I proposisjonen foreslås det endringer i politiloven og politiregisterloven.

For det første foreslås det endringer i politiloven som lovfester Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) oppgave som innenlands etterretningstjeneste, og som tydeliggjør hva denne oppgaven innebærer. Det er i en rekke sammenhenger forutsatt og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Analysene og etterretningsvurderingene vil være rådgivende og er ment å utgjøre beslutningsstøtte for å prioritere innsatsområder, ressurser og tiltak.

Ved begrensningen til forhold «i Norge» avgrenses oppgaven mot de oppgavene som tilligger Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det foreslås også en klar hjemmel i politiregisterloven for at PST kan behandle opplysninger som er nødvendige for dette formålet. Dette vil gjøre at PST kan behandle opplysninger i et noe større omfang enn det tjenesten gjør i dag.

For det andre foreslås det å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet. Det er et vilkår at behandlingen antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Begrunnelsen for forslaget er at det etter departementets syn er nødvendig å åpne for denne typen behandling for at PST skal kunne ivareta oppgaven som innenlands etterretningstjeneste og oppfylle forventningen om at de skal «følge med» på internett. Forslaget vil være avgjørende for at PST skal kunne analysere endringer i trusselbildet, og vil bidra til at PST kan avdekke ukjente trusselaktører og oppdage nye fenomener som kan medføre nye trusler.

Med åpent tilgjengelig informasjon menes informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten. Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene, og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST. I tillegg til bruk til utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger foreslås det å åpne for at PST kan bruke opplysningene i forebyggende sak og i etterforskingen av straffbare handlinger innenfor PSTs ansvarsområde. Opplysningene skal slettes senest etter fem år, men med en mulighet for å beslutte fortsatt lagring på nærmere vilkår.

Forslaget om å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag i politiloven og gi en korresponderende hjemmel for behandling av opplysninger for dette formålet vil i seg selv ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget krever begrensede tekniske tilpasninger og vil derfor kunne tre i kraft raskt etter vedtakelse.

Forslaget om å etablere en hjemmel for behandling av åpent tilgjengelig informasjon for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger vil kreve tekniske endringer før bestemmelsene kan settes i kraft. Kostnadene vil blant annet avhenge av hvor mye informasjon som skal lagres, og antall kilder. Det må etableres en ny plattform hvor de sperrede opplysningene skal ligge, som gjør det mulig å behandle opplysningene atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST. Kostnadene vil fordeles på personell og teknologi og knytter seg hovedsakelig til innhenting og behandling av opplysninger, lagring av data, analyseverktøy, analyser, maskinvare og programvare. Alle de økonomiske og administrative konsekvensene er ikke endelig avklart, og anslagene over kostnader er usikre. Det foreslås ikke en bevilgning til formålet i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023. Eventuelle videre forslag om anskaffelse og drift av tiltak vil legges frem for Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene.