Bakgrunnen for komiteens undersøkelse

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at det er tverrpolitisk enighet i Norge om støtte og bistand til Ukraina etter Russlands folkerettsstridige, uforsvarlige og dypt umoralske angrepskrig mot landet.

Komiteen vil understreke at Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022 utgjør et tidsskille for Europa og en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Norges sikkerhet, velstand og handlefrihet er tuftet på respekt for folkeretten i en regelstyrt verden. Russlands angrepskrig mot Ukraina truer våre nasjonale interesser. Et samlet politisk Norge står sammen i fordømmelsen av Russlands krigføring i Ukraina og støtter det ukrainske folks legitime forsvarskamp.

Komiteen vil videre understreke at dersom Russland helt eller delvis når sine mål med krigen, vil det ha stor negativ betydning for Norges og våre alliertes sikkerhet. En seier for Russlands ambisjoner i Ukraina vil verken føre til fred, stabilitet eller sikkerhet i Europa. Det vil medføre et Europa hvor alle er mindre trygge. Det vil også kunne utløse en langt større flyktningkrise enn den Europa står i nå. En slik utvikling vil potensielt ha store følger for mange samfunnsområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det av hensyn til grunnleggende norske interesser er avgjørende å bidra militært og økonomisk til at Ukraina kan avslutte krigen på sine vilkår, og slik at menneskelige lidelser reduseres.

Komiteen viser til at undersøkelsene i denne innstillingen er begrenset til regjeringens håndtering av anmodninger om ulike typer sivil bistand. Norsk våpenstøtte har ikke vært del av komiteens undersøkelse.

Bakgrunnen for komiteens beslutning om å igangsette undersøkelser og åpne sak

Den ulovlige invasjonen har skapt et enormt behov for ulike former for bistand til Ukraina, som blant annet har kommet til uttrykk gjennom et stort volum av bistandsanmodninger til Norge. Komiteen mener det er viktig at Norge har en god og effektiv håndtering av bistandsanmodninger, slik at Norge gir Ukraina den støtten landet trenger. Komiteen viser til at det er regjeringens oppgave å forvalte disse anmodningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at det derfor er naturlig at Stortinget fører kontroll med regjeringens håndtering av en så viktig og ekstraordinær situasjon.

Flertallet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens undersøkelse ble startet opp på bakgrunn av en rekke medieoppslag som indikerte at det hadde vært treg saksbehandling og interne utfordringer mellom departementene i håndteringen av anmodninger fra ukrainske myndigheter, herunder at det ble presentert ulike forklaringer fra Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet om hva som var bakgrunnen for regjeringens tidsbruk når det gjaldt donasjon av ambulanser til Ukraina. Flertallet viser videre til at det også fremsto uklart hvilken statsråd som hadde ansvaret for håndteringen av anmodningen om medisinsk evakuering av sårede ukrainske soldater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at norsk sivil og humanitær bistand til Ukraina skal være mest mulig effektiv, og at den når fram og faktisk utgjør en forskjell. Innenfor bredden av norsk sivil og humanitær bistand til Ukraina utgjør donasjon av norsk utstyr og materiell en forholdsvis liten andel. Det har sine gode grunner. Den mest effektive metoden for å bistå er ofte å stille penger til rådighet – enten for erfarne organisasjoner etablert på bakken i Ukraina eller til ukrainske myndigheter selv, via internasjonale finansinstitusjoner. Å sende utstyr eller materiell fra utlandet risikerer å ødelegge ellers fungerende lokale markeder. I mange tilfeller vil utstyret også kunne være å få kjøpt i regionen, f.eks. i Ukrainas naboland Polen eller Romania. Selve transporten av utstyr inn i en krigssone innebærer også risiko for å skape logistiske flaskehalser.

Disse medlemmer vil likevel understreke at det i en rekke tilfeller har vært riktig og nødvendig av norske myndigheter å bidra med norsk utstyr og materiell til Ukraina. Det er likevel viktig å påpeke at den mest effektive metoden for å bistå Ukraina ikke vil være umiddelbart å svare på alle anmodninger fremmet i ulike former og gjennom ulike kanaler. I EUs sivile beredskapssystem blir anmodninger fra Ukraina videreformidlet parallelt til over tretti lands myndigheter. I tillegg fremmer ukrainske myndigheter en lang rekke anmodninger om bistand, svært ofte parallelt til mange lands myndigheter. Internasjonal koordinering er derfor nødvendig for effektivt og treffsikkert å kunne bistå Ukraina. Et fungerende samarbeid med relevante ukrainske myndigheter er også nødvendig for å sikre at utstyr og materiell faktisk blir tatt i bruk og kommer til nytte.

Disse medlemmer viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 143 S (2021–2022) til Dokument 21 (2020–2021) kapittel 2, 3 og 4 behandlet rammevilkår for Stortingets kontroll med regjeringen og Stortingets egen kontrollvirksomhet. Disse medlemmer viser til at innstillingen legger følgende premisser til grunn for Stortingets kontrollvirksomhet:

«Komiteen meiner difor at det må vere ei sentral oppgåve for Stortinget som institusjon å forme og nytte kontrollinstituttet på ein slik måte at det i størst mogeleg grad bidreg til å halde regjeringa ansvarleg for å fylgje opp Stortingets vedtak.

(…)

Komiteen understrekar at Stortinget bør halde fokus på svakheiter eller problemstillingar ved regjeringas oppfølging av Stortingets vedtak eller saker som kan ha betyding for viktige samfunnsinteresser.»

Disse medlemmer viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 176 S (2021–2022) til Dokument 21 (2020–2021) kapittel 9 om Stortingets medvirkning og kontroll i utenriks- og sikkerhetspolitikken uttalte følgende:

«Komiteen viser til at regjeringens prerogativ etter Grunnloven §§ 25 og 26 regulerer den formelle vedtaksmyndigheten og det påfølgende ansvaret.

(…)

Komiteen viser til at kontrollfunksjonen på utenriksfeltet er forutsatt i Grunnloven § 75 bokstav g, som går tilbake til 1814. Det tilkommer Stortinget ’å la seg meddele de forbund og traktater som kongen på statens vegne har inngått med fremmede makter’. Slike meddelelser behandles ikke av kontroll- og konstitusjonskomiteen, men av utenriks- og forsvarskomiteen. Komiteen viser til at utenriks- og sikkerhetsområdet særpreges ved at regjeringen konsulterer Stortinget før det treffes viktige avgjørelser. Komiteen viser til at siden 1917 har det som fra 2009 har navnet den utvidete utenriks- og forsvarskomité (’DUUFK’), vært den sentrale arenaen for regjeringens konsultasjoner med Stortinget i saker som gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikken.»

Disse medlemmer viser til at selv om dette er en særdeles viktig og ekstraordinær situasjon, er likevel håndteringen av krigen i Ukraina en sak innenfor regjeringens prerogativer på utenriks- og forsvarsområdet. Denne kontrollsaken er ikke åpnet på grunnlag av mistanke om brudd på konkrete stortingsvedtak. Det gjør at grunnlaget for kontrollen, altså hva det føres kontroll med, blir uklart og upresist. Disse medlemmer vil understreke at det er krevende å gjennomføre parlamentarisk kontroll med et udefinert grunnlag, som i dette tilfellet når kontrollen ikke er knyttet til regjeringens oppfølging av stortingsvedtak. Disse medlemmer mener Stortinget bør være svært tilbakeholden med å sette i verk kontrollsaker på et slikt grunnlag, siden kontroll på et uklart grunnlag vil kunne bidra til å svekke den parlamentariske kontrollens funksjon.

Disse medlemmer vil påpeke at det aktuelle sakskomplekset reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom Stortingets kontrollfunksjon og den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Ifølge Stortingets forretningsorden § 16 er den utvidete utenriks- og forsvarskomités oppgave «å drøfte med regjeringen viktige spørsmål vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og beredskap, herunder terrorberedskap». Forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes, men gitt de utenrikspolitiske omstendighetene må en kunne legge til grunn at spørsmål om norsk støtte til Ukraina har vært behandlet av denne komiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, understreker at regjeringens prerogativer på utenriks- og forsvarsområdet ikke innebærer at utenriks- og sikkerhetspolitikken er unntatt fra parlamentarisk kontroll. Flertallet viser til Innst. 176 S (2021–2022) til Dokument 21 (2020–2021) kapittel 9 om Stortingets medvirkning og kontroll i utenriks- og sikkerhetspolitikken:

«Komiteen viser til at regjeringens prerogativ etter Grunnloven §§ 25 og 26 regulerer den formelle vedtaksmyndigheten og det påfølgende ansvaret. Ut over dette legger prerogativet ikke begrensninger på Stortingets involvering i og behandling av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Komiteen understreker at Grunnloven stiller krav om Stortingets samtykke på en rekke viktige områder.

Komiteen støtter utvalgets vurderinger om at Stortinget kan behandle saker som gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikken, av eget tiltak eller på grunnlag av redegjørelser, meldinger og proposisjoner fra regjeringen. Stortinget kan også treffe politisk forpliktende anmodningsvedtak som gjelder regjeringens utøvelse av utenriks- og sikkerhetspolitikken. Hvis regjeringen ikke følger opp slike vedtak, kan Stortinget vedta kritikk eller i ytterste konsekvens mistillit. At utenriks- og sikkerhetspolitikken er regjeringens prerogativ, medfører heller ikke begrensninger i Stortingets kompetanse til å føre kontroll med regjeringen.» (vår utheving)

Flertallet viser videre til at Stortingets etterfølgende kontroll med saker som hører inn under regjeringens prerogativer, kan være med på å sikre at det er parlamentarisk flertall for de utenrikspolitiske disposisjoner som regjeringen kan måtte foreta på kort varsel og i forhandlinger med andre land. Flertallet vil derfor understreke at det at utenriks- og sikkerhetspolitikken er regjeringens prerogativ, ikke medfører begrensninger i Stortingets kompetanse til å føre kontroll med regjeringen.

Flertallet stiller seg bak at kontroll ved mistanke om konkrete brudd på stortingsvedtak er en sentral del av den parlamentariske kontrollen. Flertallet vil imidlertid understreke at den parlamentariske kontrollen ikke er strengt begrenset til oppfølging av stortingsvedtak. Flertallet mener at sakens alvor, både hva gjelder regjeringens behandling av bistandsanmodninger og bidraget til å evakuere sårede ukrainske soldater, gjorde det naturlig at komiteen iverksatte undersøkelser. Flertallet viser videre til at saken hadde sitt utspring i blant annet uklarhet i ansvaret for håndteringen av anmodningene om medisinsk evakuering av sårede ukrainske soldater. Mange av de aktuelle problemstillingene komiteen her har undersøkt, berører dessuten bevilgningsspørsmål, hvor Stortinget har en klart definert rolle. Flertallet viser videre til at også komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte for å ta saken opp til behandling.

Flertallet vil videre understreke at kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer ikke har kunnskap om hvilke spørsmål som har blitt, eller ikke har blitt, behandlet i den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Flertallet viser dernest til Innst. 176 S (2021–2022) til Dokument 21 (2020–2021) kapittel 9 om Stortingets medvirkning og kontroll i utenriks- og sikkerhetspolitikken:

«Regjeringens generelle plikt til å informere Stortinget ivaretas ikke gjennom konsultasjoner i DUUFK. Regjeringen skal heller ikke bruke DUUFK for å unndra seg offentlig debatt om viktige spørsmål om utenriks- og sikkerhetspolitikken.»

Flertallet vil på generelt grunnlag understreke at eventuelle konsultasjoner i den utvidete utenriks- og forsvarskomité ikke innebærer at Stortinget fratas muligheten til å føre kontroll med regjeringens oppfølging av saker som gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Flertallet vil advare mot å la regjeringens prerogativ i utenrikssaker bli en begrunnelse for å motsette seg kontroll fra Stortinget. Selv om forankring av utenrikspolitiske beslutninger skjer gjennom den utvidete utenriks- og forsvarskomité, betyr ikke dette at Stortinget frasier seg muligheten til å føre kontroll med regjeringens oppfølging av de saker det har vært konsultasjon om i denne komiteen, eller utenriks- og sikkerhetspolitikken for øvrig.

