2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt Lagesen, Mona Nilsen og Ramani Nordli, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Lars Vegard Fosser, fung. leder Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Ane Breivik, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 9. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at finansiell åpenhet er et viktig virkemiddel for å motvirke kapitalflukt, skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Dette er også en forutsetning for å opprettholde legitimitet til og oppslutning om en markedsøkonomi og et skattesystem som bidrar til mest verdiskaping og velferd til alle. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig. I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina har også åpenhet om reelle eiere fått fornyet oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at fri tilgang til viktig økonomisk informasjon er helt sentralt i et åpent og demokratisk samfunn. Kunnskap om hvem som eier hva, og fordelingen av økonomisk makt er viktig for at innbyggerne skal kunne ta veloverveide beslutninger, for tilliten i samfunnet, for å avdekke økonomisk kriminalitet og for å hindre at kriminelle handlinger blir gjennomført. Disse medlemmer viser til at forskning også viser at kunnskap om økonomisk ulikhet får betydning for folks holdninger og politiske preferanser når det gjelder skatt og utjevning.

Disse medlemmer mener det er et samfunnsproblem at den reelle økonomiske ulikheten i makt og rikdom i det norske samfunnet i dag ikke er kjent: Eierskap til viktige bedrifter er skjult, definisjonene i den offisielle ulikhetsstatistikken undervurderer de reelle forskjellene i inntekt og formue, og opplysningene i skattelistene er utilgjengelige for allmenheten og gir heller ikke et sannferdig bilde av de rikeste sine formuer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det derfor er grunn til å tro at denne manglende åpenheten igjen får konsekvenser for politikken som føres, og for resultatene i demokratiske valg, og at det er nødvendig med en styrket innsats for å bedre situasjonen.

2.2 Skattelistene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er viktig å ha kunnskap om de sosioøkonomiske sammenhenger og se virkningene av skattesystemet i samfunnet. Informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktig for den kritiske debatten om både skattemessige forhold og fordeling i samfunnet. Hensynene som taler for full offentlighet rundt skattelistene, er balansert mot andre samfunnsmessige interesser, som personvern og enkeltpersoners sikkerhet. Selv om det er en styrke for demokratiet og offentlig debatt med åpne skattelister, er også hensynet til personvern og vern av den private sfære en like stor forutsetning for et demokrati. Retten til vern av personlige opplysninger er også omfattet av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som ved motstrid i annen lovgivning skal gå foran.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne påpeker at det er en svakhet ved skattelistene at de ikke alltid gir korrekt uttrykk for de skattepliktiges virkelige formue og inntekt. Men formålet med skattelistene er å vise resultatet av skattefastsettingen, og listene skal gi riktig utrykk for hva den enkelte betaler i skatt. Dermed er det unødvendig å utvide listene med mer detaljert informasjon og gjøre disse mer tilgjengelige for bruk.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, registrerer at det i svaret fra statsråden pekes på at inkorporeringen av EUs personvernforordning (GDPR) i personvernopplysningsloven i 2018 kan vanskeliggjøre anonyme søk i skattelistene.

Dette flertallet ønsker å fremheve viktigheten av at økt åpenhet rundt skattelistene må balanseres med hensynet til personvern.

Dette flertallet mener det er viktig at gjeldende regelverk gjennomgås med mål om å sikre mest mulig åpenhet rundt skattelistene ved at privatpersoner kan foreta anonyme søk, samtidig som personvernhensynet blir ivaretatt.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at åpenhet og transparens er avgjørende for tilliten til skattesystemet. Samtidig er det viktig at denne åpenheten balanseres med andre samfunnshensyn, som for eksempel personvern.

Et femte flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at disse partiene over lang tid har vært opptatt av å sikre mest mulig åpenhet rundt skattelistene. I Innst. 430 L (2010–2011) står det blant annet:

«[...] Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet[...]. Hensynet til åpenhet må likevel balanseres mot andre samfunnsmessige interesser.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte senere imot forslaget fra regjeringen Solberg i Prop. 94 LS (2013–2014) om å fjerne muligheten til å søke anonymt i skattelistene.

