Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet,
lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus
Thorsvik, viser til Prop. 141 L (2021–2022) som omhandler endringer
i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.).
Komiteen viser til at det i
proposisjonen foreslås flere endringer i vergemålsloven som blant
annet styrker den enkeltes rett til selvbestemmelse. Det tydeliggjøres
at alminnelig vergemål er et frivillig støttetiltak, og at vergen
først og fremst skal bistå den som har verge, slik at hen skal kunne
handle etter egne ønsker.
Komiteen viser videre til at
det foreslås flere ulike lovendringer, blant annet forenkling av
digital representasjon og bedre og mer effektiv kontroll med vergens økonomiforvaltning.
Komiteen er gjort oppmerksom
på at vergemålsloven § 68 første ledd annet punktum ved en inkurie ikke
er foreslått opphevet. Bestemmelsen viser til § 25 første ledd annet
punktum, som er foreslått opphevet. Komiteen har derfor gjort denne
endringen i lovforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at denne proposisjonen
styrker den enkeltes rett til selvbestemmelse. Disse medlemmer viser til at
med dette forslaget endres lovverket i retning av mer og klarere definert
selvbestemmelse for personene som har eller kan få verge.
Disse medlemmer viser til NIMs
(Norges institusjon for menneskerettigheter) høringssvar, som anser at
lovproposisjonen samlet sett inneholder gode og velfunderte menneskerettslige
vurderinger.
Disse medlemmer understreker
at de foreslåtte endringene er bedre egnet enn gjeldende lov til
å ivareta vergehavers rett til selvbestemmelse og personlig autonomi,
og er i større grad i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Disse medlemmer viser også
til at mange spørsmål knyttet til vergemålslovgivningen må vi komme
tilbake til etter den pågående helhetlige gjennomgangen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter proposisjonen og merker seg at flere av
endringene som foreslås, bygger på flere høringsnotat Solberg-regjeringen
sendte på høring i perioden 2018–2020. Bakgrunnen var blant annet
debatten i kjølvannet av Tolga-saken i 2018. Disse medlemmer viser til at
forslagene har fått bred tilslutning i høringsrunden. Disse medlemmer oppfatter
endringene som en styrking av den enkeltes selvbestemmelse, hvor
det skal legges større vekt på den enkeltes ønsker og preferanser.
Samtidig gir regelverket rom for at særlig statsforvalteren kan
tilpasse støtten og bistanden til sårbare mennesker på en måte som
hindrer diskriminering. Disse
medlemmer mener også at tilpasningene for å legge til rette
for digitale fullmakter fremstår fornuftige.
Disse medlemmer viser videre
til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen datert 14. februar
2023. I svar på spørsmål 3 svarer statsråden på bekymringen knyttet
til situasjoner hvor vergehaver har manglende forståelse for egen
økonomiske situasjon og risikerer å bruke opp sine velferdsytelser
uten å betale faste utgifter. Disse medlemmer mener det er
viktig at regelverket legger til rette for at også mennesker i en
slik situasjon får nødvendig hjelp til å leve gode liv. Disse medlemmer viser
til statsrådens svar, hvor statsråden viser til at det i slike tilfeller
kan være aktuelt med tvungen forvaltning etter folketrygdloven eller
begrensninger i rettslig handleevne etter reglene i vergemålsloven § 22. Disse medlemmer mener
utgangspunktet i slike tilfeller må være at verge yter støtte til
vergehaver, slik at vergehaver aksepterer prioriteringene uten at
det blir nødvendig med mer inngripende tiltak. Hvor det ikke lar
seg gjøre, mener disse
medlemmer at regelverket må praktiseres slik at det unngås
at forvaltningen av vergehavers midler går ut over vergehavers livsopphold.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at departementet foreslår en
annen utforming av unntaksbestemmelsen i forslaget til ny § 60 enn
forslaget i høringsnotatet fra 14. november 2018. I stedet for en
skjønnsmessig adgang for statsforvalteren til å gjøre unntak fra
plikten til å underrette nære familiemedlemmer som foreslått i høringen,
har departementet gått inn for å oppstille en generell plikt i første
avsnitt til å varsle personens ektefelle eller samboer, eventuelle
barn over 18 år, eller foreldre hvis personen ikke har familiemedlemmer
som nevnt foran, om begjæringen. Hovedregelen i første avsnitt er
supplert med to unntak, ett for personens fraseparerte ektefelle,
barn over 18 år og foreldre i tilfeller personen ønsker det, og
ett unntak i tilfeller hvor det er nødvendig for å verne liv og
helse. Begrunnelsen er at departementet vurderer at bestemmelsen
på denne måten blir enklere å anvende, og at det vil hindre ulik
praksis mellom statsforvalterembetene.
Disse medlemmer ser at motstridende
hensyn gjør seg gjeldende, særlig hensynet til den enkeltes selvbestemmelse
og integritet mot hensynet til familiemedlemmets behov for å ivareta
egne interesser. I lys av at formålet med proposisjonen er å styrke
vergehavers selvbestemmelsesrett, mener disse medlemmer at det i tilfeller
hvor personen selv gir uttrykk for et ønske om at familiemedlemmer
ikke skal underrettes, må tillegges stor vekt av statsforvalteren.
Videre mener disse medlemmer at
bestemmelsen i større grad bør ta høyde for at hovedregelen om underretning
kan ha uheldige konsekvenser for personen i tilfeller som ikke nødvendigvis
truer liv eller helse. Disse
medlemmer mener derfor at statsforvalterens adgang til å gjøre unntak
fra hovedregelen bør utvides noe.