Saksbehandlingstiden for bistandsanmodninger

Komiteen viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 7. juni 2022 vedr. regjeringens håndtering av anmodninger i forbindelse med krigen i Ukraina, der komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ba om informasjon om og oversikt over departementenes og regjeringens saksbehandling og ansvarsfordeling knyttet til bistandsanmodninger som relaterer seg til krigen. Komiteen viser videre til svarbrev fra utenriksministeren 24. juni 2022, hvor det opplyses om at Norge har fått anmodninger fra FN, Røde Kors-bevegelsen og andre internasjonale og norske humanitære organisasjoner, EUs mekanisme for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism – UCPM) og internasjonale samarbeidsorganisasjoner, i tillegg til anmodninger direkte fra ukrainske myndigheter. Komiteen viser til at Norge også har fått anmodninger relatert til flyktninger blant annet fra Moldova og gjennom samarbeid og dialog med Europakommisjonen, FNs høykommissær for flyktninger og International Organization for Migration (IOM). Komiteen viser til at anmodningene har vært adressert til flere ulike departementer.

På bakgrunn av svarbrevet fra utenriksministeren fulgte komiteen i brev 18. september 2022 til utenriksministeren, helse- og omsorgsministeren og justis- og beredskapsministeren opp med spørsmål om konkrete problemstillinger knyttet til EUs ordning for sivil beredskap, evakuering og behandling av sårede ukrainske soldater og førstehjelpsutstyr til ukrainsk politi.

Komiteen besluttet 17. november 2022 å åpne sak om regjeringens håndtering av krigen i Ukraina, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.

Komiteen viser til at flere bistandsanmodninger tok lang tid å avklare. Komiteen viser til svarbrev fra klima- og miljøministeren 16. desember 2022, hvor det kommer frem at Klima- og miljødepartementet brukte 106 dager på å vurdere og å avvise en anmodning om verneustyr for sivil redningstjeneste. Komiteen viser videre til svarbrev til komiteen fra utenriksministeren 16. desember 2022, hvor det kommer frem at regjeringen brukte syv måneder på å behandle en anmodning om bromateriell til Ukraina. Komiteen mener at saksbehandlingstiden i disse tilfellene var unødvendig lang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener saksbehandlingstiden for flere av bistandsanmodningene har vært svært lang. Flertallet viser særlig til de nevnte eksempler vedrørende verneutstyr for sivil redningstjeneste og bromateriell.

Flertallet viser til svarbrev fra klima- og miljøministeren 16. desember 2022, der det redegjøres for saksbehandlingen av en henvendelse fra Ukrainas miljøverndepartement 14. mars om verneutstyr til sivil redningstjeneste. I svarbrevet fremkommer det at Klima- og miljødepartementet 18. mars tok kontakt med Utenriksdepartementet for å undersøke hvordan henvendelsen burde håndteres. Den 20. april – etter 33 dager – svarte Utenriksdepartementet at de anbefalte at Klima- og miljødepartementet svarte på anmodningen med at den ikke kunne imøtekommes, da Klima- og miljødepartementet ikke hadde slikt utstyr tilgjengelig for donasjon. Videre fremkommer det i svarbrevet at Klima- og miljødepartementet den 13. juni 2022 – etter 54 dager – foretok en ytterligere undersøkelse av om noe av utstyret var tilgjengelig, og fikk negativ tilbakemelding på dette 14. juni 2022. Den 28. juni 2022 – etter ytterligere 14 dager – sendte Klima- og miljødepartementet svar til ukrainske myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener håndteringen av anmodningen har vært kritikkverdig. Disse medlemmer viser til at undersøkelsen har avdekket at både den samlede saksbehandlingstiden og behandlingstiden mellom de ulike stegene i saken har vært for lang. Disse medlemmer mener videre at redegjørelsen for saksbehandlingen har avdekket forhold som gir grunn til stille spørsmål ved om koordineringen mellom departementene har fungert tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til at den kritiske situasjonen Ukraina befant seg i, tilsier at saksbehandlingen burde hatt høy prioritet, og at anmodningen burde vært besvart raskere.

Disse medlemmer viser videre til svarbrev fra utenriksministeren 16. desember 2022, der det redegjøres for saksbehandlingen av en anmodning fra det ukrainske infrastrukturdepartementet 4. mai 2022, gjennom UCPM, om «Pontoon bridges». I svarbrevet fremkommer det at Utenriksdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble enige om å se an behovet for bromateriell med tanke på hvorvidt andre land ville bistå med materiellet det ble anmodet om. Videre fremkommer det at anmodningen ble diskutert i et møte i Kyiv mellom ukrainske myndigheter, den norske ambassaden og norsk næringsliv på sensommeren 2022. I svarbrevet fremkommer det at prosessen med kartlegging av tilgjengelig bromateriell til Ukraina ble igangsatt 27. juli 2022, 84 dager etter at ukrainske myndigheter sendte anmodningen. Videre fremkommer det i svarbrevet at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mottok informasjon om at bromateriell var tilgjengelig, 29. august 2022 og oversendte en tilråding om donasjon til Utenriksdepartementet 14. september 2022. Utenriksdepartementet ga sin tilslutning til donasjonen 19. oktober 2022, og den 27. oktober 2022 la Norge inn tilbud i UCPM. Den første delen av forsendelsen ble iverksatt 13. desember 2022.

Disse medlemmer viser til at det tok 84 dager fra ukrainske myndigheter sendte anmodningen, til prosessen med kartlegging av tilgjengelig bromateriell ble igangsatt. Disse medlemmer viser til at det gikk 106 dager fra det forelå intern informasjon om at broen var tilgjengelig for donasjon, til broen ble sendt. Disse medlemmer viser til at det tok 223 dager fra ukrainske myndigheter sendte anmodningen til første del av forsendelsen av broen ble sendt. Disse medlemmer mener håndteringen av anmodningen har vært kritikkverdig. Disse medlemmer viser til at undersøkelsen har avdekket at både den samlede saksbehandlingstiden og behandlingstiden mellom de ulike stegene i saken har vært for lang. Disse medlemmer viser til at den kritiske situasjonen Ukraina befant seg i, tilsier at saksbehandlingen burde hatt høy prioritet og at anmodningen burde vært besvart raskere.