Dette flertallet peker på at det ble gjennomført 16,5 millioner søk i skattelistene i 2012, mens det i 2021 ble gjennomført 1,6 millioner søk. Denne nedgangen vitner om betydelig redusert bruk, noe som utfordrer prinsippet om åpenhet rundt skattelistene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at bakgrunnen for innstrammingen av innsyn i skattelistene var misbruk av informasjon, identitetstyveri og målretting av annen form for kriminalitet, som ran, trusler, tyverier og bedragerier. Det viktigste for å kunne se på fordelingsvirkningene av skattesystemet ikke er informasjon om den enkelte skattyter, men informasjon på aggregert nivå med eksempelvis postnummer, fødselsår og kjønn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at pressen kan få utlevert de fullstendige skattelistene og dermed kan foreta anonyme skattesøk. Tilgangen gjør det også mulig å gjennomføre egne analyser og fremstillinger og opparbeide seg et arkiv over tidligere års skattelister. Redaksjoner som ikke oppfyller visse krav, frilansere og organisasjoner får imidlertid ikke skattelistene utlevert. Den tekniske løsningen gjør at det kreves en del ressurser for å nyttiggjøre seg av skattelistene, og utleveringen koster penger. Dette er beskrankninger som gir dårligere tilgang til nyoppstartede medier, mindre redaksjoner, enkeltjournalister og organisasjoner som arbeider med skattespørsmål, men som ikke er tradisjonelle mediebedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bedre tilgangen til skattelistene for blant andre frilansjournalister og organisasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at noe av det første det nye borgerlige flertallet vedtok etter valget i 2013, var å fjerne adgangen til å søke i skattelistene uten å gi personen man søkte på, opplysning om at man hadde søkt, en innstramming som Norsk Presseforbund advarte om at kunne bety «kroken på døra for mye undersøkende journalistikk». I sitt høringssvar den gang innstrammingen ble foreslått, skrev Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag:

«Når det gjelder forslaget om tilgjengeliggjøring av opplysninger om hvem som har søkt i skattelistene, er dette noe som bryter med en lang tradisjon om at innsyn i skattelister kan gjøres uten noen form for registrering el. Vi er generelt skeptiske til dette først og fremst fordi vi mener åpenhet om skattelister er et gode for samfunnet. Spesielt er vi skeptiske fordi det kan gå ut over frilansere og små redaksjoner som ikke har midler til å kjøpe seg tilgang til skattelistene. For dem kan det være uheldig med varslede skattesøk, for eksempel i en tidlig fase i research.»

Disse medlemmer viser til at skattelistene i dag kun oppgir tre opplysninger: Den beregnede skatten, netto inntekt etter fradrag som rentefradrag og skjermingsfradrag samt ligningsformue fratrukket ulike verdsettingsrabatter.

Særlig for rike personer med stor aksjeformue i form av unoterte aksjer og store skjermingsfradrag vil avviket mellom beløpene som framkommer i skattelistene, og den faktiske situasjonen kunne være svært stort. Den vanlige tolkningen blant lekfolk, og etter disse medlemmers mening trolig det etterlatte inntrykket av de årlige medieoppslagene, er likevel at skattelistene gir et brukbart bilde av reell inntekt og formue.

Disse medlemmer mener derfor at skattelistene bør utvides slik at de i større grad reflekterer personers reelle inntekt og formue. En slik utvidelse kunne for eksempel vært å opplyse om bruttoinntekt før fradrag og netto formue målt etter markedsverdi, ikke medregnet verdsettelsesrabatter som i dag. Disse tallene reflekterer i større grad skatteyternes reelle inntekt og formue og er opplysningene publikum etterspør.

