Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Sofie Høgestøl, viser til Riksrevisjonens rapport. Kontrollen for 2021 har omfattet forvaltningen av statens interesser under 12 departementer og gjelder 46 heleide aksjeselskaper, 24 deleide aksjeselskaper, 1 selskap med delt ansvar, 6 allmennaksjeselskaper (ASA), 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak, 15 studentsamskipnader og ytterligere 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov.

Komiteen registrerer at generalforsamlingene og foretaksmøtene i selskapene som er omfattet av Riksrevisjonens kontroll i regnskapsåret 2021, i all hovedsak har blitt avholdt i samsvar med formalkravene til innkalling, gjennomføring og dokumentasjon i selskapslovgivningen.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen vurderte å gjennomføre en undersøkelse av Argentum Fondsinvesteringer AS. Det har imidlertid skjedd vesentlige endringer i selskapets ledelse og styre i 2022. Medinvesteringsordningen gjennom selskapet Bradbenken skal avvikles, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er informert om hvilke juridiske vurderinger som er gjort rundt dette. Komiteen merker seg Riksrevisjonens vurdering om at det ikke har vært hensiktsmessig å starte en undersøkelse av Argentum på nåværende tidspunkt, men komiteen ber Riksrevisjonen følge lønnsutviklingen i selskapet videre og vurdere om det er grunnlag for en undersøkelse på et senere tidspunkt.

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppfølging av tidligere rapporterte undersøkelser og vil understreke at disse oppfølgingene er svært viktige. Komiteenregistrerer, og er tilfreds med, at Riksrevisjonen ved sin oppfølging av tidligere rapporterte undersøkelser nå kan avslutte fire av dem. Dette er:

• Helse Sør-Østs gjennomføring av det regionale radiologiprogrammet RIS/PACS – Dokument 3:2 (2018–2019)

• Helseforetakenes bruk av legeressurser – Dokument 3:2 (2018–2019)

• Styrenes arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten – Dokument 3:2 (2018–2019)

• Internkontroll og rutiner ved håndtering av innsideinformasjon – Dokument 3:2 (2018–2019)

Komiteen viser til at Riksrevisjonens vurdering er at departementene har fulgt opp, og innført, ulike anbefalinger og tiltak, og at oppfølgingen derfor kan avsluttes. Komiteen viser til at oppfølgingen av tidligere undersøkelser normalt skjer etter tre år. Komiteen vil oppfordre Riksrevisjonen til å vurdere om de i enkelte saker bør rapportere mer hyppig, for eksempel i saker av stor betydning, der det bør ventes at tiltak er satt i verk raskt.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen som del av kontrollen for 2021 har gjennomført to undersøkelser, hvorav den ene er en oppfølgingsundersøkelse som er gjennomført som en ny undersøkelse.

Riksrevisjonens undersøkelse av Investinors investeringspraksis og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelsen av Investinors direkteinvesteringer og hvorvidt Nærings- og fiskeridepartementet har ivaretatt statens interesser i selskapet og lagt til rette for at selskapet når statens mål med og begrunnelse for eierskapet. Undersøkelsen omfatter perioden 2008–2021.

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppsummerende konklusjoner:

• Investinors avkastning har bedret seg over tid, men direkteinvesteringene har i sum ikke gitt netto positiv avkastning i perioden 2008–2021.

• Investinor klarer ikke å selge porteføljebedriftene sine i tråd med selskapets målsettinger om salgstidspunkt.

• Investinor bidrar til økt kapitaltilgang for bedrifter i en tidlig fase, men få selskaper har blitt lønnsomme.

• Nærings- og fiskeridepartementet har en god eierforvaltning av Investinor, men styringsinformasjonen fra selskapet burde vært bedre.»

Riksrevisjonen anbefaler på denne bakgrunn at Nærings- og fiskeridepartementet har dialog med Investinor om

• hva som kan forklare at selskapet eier bedrifter lengre enn planlagt, herunder om det er bedriftenes milepeler som nås for sent, om prisforventningene er for høye, eller om fokus på avhending er for lavt.

• hvorfor oppfølgingsinvesteringer i selskapene Investinor eier, har vært høyere enn planlagt, og at mye av merinvesteringen skjer i bedrifter som ikke har hatt en ønsket utvikling.

• evaluerer prosessene med valg av investeringsmuligheter ut fra etterfølgende utvikling, der også prosjekter det ble sagt nei til, kan være en relevant benchmark om hvorvidt selskapet traff i sine investeringsbeslutninger.