Behandlingen av anmodninger om medisink evakuering av sårede ukrainske soldater

Komiteen viser videre til at lang saksbehandlingstid har fått konsekvenser for Norges bidrag til å evakuere sårede ukrainske soldater. Komiteen viser til at lang saksbehandlingstid har medført at flere anmodninger om medisinsk evakuering av sårede soldater fra Ukraina ikke ble vurdert fra norsk side. Komiteen viser til at Norge manglet erfaring med medisinsk evakuering av utenlandske sårede soldater i en pågående konflikt, og har forståelse for behovet for nødvendige avklaringer, blant annet hva gjelder forholdet til folkeretten. Komiteen viser til at nye krav fra Ukraina 5. juli 2022 også skapte behov for nødvendige avklaringer. Til tross for dette mener komiteen at saksbehandlingstiden var for lang. Komiteen merker seg at helse- og omsorgsministeren i svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen har erkjent at saken om Ukrainas nye krav ikke ble godt nok håndtert i departementet, og at saksbehandlingstiden for avklaring av helsehjelp til sårede ukrainske soldater etter 5. juli 2022 var for lang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at helse- og omsorgsministeren har identifisert en rekke læringspunkter som følge av saken. Disse læringspunktene har blitt fulgt opp med tiltak, som det fremkommer i helse- og omsorgsministerens brev av 16. desember 2022. Flertallet ser det som naturlig at regjeringen i en historisk ekstraordinær situasjon tar lærdom av erfaringene og sørger for en mest mulig smidig, rask og effektiv forvaltning av støtten til Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til svarbrev fra utenriksministeren 24. juni 2022, der det fremkommer at Justis- og beredskapsdepartementet i perioden fra og med 29. april 2022 til og med 31. mai 2022 utredet spørsmålet om hvorvidt Norge skulle tilby medisinsk evakuering av skadede soldater. Disse medlemmer viser til at Norge i denne perioden ikke tok stilling til et betydelig antall forespørsler fra Ukraina om evakuering av skadede soldater. Disse medlemmer har forståelse for at det var nødvendig med grundige vurderinger og avklaringer, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om tidsbruken var nødvendig gitt den prekære situasjonen Ukraina befant seg i.

Disse medlemmer viser videre til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 18. oktober 2022 og 6. desember 2022 med tilhørende svar fra justis- og beredskapsministeren 28. oktober 2022 og 19. desember 2022. Disse medlemmer vil uttrykke manglende tilfredshet med at eksplisitte spørsmål – i dette tilfellet om tidspunkter for når problemstillinger ble ferdig utredet og avklart – ikke blir innholdsmessig besvart. Disse medlemmer viser til at mangelfulle svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vanskeliggjør den parlamentariske kontrollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at justis- og beredskapsministeren gjennom sine to svarbrev til komiteen har besvart de spørsmålene som er stilt. Som det er beskrevet i justis- og beredskapsministerens svarbrev av 19. desember 2022, ble det i perioden 23. april til 31. mai 2022 arbeidet i de berørte departementene med en rekke spørsmål og ulike aspekter ved saken, som alle inngikk i det overordnede spørsmålet om hvorvidt man skulle ta imot sårende soldater for behandling i Norge. Dette ble behandlet og avklart på politisk nivå 31. mai 2022. I justis– og beredskapsministerens brev til komiteen av 28. oktober 2022 er det redegjort utførlig for arbeidet og de ulike vurderingene som ble gjort. Disse medlemmer vil derfor påpeke at anførselen fra komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre om at «tidspunkter for når problemstillinger ble ferdig utredet og avklart – ikke blir innholdsmessig besvart», er ubegrunnet. Svaret fremkommer av justis- og beredskapsministerens svarbrev av 28. oktober og 19. desember 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever at siden Norge ikke hadde erfaring med medisinsk evakuering av utenlandske sårede soldater i en pågående konflikt, var det viktig for Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet å sikre nødvendige avklaringer om både internasjonalt og nasjonalt regelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve at Ukraina i 2016 første gang uttrykte et ønske om norsk bistand til rehabilitering av sårede soldater, gjerne i form av behandling i Norge. Daværende regjering etterkom ikke anmodningen om å motta sårede soldater i Norge. Siden det ikke ble foretatt slike vurderinger i 2016, måtte det i 2022 foretas prinsipielle vurderinger rundt mottak og behandling av sårede soldater i Norge. Utredningen av spørsmålene inngikk i det samlede grunnlaget for regjeringens beslutning. En kronologisk tidfesting av når de ulike vurderingene var ferdigstilt, slik komiteens spørsmål la opp til, kan ikke ses isolert fra beslutningsprosessen spørsmålene inngikk i.

Disse medlemmer finner videre grunn til å vise til utenriksministerens brev til komiteen av 24. juni 2022 fra side 9 og framover, hvor det er beskrevet hvordan EUs mekanisme for sivil beredskap fungerer. Når Ukraina sender anmodninger om bistand gjennom UCPM, gjør EUs koordineringssenter en første vurdering av anmodningen før den sendes til alle deltaker- og medlemsland. De samme anmodningene sendes således til en lang rekke land og normalt ikke eksplisitt til enkeltland.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at henvisningen til forespørselen i 2016 ikke er relevant for det disse medlemmer har tatt opp, om statsråden i tilfredsstillende grad besvarer komiteens spørsmål. Disse medlemmer vil derfor ikke nærmere imøtegå og kommentere denne henvisningen.

Disse medlemmer viser videre til svarbrevene fra helse- og omsorgsministeren 27. oktober og 16. desember 2022. Disse medlemmer viser til at sistnevnte svarbrev redegjør for saksbehandlingen av forespørselen fra ukrainske myndigheter 5. juli 2022 om blant annet gratis behandling av sårede ukrainske soldater. Disse medlemmer viser til at Norges tilbud om evakuering av sårede ukrainske soldater ble midlertidig stoppet i perioden forespørselen ble behandlet. Disse medlemmer viser til at Norge først ga tilbakemelding til ukrainske myndigheter 16. september 2022. Disse medlemmer mener det er beklagelig og kritikkverdig at det tok 73 dager før ukrainske myndigheter fikk tilbakemelding på forespørselen om gratis helsebehandling av sårede ukrainske soldater. Disse medlemmer viser til at Norge i denne perioden ikke tok stilling til et betydelig antall forespørsler fra Ukraina om evakuering av skadede soldater, men at Utenriksdepartementet har unntatt det eksakte antallet fra offentlighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at helse- og omsorgsministeren i brev av 16. desember 2022 til komiteen opplyste at det totalt var blitt gjennomført 1 644 Medevac-operasjoner gjennom UCPM, og at Norge har tatt imot 138 av disse pasientene til behandling på norske sykehus og er blant de landene som mottar flest pasienter. I tillegg har Norge bidratt med transport av 538 pasienter og deres pårørende. På forespørsel fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre var utenriksministeren bedt om å vurdere å fremlegge en versjon av vedlegg IV fra brevet av 28. oktober, der opplysninger som unntas offentlighet, var sladdet. Utenriksministeren viste i sitt svar til komiteen av 14. november 2022 til hvorfor det var nødvendig å unnta opplysningene fra innsyn. Hun viste til at det følger av fast praksis at slike opplysninger ikke offentliggjøres, og mener opplysningene må unntas offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 20 første ledd bokstav b. Hun utdyper videre:

«Å offentliggjøre tall på og opplysninger om når konkrete anmodninger om evakuering av sårede soldater ankom, kan brukes av aktører som ønsker å få innsikt i ukrainske tapstall i forbindelse med konkrete operasjoner. Opplysninger om tidspunkt for henvendelser og antall pasienter kan misbrukes. I lys av at Ukraina er i krig, er det min vurdering at vi bør utvise forsiktighet i offentliggjøring av denne type opplysninger. Behovet for unntak fra offentlighet bør derfor veie tyngre enn hensynet til offentlighetens behov for innsyn.»