Disse medlemmer understreker at en slik utvidelse av innholdet i skattelistene og dermed grunnlaget for skattefastsettelsen fortsatt vil ha mangler, blant annet på grunn av at måten man i dag verdsetter verdien av unoterte aksjer og dyre boliger på, fører til avvik sammenlignet med markedsfastsetting, og at det er viktig at regjeringen fortsetter sitt arbeid med å utvikle og forbedre verdsettelsesregler og ulikhetsstatistikken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å inkludere brutto inntekt før fradrag og netto formue før verdsettelsesrabatter i skattelistene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å sikre økt åpenhet om og bedre tilgang til skattelistene for publikum. Utredningen bør ses i lys av utviklingen på personvernområdet siden tilgangen ble innskrenket i 2014.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet bidro til at Stortinget ved lovvedtak i 2014 fikk fjernet muligheten for anonyme skattesøk, blant annet etter råd fra Datatilsynet. Dette representerte en vesentlig styrking av personvernet i Norge, og antall søk falt med 90 pst. Disse medlemmer viser til at det videre, etter 2014, har skjedd en helt nødvendig innstramming i lover og regelverk både i Norge og internasjonalt for å ivareta personvernet. Dette er ikke minst nødvendiggjort av muligheten den teknologiske utviklingen har gitt til å bryte personvernhensyn, også med økt kriminalitet som mulig resultat.

Disse medlemmer viser til at forslagene om å gå tilbake til en ordning med anonyme søk i folks privatøkonomi ikke har noen saklig grunn i kontrollhensyn. All saklig nødvendig informasjon om den enkeltes inntekts- og skatteforhold ivaretas langt bedre av kompetente myndigheter enn av nysgjerrige enkeltpersoner. Behovet for statistikk på aggregert nivå for å belyse sosioøkonomiske forhold mv. er ikke avhengig av innsyn på personnivå for allmennheten.

Disse medlemmer mener videre at offentliggjøringen av lister over hvem som har høyest inntekt og formue fordelt på postnummer, uten tvil er et uproporsjonalt tiltak som bryter med grunnleggende personvernprinsipper. Det er over 5 000 aktive postnummer i Norge, og på mediers postnummersøk er «topp 25» per postnummer for de tre kategoriene inntekt, skatt og formue tilgjengelig. Disse medlemmer vil videre påpeke at norske nettavisers offentliggjøring av slike private opplysninger er tilgjengelig for alle verdens opp mot 5 milliarder internettbrukere og representerer en utfordring knyttet til kriminelles målretting av svindel og annen kriminalitet. Disse medlemmer mener at det eneste riktige hadde vært å avslutte den særnorske offentliggjøringen av skattelistene og kriminalisere deling av ligningstall. Disse medlemmer påpeker at det samtidig er viktig med fortsatt unntak for bankenes og kredittopplysningsbyråenes legitime behov knyttet til kredittsjekk og bekjempelse av hvitvasking, men dette må selvsagt gjøres på en slik måte at denne adgangen ikke kan misbrukes av mediene gjennom oppslag på enkeltpersoner. Konsekvensen av forslagene i saken fjerner alle personvernhensyn og legger den enkeltes økonomi ut til allmenn beskuelse, helt uten saklig grunn.

Disse medlemmer viser til at på det meste var det over 17 millioner anonyme søk i skattelistene, og man kan igjen oppleve at skattelistene blir gjenstand for tabloid moro og underholdning og en arena for snoking og misunnelse. I sin kamp for å ta de rikeste vil Rødt ha dette tilbake. Forslagsstillerne ser åpenbart helt bort fra en undersøkelse utført av Synovate som viste at de som helst ville ha åpne skattelister fjernet, ikke var de rikeste, men de som tjener minst. For mange var det en ubehagelig opplevelse å være lavtlønnet når naboer hadde fri, anonym tilgang til tallene, og slik risikere at familien ble hengt ut som fattige og barn mobbet på skolen. Inntekt og formue er en privatsak som først og fremst er mellom Skatteetaten og den enkelte skattyter. Om flertallet på Stortinget nå skulle støtte Rødts forslag, ville det være et stort tilbakeskritt for personvernet til den enkelte innbygger i Norge.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Innst. 567 S (2020–2021) til Representantforslag 235 S (2020–2021) fra representanter fra Fremskrittspartiet om et mer investeringsvennlig Norge, hvor følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et kriminalitetsdempende forslag om kriminalisering av medienes offentliggjøring av postnummerbaserte oppslag i skattelistene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Innst. 261 L (2013–2014), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot innstrammingene som ble gjennomført.

