjelder både i sisteleddet, som grovt sett
fordeles mellom NorgesGruppen, Reitan Retail og Coop Norge, og i
leverandørleddet, hvor det finnes flere aktører, men hvor maktkonsentrasjonen
er forholdsvis høy hos en håndfull av disse aktørene – særlig i
enkelte varekategorier. Disse
medlemmer merker seg med bekymring at man i deler av verdikjeden
ser monopollignende tilstander.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er en rekke tiltak som kan
iverksettes for å få ned matvareprisene, men registrerer at regjeringen
så langt ikke har benyttet seg av de tilgjengelige verktøyene. Alle
tiltakene regjeringen viser til, er langsiktige og vil ikke hjelpe
mot rask prisøkning på kort sikt. Disse medlemmer mener at regjeringen også
bør vurdere tiltak som kan få ned matvareprisene raskt, til forbrukerens
beste. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i partiets alternative statsbudsjett har
foreslått å redusere matmomsen, gi strømstøtte til næringslivet
og redusere drivstoffavgiftene. Dette vil få ned kostnadene hos
leverandører og kjeder, som dermed kan tilby billigere varer til
forbruker. Disse
medlemmer peker på at det også er mulig å justere på importvernet,
som er både en direkte årsak til dyrere matvarer i Norge og en indirekte
årsak gjennom å være et etableringshinder for nye dagligvareaktører.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne påpeker
at i 2022 befant mange husholdninger seg i vanskeligheter hvor de
måtte velge mellom nødvendigheter som mat og strøm på grunn av kostnadspress
og reallønnsnedgang. Samtidig flyttet milliardærer til Sveits, og
dagligvareaktørene toppet Kapitals «400 rikeste-liste».
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne minner om at norske matvarepriser fra leverandør til
detaljist forhandles to ganger i året, 1. februar og 1. juni. I
forbindelse med årets første prisvindu ble det forventet en økning
i matvarepriser på 10 pst. sammenlignet med 2022. Fra desember 2021
til desember 2022 økte matvareprisene med 11,5 pst. Disse medlemmer viser
til hvordan NorgesGruppen, som er den største aktøren med 44 pst.
markedsandel, gjennom Kiwi i tolvte time før årets første prisvindu
frøs en rekke priser på ulike varer den 31. januar. Dette gjorde det
vanskelig å få en totaloversikt over prisbildet. Rema 1000 og Coop
Extra, som satte opp prisene 1. februar med nærmere 10 pst., måtte
raskt redusere prisene igjen.
Disse medlemmer viser til at
VG rapporterer om at matvareprisene likevel har økt med 7,5 pst.
siden september 2022, og at Kiwi i uke 5 hadde 600 000 flere kunder
enn normalt. Disse
medlemmer mener dette understreker hvordan maktkonsentrasjonen
i norsk dagligvarebransje skaper et usikkert matbord for norske
borgere, og at prissettingen gjøres urimelig på bekostning av husholdningers
trygghet. Videre kan NorgesGruppens prisfrys presse konkurrentene
uforholdsmessig mye, noe som igjen vil kunne veltes over på forbrukeren
og ha negative konsekvenser.
Disse medlemmer viser til Nærings-
og fiskeridepartementets tipunktsliste for bedre utvalg og lavere matpriser
og er positive til at regjeringen følger opp Stortingets krav fra
2022 samt gjør nye utredninger i forbindelse med prisdannelsen fram
mot og etter 1. februar 2023. Det er viktige grep for å bryte opp
maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen på sikt samt få senket
de høye matvareprisene.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at høye matvarepriser
først og fremst rammer de som har minst i samfunnet.
Videre vil disse medlemmer vise
til at selv om den generelle prisveksten i samfunnet det siste året
har vært høy, så har veksten i matvarepriser vært enda høyere. Matvareprisene
økte i snitt med 11,5 pst. mellom desember 2021 og desember 2022,
mens generell konsumprisindeks mellom januar 2022 og januar 2023
økte med 7 pst. Lite av denne prisveksten har kommet matprodusentene
til gode.