Disse medlemmer stiller seg fullstendig bak denne vurderingen og mener at en offentliggjøring kunne bidratt til å gi uønskede aktører informasjon som de kunne misbrukt.

Sannhetsplikten og opplysningsplikten etter Grunnloven § 82

Komiteen viser til at justis- og beredskapsministeren i svar på skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) 11. mai 2022 fastslo at spørsmålet om hvorvidt Norge hadde fått anmodning om, og ville tilby, medisinsk evakuering av sårede ukrainske soldater, «er til vurdering». Komiteen viser til at det kommer frem av regjeringens svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen at Norge hadde tilbudt å ta imot sårede soldater tidligere, men at Justis- og beredskapsdepartementet den 29. april 2022 hadde stanset ytterligere medisinsk evakuering av sårede soldater før det var gjort en helhetlig vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener at statsråden burde informert Stortinget om dette tidligere.

Komiteen viser til at utenriksministeren i brev av 24. juni 2022 ga en beskrivelse av hvordan prosessen hadde vært mens regjeringen hadde til vurdering spørsmålet om hvorvidt den ville tilby medisinsk evakuering av sårede ukrainske soldater:

«I tillegg til medisinsk evakuering av sivile, har ukrainske myndigheter bedt om at sårede soldater blir evakuert for å avlaste et hardt presset helsevesen. Den første anmodningen som eksplisitt omfattet sårede soldater ble lagt inn i UCPM 23. april. DSB konsulterte med Utenriksdepartementet og EU om problemstillingen, og ble informert om at slike pasienter kan evakueres som del av ordningen med medisinsk evakuering. DSB behandlet derfor anmodningen i tråd med ordinære rutiner slik beskrevet ovenfor, og la inn tilbud om å ta imot tre pasienter til Norge. Disse pasientene ble imidlertid tatt imot av et annet europeisk land.

Justis- og beredskapsdepartementet ble 25. april kontaktet av DSB med mulige problemstillinger knyttet til anmodningen om behandling av sårede soldater fra Ukraina, og kontaktet 26. april Utenriksdepartementet for å diskutere problemstillinger knyttet til slikt mottak. Norge har ikke tidligere erfaring med mottak av utenlandske sårede soldater under en pågående militær konflikt, jf. blant annet beskrivelsen i punkt 2 om at det under forrige regjering i 2016 ble vurdert som mer hensiktsmessig å gi ukrainske institusjoner kompetanse til å rehabilitere sårede i Ukraina fremfor behandling i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet ga dermed den 29. april DSB beskjed om ikke å legge inn tilbud om behandling av sårede ukrainske soldater før man hadde gjort en helhetlig vurdering av spørsmålet knyttet til slikt mottak. Mottak av sårede ukrainske soldater reiser prinsipielle, praktiske og juridiske problemstillinger. Det var også nødvending å foreta visse sikkerhetsmessige vurderinger. Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet vurderte de ulike problemstillingene på grundig måte i tiden fram til beslutning om mottak av også denne pasientgruppen. Regjeringen annonserte 31. mai at også sårede ukrainske soldater kunne omfattes av medisinsk evakuering. Dette ble også meddelt DSB. Justis- og beredskapsdepartementet sendte en revidert instruks om håndtering av medisinsk evakuering som inkluderer sårede ukrainske soldater til underliggende etater 3. juni. De første sårede soldatene ankom Norge 12. juni 2022.»

Komiteen viser til at utenriksministeren i brev av 28. oktober 2022 opplyste komiteen om at en gjennomgang av tallmaterialet viste at korrekt tall for antall pasienter det ble lagt inn tilbud om evakuering av i UCPMs database 23. april 2022, var 6, ikke 3.

Komiteen viser videre til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Guri Melby til justis- og beredskapsministeren 3. mai 2022:

«Kan statsråden bekrefte at Norge har mottatt anmodninger om, og vil tilby, medisinsk evakuering for skadede ukrainske soldater via EUs krisemekanisme?»

Komiteen viser videre til justis- og beredskapsministerens svar 11. mai 2022:

«Norge mottok 23. april, 5., 7. og 10. mai bistandsanmodninger gjennom EUs ordning for sivil beredskap om å tilby medisinsk evakuering av skadede ukrainske soldater. Det har per 10. mai ikke kommet ytterligere anmodninger gjennom beredskapsordningen hvor det er presisert at pasientene er skadet militært personell.

Spørsmålet om hvorvidt Norge skal tilby medisinsk evakuering av skadede ukrainske soldater, er til vurdering.

Når det gjelder medisinsk evakuering av sivile, har 18 pasienter ankommet til Norge per 10. mai.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser dernest til svarbrevene fra utenriksministeren 24. juni 2022 og 28. oktober 2022. Av svarbrevene fremkommer det at Norge to uker før justis- og beredskapsministeren svarte stortingsrepresentant Melby, hadde tilbudt å ta imot seks sårede ukrainske soldater, men at Justis- og beredskapsdepartementet den 29. april hadde gitt kontrabeskjed til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om ikke å legge inn tilbud om behandling av sårede ukrainske soldater før man hadde gjort mer helhetlige vurderinger. De seks sårede soldatene som ble tilbudt behandling i Norge, ble tatt imot av andre land.

Disse medlemmer viser til sannhetsplikten i Grunnloven § 82 andre setning der det fremkommer at ingen statsråder må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget. Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål ved om justis- og beredskapsministeren i sitt svar til stortingsrepresentant Melby 11. mai 2022 har overholdt plikten etter Grunnloven § 82 andre setning.

Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentant Melby i spørsmålet spurte om Norge «vil tilby» medisinsk evakuering. Disse medlemmer viser videre til at justis- og beredskapsministerens formulering «er til vurdering» tilsier at det ikke var tatt noen beslutning om avslag eller aksept av anmodningene. Dette står i kontrast til det etterfølgende svaret til kontroll- og konstitusjonskomiteen, der det fremkommer at seks anmodninger hadde blitt akseptert. Disse medlemmer mener svaret gir et misvisende bilde av hva som var status i regjeringens saksbehandling.

Disse medlemmer mener at justis- og beredskapsministerens svar på spørsmålet er misvisende, og at et dekkende svar ville innebære å opplyse om at enkelte anmodninger om medisinsk evakuering var blitt akseptert, men at prosessen deretter var stanset da man ønsket å foreta ytterligere vurderinger.

Disse medlemmer viser til at det var en pågående offentlig debatt om hvorvidt Norge skulle tilby medisinsk evakuering av sårede soldater, og om regjeringens tidsbruk for å ta stilling til anmodningene. Disse medlemmer viser til at både debatten i offentligheten og presset fra Stortinget tilknyttet saken kunne blitt annerledes dersom justis- og beredskapsministeren hadde gitt et mer dekkende og mindre misvisende svar til Stortinget. Disse medlemmer viser særlig til at det sistnevnte, at den mangelfulle informasjonen kan ha påvirket Stortingets involvering i saken, kan tilsi at sannhetsplikten er brutt.

Disse medlemmer mener at justis- og beredskapsministeren i sitt svar tegnet et misvisende helhetsbilde av saken som har bidratt til at Stortinget ikke fikk et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne foreta en adekvat parlamentarisk kontroll. Disse medlemmer anser etter dette at statsråden ikke har overholdt sin opplysningsplikt slik den følger av Grunnloven § 82 andre setning.

Disse medlemmer viser til flertallets merknad i Innst. 214 S (2014–2015) og at Stortinget står fritt til å velge reaksjonsform om Stortinget mener at en statsråd har brutt opplysningsplikten.

Disse medlemmer mener at denne saken ikke er av en slik karakter at det er grunn til å anmode Stortingets ansvarskommisjon om å vurdere om det grunnlag for konstitusjonelt ansvar.

Disse medlemmer mener likevel at statsrådens håndtering er svært kritikkverdig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Emilie Mehl ga et villedende svar til Stortinget om regjeringens behandling av anmodningene om medisinsk evakuering av skadede soldater fra Ukraina.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietvil fremheve at justis- og beredskapsministeren har besvart det skriftlige spørsmålet fra representanten Melby. Ut fra informasjonen i saken er det ikke grunnlag for å hevde at justis- og beredskapsministeren i sitt svar til stortingsrepresentant Melby 11. mai 2022 ga uriktige opplysninger. Stortingsrepresentant Melby utformet sitt spørsmål slik:

«Kan statsråden bekrefte at Norge har mottatt anmodninger om, og vil tilby, medisinsk evakuering for skadede ukrainske soldater via EUs krisemekanisme?»

Statsråden bekreftet at Norge hadde mottatt anmodninger, og at spørsmålet om medisinsk evakuering av skadede ukrainske soldater var til vurdering på svartidspunktet. På dette tidspunktet var det ikke kommet sårede soldater til Norge. Beslutning om at det skulle tas imot sårende soldater, ble tatt 31. mai 2022.

Komiteen vil fremheve at om en opplysning er «uriktig», betyr det at den ikke stemmer med den underliggende realitet. Forbudet mot å gi uriktige opplysninger innebærer at informasjon som gis Stortinget, må være korrekt. En slik forståelse av Grunnloven § 82 andre setning ble lagt til grunn av Frøiland-utvalget i Dokument nr. 14 (2002–2003) side 41 og er senere en praksis som er fulgt og kommer til uttrykk i Statsministerens kontors veileder «Regjeringens forhold til Stortinget» punkt 9.4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener justis- og beredskapsministeren utvilsomt besvarte spørsmålet og ga riktige opplysninger.

Disse medlemmer vil videre påpeke at medlemmene fra Høyre og Venstre viser til at sannhetsplikten i Grunnloven § 82 andre setning er brutt.

Komiteen viser til at det at en opplysning er «villedende», innebærer at den er egnet til å gi et misvisende eller skjevt bilde av faktum i saken. Det sentrale er at Stortinget ikke må føres bak lyset. En slik forståelse av Grunnloven § 82 andre setning ble lagt til grunn av Frøiland-utvalget i Dokument nr. 14 (2002–2003) side 41 og kommer også til uttrykk i Innst. S. nr. 210 (2002–2003). Det er en praksis som senere er fulgt og kommer til uttrykk i Statsministerens kontors veileder «Regjeringens forhold til Stortinget» punkt 9.4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til redegjørelsen over og påpeker at spørsmålet ble besvart korrekt og dekkende fra justis- og beredskapsministeren den 11. mai 2022. Disse medlemmer viser til at spørsmålet fra representanten Melby ble stilt og besvart i perioden etter at Justis- og beredskapsdepartementet hadde gitt beskjed om ikke å legge inn tilbud om behandling av sårede ukrainske soldater før man hadde gjort en helhetlig vurdering av spørsmålet knyttet til slikt mottak, og før det 31. mai 2022 ble besluttet å tilby medisinsk evakuering av skadde ukrainske soldater via EUs krisemekanisme. Følgelig var spørsmålet til vurdering, og det er ikke noe ved justis- og beredskapsministerens svar til Stortinget 11. mai 2022 som er hverken feil, misvisende eller skjevt. Stortinget har ikke blitt ført bak lyset.