Disse medlemmer viser til at siden disse endringene ble gjennomført, har søkene i skattelistene falt dramatisk, og mener at dette fallet har bidratt til at vi i dag har mindre transparens om økonomiske forhold i Norge. Disse medlemmer mener at det ikke er dokumentert hold i påstander om at begrensningen av innsyn av skattelistene i seg selv skal ha bidratt til å redusere ulike former for kriminalitet basert på friere tilgang til disse opplysningene, da det ikke er påvist noen slik direkte sammenheng. Disse medlemmer kan heller ikke se at disse påstandene er tillagt vekt i forarbeidene til lovendringene som er gjort om skattelistene. Disse medlemmer er også grunnleggende uenig med Fremskrittspartiet, som synes å sette likhetstegn mellom fall i antall søk i skattelistene og en styrking av personvernet. Disse medlemmer er enig i at personopplysninger ikke bør offentliggjøres uten grunn, men åpenhet om viktige økonomiske forhold er vesentlig av hensyn til ytringsfrihet og retten på informasjon, og i denne saken er disse hensynene langt mer tungtveiende enn det å minimere omfanget av åpne personopplysninger.

Disse medlemmer understreker at visse skranker for søk bør bevares for å unngå misbruk av innholdet i skattelistene, herunder at det fortsatt bør kreves innlogging for å lese skattelistene.

Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt i Innst. 567 S (2020–2021) fremmet et forslag med samme intensjon som Rødts forslag i denne saken:

«Stortinget ber regjeringen sikre større åpenhet rundt fordeling av verdiskapingen i Norge blant annet ved å fjerne adgangen til hvem som søker i skattelistene.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring for å fjerne tilgangen til opplysninger om søk foretatt på egen person i skattelistene.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at skattelistene fra tidligere år blir tilgjengelige for publikum over en lengre periode enn i dag.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til en gjennomgang gjort av Finansavisen i 2021, som viste at ligningsformuen til en rekke av landets rikeste utgjorde så lite som noen få prosent av den reelle formuesverdien slik den årlig anslås av bladet Kapital. Kapitals topp 400-lister gir et nyttig korrektiv til informasjonen som framkommer i skattelistene, men dette medlem mener det burde være et mål at denne informasjonen var friere tilgjengelig, også for andre i norsk samfunnselite utenom de 400 rikeste.

Dette medlem viser til statsrådens svarbrev av 9. februar 2023, der han skriver:

«Det er riktig at skattelistene ikke alltid gir uttrykk for hva som er de skattepliktiges virkelige formue og inntekt, men listene gir uttrykk for hva den enkelte betaler i skatt. Formålet med skattelistene er å vise resultatet av skattefastsettingen.»

Dette medlem mener dette er en for enkel beskrivelse av hva som er formålet med skattelistene, og viser til Finansdepartementets «Høringsnotat om innstramminger i reglene om offentlige skattelister», datert 24. januar 2014, der de peker på en bredere forståelse av hva som er hensikten med åpne skattelister:

«Slik offentliggjøring har tradisjonelt blitt ansett som viktig for den offentlige debatten om hvordan skattesystemet fungerer, og for at folk skal ha tillit til at skattesystemet er rettferdig.»

Dette medlem mener at innholdet i dagens skattelister ikke kan sies å bidra i særlig grad til den offentlige debatten om hvordan skattesystemet faktisk fungerer, eller til å opplyse offentligheten om hvor rik og mektig landets økonomiske elite faktisk er. At mange av de som det er allment kjent at er blant landets rikeste personer, hvert år står oppført med «0» i inntekt, eller med en ligningsformue som bare utgjør en liten prosentandel av personens reelle formue, bidrar etter dette medlems mening snarere til å skape mistillit til at skattesystemet er rettferdig.