Disse medlemmer mener statsforvalteren
bør gis adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen dersom andre
særlige grunner tilsier det, forutsatt at dette vil være i samsvar
med personens ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker.
Disse medlemmer viser til at
forslaget innebærer at dersom vilkåret om særlige grunner er oppfylt, men
det ikke foreligger fare for liv eller helse, kan statsforvalteren
unnlate å varsle voksne barn og foreldre selv om personen ikke har
gitt uttrykk for noe ønske om at de ikke skal varsles, men bare
dersom dette vil være i samsvar med personens ønsker eller den beste
tolkningen av personens ønsker. Videre innebærer forslaget at statsforvalteren,
hvis det forelegger særlige grunner, kan unnlate å varsle ektefellen
eller samboeren selv om det ikke er fare for liv eller helse.
Disse medlemmer understreker
at formålet med endringen er å i større grad ivareta prinsippet
om vergehavers selvbestemmelsesrett og autonomi. Unntak etter det
skjønnsmessige vilkåret om «særlige grunner» er forutsatt å fange
opp helt spesielle situasjoner som ikke omfattes av de øvrige alternativene
i bestemmelsen. Det kan for eksempel tenkes tilfeller hvor vergehaver
blir kontrollert av ektefelle eller samboer, og derfor har begrensede
muligheter til å ivareta sine egne interesser. I tillegg til personens
interesse i å gjøre unntak fra hovedregelen bør det ved vurderingen
av om vilkåret er oppfylt, ses hen til hvilke konsekvenser saken
kan få for det aktuelle familiemedlemmet. Det kan være konsekvenser
for familiemedlemmets formuessituasjon eller forholdet mellom familiemedlemmet
og personen, men også andre konsekvenser kan ha betydning i vurderingen.
Disse medlemmer viser til at
endringen er ment å være en sikkerhetsventil for helt spesielle
tilfeller. Slike tilfeller vil være unntaket. Det er derfor begrenset
risiko for at endringen fører til ulik praksis mellom statsforvalterembetene. Disse medlemmer mener det
bør være et visst rom for skjønn ved forvaltningen av en slik ordning,
slik at det er mulighet til å ta høyde for spesielle og usannsynlige
situasjoner.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Vergemålsloven
§ 60 tredje ledd skal lyde:
Det kan gjøres unntak
fra første og annet ledd dersom dette er nødvendig for å verne om
liv eller helse. Varsling kan også unnlates dersom andre særlige
grunner tilsier det, forutsatt at dette vil være i samsvar med personens
ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til forslaget til tredje ledd om unntak fra
første og andre ledd hvis det er «nødvendig for å verne om liv eller
helse». Disse medlemmer viser
til spesialmerknadene i proposisjonen, hvor det fremgår at det er
«tilstrekkelig at hensynet til personens liv (overlevelse) eller
helse (unngå forverring eller sikre forbedring av helsetilstanden)
tilsier at det gjøres unntak fra reglene i første eller annet ledd». Disse medlemmer mener
terskelen for at unntak skal være nødvendig for å unngå forverring
eller sikre forbedring av helsetilstanden bør være lav, og at det
skal legges stor vekt på at personen selv gir uttrykk for et ønske
om at familiemedlemmer ikke skal underrettes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det
i proposisjonen foreslås flere endringer for å tydeliggjøre reglene om
selvbestemmelse i vergemålsloven. Disse medlemmer støtter endringene
og mener de er et steg i riktig retning for å tydeliggjøre at slike
ordninger skal bygge på frivillighet og gi personer støtte til å
ta egne beslutninger.
Disse medlemmer vil likevel
understreke at endringene i denne proposisjonen ikke er tilstrekkelige. Artikkel
12 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
(CRPD) krever at mennesker med nedsatt funksjonsevne får den støtten de
trenger for å kunne gi uttrykk for ønsker og behov og ta egne beslutninger.
Departementet opplyser om at de er i gang med en helhetlig gjennomgang
av vergemålsloven, og at det som et ledd i denne gjennomgangen blant
annet vil vurderes ulike beslutningsstøtteordninger. Disse medlemmer imøteser
at dette arbeidet kommer til Stortinget så raskt som råd. Det er
behov for et nytt system som bedre reflekterer våre forpliktelser gjennom
CRPD. Rammene for beslutningsstøtte bør etter disse medlemmers syn reguleres
i en ny lov om beslutningsstøtte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet har blitt gjort oppmerksom på at de
foreliggende lovendringer kan føre til utilsiktede virkninger, som slik disse medlemmer ser
det, vil virke mot det formål som proposisjonen er ment å ivareta. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn forslag om at saken sendes tilbake til regjeringen.
Disse medlemmer viser til prosessen
ved behandlingen av proposisjonen i justiskomiteen, herunder komiteens
brev til departementet og statsrådens besvarelse av brevet. Slik disse medlemmer ser
det, er de endringene som foreslås i proposisjonen, fremdeles beheftet
med en viss usikkerhet, og på bakgrunn av statsrådens svarbrev er
det grunn til å stille spørsmål ved om departementets fortolkning
av enkelte bestemmelser i vergemålsloven er sammenfallende med statsforvalternes
fortolkning. Disse
medlemmer viser videre til at det er varslet et større lovarbeid
hvor vergemålsloven i sin helhet skal gjennomgås, og vil med den usikkerhet
som har fremkommet under behandlingen av den foreliggende proposisjonen,
anbefale at også de endringer som her foreslås, gjøres ved den grundigere behandlingen
av hele loven som er varslet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Prop. 141 L (2021–2022)
Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak
mv.) sendes tilbake til regjeringen.»