Disse medlemmer viser til at når det er spørsmål om hvorvidt regjeringen har gitt «villedende» opplysninger etter § 82 andre setning, er det som vist til over, et spørsmål om hvorvidt regjeringen har gitt opplysninger som er feil, misvisende eller gir et skjevt bilde av faktum i saken, og det sentrale er at Stortinget ikke må føres bak lyset. På bakgrunn av dette kan ikke disse medlemmer se at konklusjonen fra medlemmene fra Høyre og Venstres om at statsråden ikke har overholdt sin opplysningsplikt, har dekning i gjeldende rett.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at statsråden har brutt Grunnloven § 82, og at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at ingen feil er begått. Slik dette medlem ser det, er ingen av anførslene korrekte idet dette først og fremst synes meget uklart i den meget omfattende korrespondansen. Saken fremstår ikke som så alvorlig og betydningsfull at det er grunnlag for å vurdere hverken riksrettsundersøkelser eller såkalt «daddelvedtak», som er den nest mest alvorlige kritikk etter forslag om mistillit.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at opplysningsplikten ikke bare gjelder i de tilfeller hvor det foreligger en rettslig plikt til å gi riktig informasjon, men også der det er et politisk ansvar å gi Stortinget tilstrekkelig informasjon. Hvor langt opplysningsplikten strekker seg i en slik forstand, vil i noen grad være en skjønnsmessig vurdering. Disse medlemmer mener statsråden i sitt svar til representanten Melby med fordel kunne redegjort grundigere for saksbehandlingen i den aktuelle saken. Det burde både vært opplyst om at Norge hadde lagt inn et tilbud om medisinsk evakuering etter en anmodning av 23. april, og om Justis- og beredskapsdepartementets beslutning av 29. april om å ikke legge inn flere slike tilbud før man hadde gjort en helhetlig vurdering. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen må tilstrebe å gi Stortinget så utfyllende informasjon som mulig, og i dette tilfellet er det åpenbart at disse opplysningene ville vært av interesse.

Disse medlemmer kan likevel ikke slutte seg til vurderingen til medlemmene fra Høyre og Venstre om at sannhetsplikten i Grunnloven § 82 andre setning er brutt. Statsråden opplyser i sitt svar om de anmodningene Norge har mottatt, og det er korrekt at spørsmålet var til vurdering i regjeringen da svaret ble gitt. Det er grunn til å påpeke at statsråden burde gitt mer utfyllende informasjon, men disse medlemmermener helheten i svaret likevel ikke gir grunnlag for å konkludere med at Stortinget har blitt villedet.

Vedrørende russiske fiskefartøyer og havneforbud

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til korrespondanse mellom utenriksministeren og kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende russiske fiskefartøyer og at disse ble besluttet unntatt fra det havneforbudet som er en del av EUs sanksjonspakke mot Russland om havner. Disse medlemmer understreker at korrespondansen inkluderer et brev sendt fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til fiskeri- og havministeren 9. september 2022, et svarbrev fra utenriksministeren til komiteen sendt 16. september 2022, et oppfølgingsbrev fra komiteen til utenriksministeren sendt 18. oktober 2022 og et svarbrev fra utenriksministeren til komiteen sendt 9. november 2022, samt tilhørende vedlegg. I korrespondansen etterspør komiteen informasjon om regjeringens kjennskap til EUs regelverk knyttet til havneforbud, tidslinjer for når beslutninger ble tatt og Stortinget informert, samt utveksling av informasjon mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet.

Disse medlemmer viser til at utenriksministeren i svarbrevet av 16. september opplyser at Rådet for den europeiske union vedtok havneforbudet for russiske skip 8. april, med virkning fra 17. april 2022. Det norske havneforbudet ble vedtatt 21 dager senere ved kongelig resolusjon av 29. april 2022, med virkning fra 8. mai 2022.

Disse medlemmer viser til at ifølge EUs lovtekst skal følgende fartøy være omfattet av EUs forbud:

«3. For the purposes of this Article, a vessel means:

(a) a ship falling within the scope of the relevant international conventions;

(b) a yacht, of 15 metres in length or more, which does not carry cargo and carrying no more than 12 passengers; or

(c) recreational craft or personal watercraft as defined in Directive 2013/53/EU of the European Parliament and of the Council (1).»

Utenriksministeren redegjør for at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) hadde kontakt med EU-kommisjonens generaldirektorat for mobilitet og transport (DG Move) ved flere anledninger vedrørende hvorvidt fiskefartøy ble inkludert i havneforbudet. I utenriksministerens svarbrev av 16. september 2022 informeres det om at DG Move under et møte 21. april skal ha informert embetsmenn i NFD om at det var under vurdering hvorvidt fiskefartøy var inkludert i havneforbudet. 27. april skal det i et nytt møte ha blitt sagt at fiskefartøy ikke var inkludert, før telefon- og e-postkorrespondanse mellom NFD og DG Move 28. april førte til en konklusjon om at fiskefartøy sertifisert etter konvensjonene SOLAS, MARPOL og lastelinjekonvensjonen ville være omfattet av forbudet.

Utenriksministeren oppgir videre at regjeringen valgte å unnta fiskefartøy fra havneforbudet av hensyn til å sørge for en bærekraftig forvaltning av fiskebestander, og at denne beslutningen ble gjort uavhengig av EUs fortolkning av rekkevidden av EUs havneforbud.

Den 29. april 2022 fattet Kongen i statsråd en kongelig resolusjon som sa det «ikke [er] helt klart hvordan [«skip som omfattes av relevante internasjonal konvensjoner»] skal forstås». På bakgrunn av at regjeringen dagen før den kongelige resolusjonen ble fattet, mottok informasjon om at «skip som omfattes av relevante internasjonale konvensjoner», av EU ble forstått som fartøy som er sertifisert etter konvensjonene SOLAS, MARPOL og lastelinjekonvensjonen, mener disse medlemmer at denne informasjonen i den kongelige resolusjonen er misvisende. Disse medlemmer oppfatter det også som misvisende og motstridende når utenriksministeren i svarbrevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen både skriver at «omfanget av EUs regelverk hva gjelder fiskefartøy [ikke var] klart på tidspunktet for vedtaket av kongelig resolusjon 29. april 2022.», og at

«konklusjonen etter flere e-poster og telefoner i løpet av dagen [28. april 2022] var at EUs havneforbud gjelder for fartøy som er sertifisert etter relevante konvensjoner, dvs. SOLAS (Convention for the Safety of Life at Sea), MARPOL (International Convention for the Prevention of Pollution from Ships) og Lastelinje-konvensjonen.»

Disse medlemmer registrerer at utenriksministeren oppgir at EU var av den oppfatning at de fleste russiske fiskefartøy ikke har en slik sertifisering. I den grad dette skal være kilden til at omfanget av EUs regelverk når det gjaldt fiskefartøy, framsto uklart for regjeringen, mener imidlertid disse medlemmer at det er rimelig å forvente at regjeringen gjør egne vurderinger av faktiske forhold knyttet til russiske fartøys sertifiseringer.