2.3 Reelle rettighetshavere og skjult eierskap

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at EU-domstolen nylig har kjent ugyldig en direktivbestemmelse som stiller krav om at opplysninger i register over reelle rettighetshavere skal gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår. Det norske registeret over reelle rettighetshavere er i stor grad forutsatt å være et åpent register.

Flertallet merker seg at Finansdepartementet skal vurdere dommens konsekvenser og betydning i Norge med sikte på å få på plass de nødvendige avklaringer, slik at registeret kan tas i bruk så snart som mulig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser videre til Innst. 143 L (2018–2019), hvor en enstemmig finanskomité ba departementet bl.a. om å

«følge med på utviklingen internasjonalt i bruken av terskelverdier og sikre at Norges terskelverdi er i tråd med Norge som et foregangsland for åpenhet, og så lav som mulig».

Komiteen mente også at

«loven må gjelde uavhengig av selskapsform og hvordan selskapene eies, og den må omfatte børsnoterte selskaper».

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, la til at det ikke var

«grunnlag for å si at en terskelverdi på 25 pst. vil innebære at Norge framstår som et foregangsland, ettersom en rekke andre land har valgt en lavere terskelverdi».

Dette flertallet peker på komiteens tidligere merknader. Dette flertallet bekrefter ambisjonene som tidligere har vært kommunisert, og viktigheten av at terskelverdien settes lavere enn 25 pst., og at registeret inkluderer børsnoterte selskap og verifiseringsmekanismer som gir tilstrekkelig trygghet for at informasjonen i registeret faktisk er sann.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til EU-domstolens dom i forente saker C-601/20 og C-37/20 og vil presisere at den tidligere ambisjonen om mest mulig åpenhet ligger fast.

Dette flertallet peker på Hurdalsplattformen, hvor det står at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil innføre

«et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av tilstrekkelig tilgang på opplysninger om juridiske personers og arrangementers reelle rettighetshavere som et vesentlig tiltak for å motvirke misbruk av disse enhetene til hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet. Registeret over reelle rettighetshavere er et viktig bidrag, men det er viktig å presisere at dette ikke er et eierskapsregister. Registeret over reelle rettighetshavere er et register med opplysninger om hvilke fysiske personer som står bak og kontrollerer ulike selskapstyper og juridiske strukturer. I dag er terskelverdien for angivelse av eierandeler og stemmerettigheter satt ved 25 pst. Dette følger av internasjonale standarder og hvitvaskingsloven § 14, som lov om reelle rettighetshavere viser til i § 4 første ledd annet punktum. Senkes terskelen lavere enn 25 pst., vil registeret inneholde flere navn som ikke nødvendigvis har kontroll gjennom eierandeler eller stemmerettigheter og dermed ikke er omfattet av bankenes plikt til å sjekke registeret mot kundene. En utvidelse av registeret gjennom å senke terskelen kan med andre ord gjøre registeret mindre nyttig.

Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens svarbrev av 9. februar 2023, der det gjøres rede for lov og forskrift om reelle rettighetshavere og hvordan særregelen for børsnoterte foretak er utformet for å unngå konkurransevridende effekter og i tråd med hvordan reglene er utformet i andre europeiske land.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at myndighetene i dagens situasjon ikke har oversikt over nasjonaliteten eller identiteten til de som faktisk eier eiendom, strategisk infrastruktur og naturressurser i Norge, slik Dagens Næringsliv har dokumentert i en større kartlegging av 10 000 eiendommer i Norge med hemmelige eiere i skatteparadis.