• hvorfor det over flere år generelt er rapportert mer optimistiske prognoser om verdiutvikling i investeringer enn det som faktisk ble tilfelle.»

Komiteen er tilfreds med at Nærings- og fiskeridepartementet styrer godt som eier og over tid har fulgt opp, og lagt til rette for, Investinors måloppnåelse. Komiteen mener det er bekymringsfullt at Investinor selv uten åpenbare svakheter i eierstyringen over tid har hatt en svak måloppnåelse. Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener dette er på kritikknivå ikke tilfredsstillende.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger.

Riksrevisjonens oppfølging av undersøkelsen «Godtgjørelse til styret og daglig leder i statlige heleide selskaper» (i Dokument 3:2 (2018–2019))

Komiteen viser til at målet i oppfølgingsundersøkelsen har vært å vurdere utviklingen i lønn og godtgjørelse til daglig leder, til styreleder og til hele styret i de 40 heleide statlige selskapene, og om departementene har fulgt opp anbefalingene fra den opprinnelige undersøkelsen innenfor rammene av gjeldende eierpolitikk. Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg i Innst. 153 S (2018–2019) til Riksrevisjonens anbefalinger om at:

• departementene i sin oppfølging av styrene har oppmerksomhet på veksten i godtgjørelsen til styret.

• departementene i større grad påser at styrene tar hensyn til moderasjon ved fastsettelsen av fastlønn og eventuell bonus til daglig leder.

• departementene påser at regnskapslovens krav til den regnskapspliktige om å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet, følges av selskapene.

• Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med utformingen av den statlige eierskapspolitikken vurderer om styreansvarsforsikringer skal ses på som en del av styrets godtgjørelse.»

Oppfølgingsundersøkelsen omfatter perioden 2018–2021. I tillegg er det gjort enkelte sammenligninger av utviklingstrekk i denne perioden mot den opprinnelige undersøkelsen som omhandlet årene 2014–2017.

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppsummerende konklusjoner, som er følgende:

• Det er fremdeles stor variasjon i lønnsutviklingen til daglige ledere. Om lag halvparten har hatt en lønnsutvikling over alminnelig lønnsvekst i perioden 2018–2021, men andelen som ligger over alminnelig lønnsvekst, er lavere enn i perioden 2014–2017.

• Godtgjørelse til flertallet av styrelederne og styrene har fortsatt å øke ut over alminnelig lønnsvekst i perioden 2018–2021.

• Det er fortsatt forskjeller mellom departementene i vurderingsgrunnlaget for fastsettelse av godtgjørelsesnivået til styrene og i departementenes oppfølging av styrene.

• Riksrevisjonen tar til etterretning Nærings- og fiskeridepartementets vurdering om at kostnadene til styreansvarsforsikring ikke skal anses som del av styrets godtgjørelse.

• Selskapene har gjort forbedringer i rapporteringen om lønn og godtgjørelser til daglig leder og styret i perioden 2018–2021.»

Komiteen registrerer at for perioden 2018–2021 har om lag halvparten av daglige ledere, styreledere og styrene samlet hatt en økning i lønn og godtgjørelse over alminnelig lønnsvekst, og at godtgjørelse til flertallet av styrelederne og styrene har fortsatt å øke ut over alminnelig lønnsvekst i perioden 2018–2021. Komiteen mener lederlønningene i statlige selskaper må innrettes på et vis som bidrar til tillit til offentlig forvaltning. Til tross for at Riksrevisjonen viser til at det er noe mer moderasjon i lønnsveksten til flertallet av daglige ledere fra 2018–2021, og at bruk av bonusordninger har blitt mindre vanlig, mener komiteen at lønnsveksten Riksrevisjonen dokumenterer, viser at det fortsatt blir lagt for lite vekt på moderasjon. Komiteen viser til at departementene de siste årene har hatt større oppmerksomhet om lederlønn og styregodtgjørelse, og at dette er fulgt opp grundigere og mer regelmessig enn tidligere. Komiteen mener det likevel er bekymringsfullt at det fortsatt er forskjeller mellom departementene i vurderingsgrunnlaget for fastsettelse av godtgjørelsesnivået til styrene og i departementenes oppfølging av styrene.

Komiteen er positiv til at regjeringen i eierskapsmeldingen skrur til forventningene til lederlønn og godtgjørelse, da staten skal være en pådriver for å dempe lønnsforskjellene i samfunnet. Komiteen mener staten må bruke sin posisjon som majoritetseier til å sørge for at statens retningslinjer for lederlønn overholdes.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og vurderinger.