Disse medlemmer registrerer at utenriksministeren i svarbrev av 9. november 2022 oppgir at informasjonen regjeringen mottok av DG Move 28. april, hadde en uformell form. Dersom dette er tilfelle, stiller disse medlemmer spørsmål ved hvorfor den uformelle formen ikke ble opplyst om i svarbrevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen 16. september. Disse medlemmer viser imidlertid til at utenriksministeren i et svar på et skriftlig spørsmål fra representanten Guri Melby 7. juni 2022 skrev at «regjeringen har imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å si nøyaktig hvordan virkeområdet i EUs forordning vil slå ut i praksis hva gjelder fiskefartøy». Disse medlemmer registrerer at utenriksministeren i sitt svarbrev av 16. september påpeker at påstanden knyttet seg til EU-landenes praktisering av havneforbudet, i motsetning til utformingen av lovverket i seg selv. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at utenriksministerens svar på det skriftlige spørsmålet like fullt er egnet til å gi Stortinget et feilaktig inntrykk av de faktiske forhold vedrørende hvilken informasjon regjeringen satt på på dette tidspunktet. Basert på informasjonen som utenriksministeren delte med kontroll- og konstitusjonskomiteen i svarbrevet fra 16. september, vil disse medlemmer understreke at det den 7. juni hadde gått 40 dager siden regjeringen først fikk informasjon av DG Move om hvordan EU fortolket havneforbudet. Det hadde videre gått 33 dager siden EU-kommisjonens nærmere fortolkning av EUs havneforbud hva gjelder fiskefartøy, ifølge utenriksministeren i svarbrevet av 9. november, forelå «helt tydelig».

Basert på ovenstående redegjørelse er det disse medlemmers mening at den til enhver tid sittende regjering har et særlig ansvar for et høyere presisjonsnivå enn vist i dette tilfellet, spesielt i saker som er av denne alvorlighetsgraden. Det er avgjørende for at Stortinget skal kunne behandle saker grundig og fatte riktige beslutninger basert på et så fullstendig informasjonsgrunnlag som mulig.

Avsluttende bemerkninger

Komiteen anerkjenner at omfanget av anmodninger, flere av anmodningenes karakter, behovet for forsvarlig saksbehandling og en krevende sikkerhetssituasjon kompliserer og vanskeliggjør effektiv og rask håndtering.

På bakgrunn av komiteens undersøkelser og etter en helhetsvurdering mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, at regjeringens håndtering av bistandsanmodninger i forbindelse med krigen i Ukraina har vært akseptabel.

Komiteen mener likevel at de nevnte deler av regjeringens håndtering har vært mangelfull på grunn av for lang saksbehandlingstid.

Komiteen mener det er avgjørende at anmodninger om bistand til Ukraina prioriteres høyt og behandles effektivt. Komiteen viser til at det snart er et år siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Det som var en akutt og ekstraordinær situasjon, har blitt en langvarig krise. Da heves også kravene til regjeringens håndtering av saker knyttet til krigen. Komiteen forventer at regjeringen bruker erfaringen fra det siste året til å gjøre nødvendige grep slik at anmodninger om bistand til Ukraina behandles så effektivt som mulig i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at merknadene over omtaler eksempler på noe av den mest graverende saksbehandlingen kontroll- og konstitusjonskomiteens undersøkelser har avdekket. Disse medlemmer viser til at undersøkelsen også har avdekket at det er en rekke andre anmodninger som det har tatt lang tid å avklare, og at undersøkelsen avdekker andre forhold som kan tilsi at koordineringen ikke har fungert tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser blant annet til svarbrevene fra utenriksministeren 24. juni 2022 og 28. oktober 2022 og svarbrev fra justis- og beredskapsministeren 28. oktober 2022. Av svarbrevene fremkommer det at Kripos 16. mars 2022 mottok en anmodning fra ukrainsk politi om bistand i form av blant annet førstehjelpsutstyr. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet var involvert i saksbehandlingen, og utstyret ble overlevert ukrainsk politi 3. mai 2022, etter 47 dager. Disse medlemmer viser videre til at Olje- og energidepartementet 7. mars 2022 mottok en henvendelse fra ukrainske myndigheter om støtte til Energy Community Secretariat, og at tilsvarende henvendelse har kommet fra organisasjonen selv. Disse medlemmer viser til at det i siste svarbrev vedrørende saken, 28. oktober 2022, fremgikk at henvendelsen fortsatt var til behandling i departementet. Disse medlemmer viser til at det på dette tidspunktet var 235 dager siden ukrainske myndigheter henvendte seg til Olje- og energidepartementet.

Disse medlemmer mener, på tross av at det også er eksempler på god håndtering, at gjennomgangen viser at mangel på koordinering mellom departementer, manglende prioritering og manglende politisk gjennomføringskraft har medført at en rekke anmodninger har tatt altfor lang tid å svare ut i en svært kritisk situasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den norske sivile og humanitære støtten til Ukraina savner sidestykke i norsk bistandshistorie. Søndagen etter krigsutbruddet ble det bevilget 2 mrd. kroner i humanitær nødhjelp. I juli 2022 ble det lansert en Ukraina-pakke på 10 mrd. kroner. I februar i 2023 ble det oppnådd tverrpolitisk enighet i tråd med regjeringens forslag om 75 mrd. kroner til et femårig Nansen-program for Ukraina. Norge har bidratt med flere milliarder kroner til innkjøp av gass, reparasjon av infrastruktur og pensjoner og lønninger til ukrainsk helsepersonell og lærere. Så langt har norske kommuner tatt imot om lag 40 000 ukrainske flyktninger. Sammen med våre allierte og partnere har regjeringen innført historisk omfattende sanksjoner mot Russland som over tid vil svekke regimets evne til å finansiere den russiske krigsmaskinen.

Disse medlemmer vil også understreke at Norge er blant landene som har bidratt mest gjennom Medevac-ordningen. Ifølge EU-kommisjonens statistikk per februar 2023 har 189 pasienter og 106 pårørende ankommet Norge. Per 10. januar 2023 hadde bare Tyskland og Spania tatt imot flere ukrainske pasienter enn Norge. I tillegg har norsk flykapasitet for medisinsk evakuering blitt brukt til å transportere 555 pasienter og 154 pårørende til andre europeiske land (Danmark, Tyskland, Finland, Belgia, Nederland, Ungarn, Frankrike).

Disse medlemmer understreker avslutningsvis at regjeringen i håndteringen av krigen i Ukraina så langt ikke har brutt noe stortingsvedtak.