Et verktøy i denne kampen er å sikre at innretningen på registeret over reelle rettighetshaver utformes på best mulig måte. Målet med dette registeret er blant annet å forhindre hvitvasking og å gjøre det vanskeligere å holde det skjult hvem som er de reelle eierne av et selskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i juni 2021 vedtok en forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere, men at denne forskriften har blitt kritisert på flere sentrale punkter av blant annet Norsk Økrimforening og Pressens Offentlighetsutvalg for å ikke følge opp bestillingen fra finanskomiteen i vedtaket i Innst. 143 L (2018–2019). Det samme påpekes i verbalpunkt 46 i budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til statsbudsjettet for 2022:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra den samlede komité i Innst. 143 L (2018–2019). Komiteens flertall viser til at regjeringen Solberg i juni 2021 vedtok en forskrift som ikke i tilstrekkelig grad følger opp merknadene fra den samlede komité. Komiteens flertall legger til grunn at merknadene følges opp.»

Disse medlemmer viser til innspill fra Tax Justice Norge (TJN), som i lys av den nylige dommen i EU-domstolen oppfordrer finanskomiteen til å understreke betydningen av allmennhetens tilgang til informasjon om reelt eierskap. Et åpent register over reelle rettighetshavere vil være avgjørende for å bekjempe og forebygge økonomisk kriminalitet. Det vil gi et bedre informasjons- og investeringsgrunnlag for næringslivet. Ikke minst vil det gi informasjon om makt og innflytelse i politikk og næringsliv som kan avdekke og forebygge korrupsjon. Det vil også gjøre det lettere å etterleve sanksjonsregelverk mot Russland, for eksempel. Disse medlemmer imøteser på denne bakgrunn at registeret over reelle rettighetshavere blir holdt åpent for allmennheten. Disse medlemmer viser videre til at flere europeiske land, herunder Danmark, Storbritannia og Latvia, holder sine registre åpne i kjølvannet av dommen.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 48 og nr. 49 av 15. november 2016, der regjeringen bes sørge for at selskaper som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å produsere offentlige land-for-land-rapporter etter regnskaps- og verdipapirloven. Disse medlemmer viser videre til EUs vedtak fra 2021, som vil kreve at store multinasjonale selskaper i EU publiserer offentlige rapporter med regnskapstall for hvert enkelt land de har virksomhet i, såkalt offentlig land-for-land-rapportering. I Prop. 1 S (2022–2023) skriver Finansdepartementet følgende om direktivet:

«Direktivet er per no ikkje innlemma i EØS-avtalen. Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar, basert på nye EU-reglar.»

Disse medlemmer vil påpeke at en norsk gjennomføring av EUs vedtak fra 2021 ikke fullt ut oppfyller Stortingets anmodningsvedtak, da EU-vedtaket har betydelige svakheter og unntaksbestemmelser som utvanner regelverket.

Disse medlemmer imøteser derfor at regjeringen legger fram et forslag til offentlig land-for-land-rapportering for store selskaper som innebærer reell offentliggjøring av land-for-land-rapporter, omfatter alle land hvor selskaper har virksomhet, og ikke inkluderer de vidtgående unntakene fra rapporteringsplikt som finnes i EUs regelverk.

Disse medlemmer viser til at en samlet finanskomité i Innst. 143 L (2018–2019) la til grunn at departementet skulle sikre at «Norges terskelverdi er i tråd med Norge som et foregangsland for åpenhet, og så lav som mulig». Disse medlemmer viser til at forskriften legger opp til at kun eiere som kontrollerer over 25 pst. av et selskap, vil omfattes av registeret, og mener denne grensen er satt altfor høyt til at registeret kan gi presis informasjon om svært mange viktige personer, og at det framstår som enkelt å dele opp større eierskapsposter dersom man vil unngå registrering. Selv om 25 pst. er et etablert terskelnivå i mange land, vil disse medlemmer peke på den nye rapporten «The state of play of beneficial ownership registration in 2022», utgitt av Tax Justice Network 15. desember 2022, som viser at det i senere tid er mange land i verden som har lagt seg på et vesentlig lavere terskelnivå. Videre mener disse medlemmer at valget i den norske forskriften om å kun presentere de tre eierintervallene «25,01–49,99 pst., 50–74,99 pst. og 75–100 pst.» gjør informasjonen som framkommer i registeret, unødvendig upresis og lite anvendelig for blant annet gravende journalistikk.