Videre vil disse medlemmer vise
til at lavinntektshusholdninger i gjennomsnitt bruker mer av sin inntekt
på matvarer enn det husholdninger med høyere inntekter gjør.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det nå
både i Norge og globalt er et enormt press på husholdningers og staters
økonomi. Pandemien, klimaendringene og krigen i Ukraina har dyttet
verden ut i en uventet global krise. Disse medlemmer ønsker å understreke
at det ikke er mangel på økonomiske midler som alene skaper presset,
men at verdier i større og større grad flyttes fra de mange til
noen få. I 2022 opplevde norske industriarbeidere en lønnsøkning
på rundt 3,5 pst., og med en prisøkning på 5,8 pst. var dette en
reallønnsnedgang. Samtidig økte lønna for administrerende direktører
i privat sektor med opp mot 21,3 pst. Disse medlemmer mener at også
i krisetider må politikken som føres, være globalt omfordelende
og skape økonomisk rettferd og demokratisk samfunnsutvikling nasjonalt
og internasjonalt.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at nordmenn i en normaltilstand allerede opplever de høyeste matvareprisene
i Europa. Disse
medlemmer mener at i møte med en dyrtid er det oppgaven til myndighetene
å sikre at befolkningen ikke faller ut i fattigdom og opplever et
uforholdsmessig kostnadspress for at noen få aktører skal sikre
egen bunnlinje og øke sin inntjening. Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrås
statistikk fra mars i år, 2023, som viser at man nå ser, for første
gang siden finanskrisen, at sparingen til norske husholdninger er
negativ.
Disse medlemmer mener likevel
at det mangler forslag til strakstiltak som regjeringen er villig
til å sette i gang for å gripe inn i det som må defineres som urimelig
prissetting av matvarer.
Disse medlemmer viser til at
da Konkurransetilsynet under koronapandemien fikk meldinger om uforholdsmessig
store prisøkninger på enkelte varer, sa tilsynet at de i kriser
og ved urimelig prissetting – hvor noen utnytter situasjonen til
«å kreve urimelige priser på viktige varer og tjenester» – kan ta
i bruk fullmaktene pristiltaksloven gir.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at pristiltaksloven fra 1993 inneholder langt flere tiltak enn kun
maksimalpriser, som statsråden i brev av 14. februar 2023 til komiteen
unnlater å vurdere. Det kan fastsettes «vedtak om maksimalpriser,
minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser,
leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester
og forretningsvilkår». Disse
medlemmer mener regjeringen har et ansvar for å vurdere hvordan
disse mulighetene i pristiltaksloven kan brukes i møte med en høy
kostnadsbelastning på husholdninger i en krise, for å hindre at
deres økonomiske midler heller flyttes direkte inn i bunnlinjen
til leverandører og detaljister som opererer med gode marginer og/eller
årsresultat.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven, eller
andre typer prisregulerende verktøy, dersom det gjennom utredningene
Nærings- og fiskeridepartementet nå gjennomfører, viser seg at prisene
satt ut til forbruker fra dagligvareaktørene 1. februar 2023, er
urimelige.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at alle muligheter for å bekjempe urimelige
matpriser bør undersøkes, også handlingsrommet i eksisterende lovverk.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes bekymring
for de høye matvareprisene. Altfor mange mennesker sliter med å få
økonomien til å gå rundt når prisen på bokstavelig talt livsnødvendige
varer øker dramatisk.
Dette medlem mener det er
mer målrettet å bruke skattesystemet og velferdsordningene til å
styrke økonomien til lavinntektshusholdninger enn å iverksette tiltak
som senker matprisene for alle. Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å senke
skattene for alle som tjener under 800 000 kroner i året. I tillegg
ble det foreslått å øke bostøtten kraftig og å legge om strømstøtten
til en modell som gir mer til dem som har minst fra før, i stedet
for dagens modell, som gir mest til dem som bruker mest strøm. Alt
dette ville styrket økonomien til lavinntektshusholdninger betraktelig.
Dette medlem deler forslagsstillernes
bekymring for maktkonsentrasjon i dagligvarebransjen og har vanskelig
for å sympatisere med en bransje som deler ut milliardutbytte til
eierne mens folk bokstavelig talt mangler mat.