Disse medlemmer viser til innsendt innspill fra organisasjonene Tax Justice Network, Transparency International Norge, Norsk Økrimforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund om EU-domstolens nylige avgjørelse. Disse medlemmer mener det er viktig, som organisasjonene peker på, at retten til informasjon som en del av ytringsfriheten er likestilt med personvernet, og at disse to rettighetene derfor må veies mot hverandre. Organisasjonene peker også på at det er overraskende at EU-domstolen framholder at det kan medføre personlig fare for personer som føres opp i registeret, mens det de senere årene snarere er flere eksempler på at det er nettopp journalister som har blitt drept under arbeid med å få fram hvem som er de reelle rettighetshaverne til selskaper.

Disse medlemmer har forståelse for at departementet trenger noe tid for å følge opp EU-dommen, men mener det er viktig å understreke at Norge ikke er forpliktet til å følge avgjørelsen fra EU, og at dommen alene ikke bør få bli avgjørende for utformingen av det norske registeret.

Som et viktig bidrag i kampen for åpenhet og i kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet mener disse medlemmer at myndighetene må intensivere arbeidet med å skaffe oversikt over eierskap i norsk økonomi, og at forskriften til lov om register over reelle rettighetshavere bør justeres for å kunne sies å være tråd med finanskomiteens forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsrådens svarbrev av 9. februar 2023 ikke gir inntrykk av at regjeringen ser behov for å endre forskriften fra sin nåværende form, i tydelig motstrid til hva flertallsmerknaden fra 2021 og hva komitébehandlingen i 2019 slo fast.

Disse medlemmer viser til Innst. 143 L (2018–2019), der en samlet komité skrev:

«Komiteen vil understreke at loven må gjelde uavhengig av selskapsform og hvordan selskapene eies, og den må omfatte børsnoterte selskaper.»

Disse medlemmer viser til at denne forutsetningen heller ikke er oppfylt i lovens forskrift, og at dette ble påpekt og kritisert i flere høringsuttalelser. At statsråden i sitt svarbrev viser til at dette i etterkant av Stortingets vedtak har blitt vurdert til å være «uheldig» fordi det anses å virke «konkurransevridende», er etter disse medlemmers mening langt fra tilstrekkelig grunnlag for å tilsidesette enstemmige komitémerknader i Innst. 143 L (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om den valgte terskelverdien for registrering som reell rettighetshaver er i tråd med forutsetningene som ble formulert av en enstemmig finanskomité i Innst. 143 L (2018–2019), i lys av den internasjonale utviklingen der mange land har valgt en lavere terskelverdi.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om gjeldende unntak fra registreringsplikt i det norske registeret over reelle rettighetshavere for enkelte selskapsformer er i med tråd med forutsetningene som ble formulert av en enstemmig finanskomité i Innst. 143 L (2018–2019).»

2.4 Skatteetatens budsjettsituasjon

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Skatteetaten har hatt stramme budsjettrammer over flere år, og at etatens driftsbudsjett ble kuttet med til sammen 300 mill. kroner gjennom åtte år med ABE-kutt under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at situasjonen som hadde bygget seg opp over tid, ble anerkjent da Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram sitt første tilleggsbudsjett høsten 2021 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Der ble det foreslått å øke bevilgningen med 120 mill. kroner, med begrunnelsen at dette var nødvendig for å sikre at etaten skulle kunne «løse sine kjerneoppgaver på en tilfredsstillende måte». Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev av 9. februar 2023 vurderer at Skatteetatens økonomiske situasjon i 2023 er bedret, men at «Skatteetaten fortsatt må gjøre mange krevende prioriteringer framover».

Disse medlemmer viser til at disse kuttene får konsekvenser, og at en tydelig indikasjon på at ressurssituasjonen er anstrengt, er at Riksrevisjonen nylig la fram en undersøkelse som konkluderte med at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har sikret at utenlandske aksjonærer blir trukket korrekt kildeskatt. Riksrevisjonen påpeker at dette innebærer at utenlandske aksjonærer kan ha fått redusert kildeskatt uten at de har krav på dette, og at Norge dermed kan ha gått glipp av skatteinntekter.

Disse medlemmer viser videre til at denne virkelighetsbeskrivelsen deles av de ansattes organisasjoner. I Klassekampen 14. september 2022 påpekte NTL Skatt at «det er behov for flere hundre nye årsverk for å gjøre Skatteetaten i stand til å gjøre oppgavene sine skikkelig». Fagforeningen påpekte samtidig at staten potensielt går glipp av enorme milliardbeløp hvert år på grunn av denne ressursmangelen.

Disse medlemmer viser til innspill innsendt til finanskomiteen 17. februar 2023 fra Juristforbundet, som peker på at underfinanisering av Skatteetaten skaper fare for lavere kvalitet og redusert rettssikkerhet. Forbundet skriver videre:

«Etaten har et betydelig redusert økonomisk handlingsrom. På tross av årlige økte budsjettildelinger. Dette ikke minst knyttet til kostnadene med pågående digitalisering, ABE-kutt, stadig overføringer av nye oppgaver og lovvedtak som pålegger etaten ’må’-oppgaver. Dette har det ikke vært tatt høyde for i tilstrekkelig grad. Det er derfor igangsatt delvis ansettelsesstopp. Manglende reansettelse får konsekvenser. […] Juristforbundet er bekymret over at antallet stedlige kontroller over tid ser ut til å bli sterkt redusert.»

Disse medlemmer mener det er svært gode grunner til å ta disse bekymringene for ressursmangel på alvor, og at regjeringen burde komme tilbake til Stortinget med forslag om styrkede bevilgninger til Skatteetaten og andre kontrolletater. Det vil kunne bidra til færre skatteunndragelser og dermed økte skatteinntekter for fellesskapet og sikre at skattereglene blir fulgt. Disse medlemmer vil understreke at selv om provenypotensialet ved en styrking av kontrollmyndighetene kan være stort, også større enn den økte bevilgningen på sikt, så er hovedbegrunnelsen for å etterlyse en styrket innsats på dette feltet å sørge for riktig skattefastsettelse og å avdekke økonomisk kriminalitet og dermed sørge for et mer lovlydig og rettferdig samfunn med økt tillit til lovverket, til skattemyndighetene og mellom borgerne.

Disse medlemmer viser til at USA som en del av reformpakken Inflation Reduction Act vedtok en kraftig styrket bevilgning til skattemyndigheten IRS etter mange år med fallende budsjettbevilgninger, der hovedtyngden av økningen skal brukes på å styrke skatteinnkrevingen. Det er ventet at denne satsingen over det neste tiåret vil føre til langt større økning i skatteinntektene enn den vedtatte bevilgningsøkningen.

Disse medlemmer viser til at mange deler av offentlig sektor opplevde svært stramme budsjetter over tid, både grunnet den borgerlige regjeringens ABE-kutt og grunnet underkompensasjon for fjorårets høye lønns- og prisvekst, og mener det er behov for en lignende styrking av de norske kontrollmyndighetene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den vil legge fram økte bevilgninger på en lang rekke områder i revidert nasjonalbudsjett 2023 for å kompensere for urealistisk lave anslag for pris- og lønnsvekst i inneværende år. Disse medlemmer minner om at det økonomiske handlingsrommet til tilsynsmyndighetene vil forbli varig svekket dersom regjeringen ikke også tar høyde for tidligere års underregulering.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å sørge for åpenhet om skjult eierskap i norsk økonomi og komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger ut over den varslede lønns- og prisjusteringen til relevante kontrollinstanser i revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 legge fram en gjennomgang med anslag på omfanget over tid av gjennomført kontrollvirksomhet og tapte skatteinntekter som kan tilskrives manglende kontrollkapasitet hos Skatteetaten og andre tilsynsmyndigheter.»

2.5 Avslutning

På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, at forslagene ikke vedtas.