Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslaget i Dokument 8:39 S (2022–2023) om å opprettholde
ABC-tilbudet i Oslo som et helårig tilbud, og om en plan for å løse
den akutte mangelen på jordmødre. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt
seg om forslaget i brev til komiteen av 12. november 2022. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring og har mottatt høringsinnspill fra syv organisasjoner i tillegg til
ett ettersendt innspill. Komiteen merker seg at alle høringsinnspillene
stiller seg positive til forslaget og deler forslagsstillernes bekymring
for mangelen på jordmødre.
Komiteen viser til at ABC-klinikken
ved Oslo universitetssykehus (OUS) er en jordmorstyrt enhet der svangerskapsoppfølging,
fødsel og barsel foregår på samme sted med samme personale. Enheten
har vært stengt en periode sommeren 2022 og er helgestengt, begrunnet
med mangel på jordmødre i OUS.
Komiteenviser til at etter
at forslaget ble fremmet, har OUS vedtatt at ABC-klinikken stenges
permanent fra 4. mars 2023.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
ønsker å sikre helårig drift av ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus.
Forslagsstillerne viser også til at det er foretatt kutt og planlagt
ytterligere kutt i fødselsomsorgen andre steder i landet, og at
jordmødre rapporterer at de ikke klarer å oppfylle kravet om én-til-én-omsorg
i fødsel. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne ber regjeringen om å legge fram en plan for
hvordan jordmormangelen, både i sykehusene og kommunene, skal løses.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Hurdalsplattformen
er varslet at det skal settes i gang et arbeid for å sikre et helhetlig
føde- og barseltilbud. Dette arbeidet skal omfatte bemanning, følgetjeneste,
heltidsstillinger og finansieringsmodell.
Disse medlemmer merker seg
også at Helsedirektoratet reviderer veilederen med kvalitetskrav
til fødselsomsorgen, hvor en skal se på normtall for bemanning ved
fødeavdelingene. Disse
medlemmer vil understreke at regjeringen gjennom å oppnevne
Helsepersonellkommisjonen tar personellutfordringene i helse og
omsorgstjenesten på alvor. Helsepersonellkommisjonen presenterte
sitt arbeid 2. februar 2023. Her gjøres det blant annet rede for
hvordan organisering av oppgaver og ansvarsdeling mellom ulike personellgrupper
påvirker det fremtidige behovet for kompetanse og personell. Det
gjøres rede for teamarbeid og samhandling innenfor og mellom de
ulike delene av helse- og omsorgssektoren, og strukturelle hindringer for
effektiv ressursbruk inngår i vurderingene. Rekrutteringsutfordringer
og årsaker til disse i ulike deler av landet identifiseres også.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen er i gang med å bedre tilgangen på spesialsykepleiere, har
opprettet 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere inkludert
jordmødre i 2022 og har fått gjennomslag for å øke satsingen med
ytterligere 200 utdanningsstillinger i 2023 i forbindelse med statsbudsjettet
for 2023.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen gjennom høyskoler og universiteter vil utdanne
flere sykepleiere. Jordmorutdanningen bygger på bachelorutdanningen
i sykepleie. Arbeidslivets personell- og kompetansebehov må være
førende for utviklingen av kapasiteten i utdanningsinstitusjonene.
På denne måten sikres tilgangen til flere fagfolk, og omsorgen rundt
den fødende blir bedre. Disse
medlemmer viser også til at alle helseforetak jobber med utfordringene
med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Helseforetakene
ble av statsråden gitt et særskilt oppdrag om å utarbeide en behovsanalyse
og plan for å sikre tilstrekkelig tilgang på jordmødre både på kort
og lengre sikt.
Den kommunale jordmortjenesten
skal styrkes og er et viktig tilbud i forbindelse med graviditet,
fødsel og barsel. Regjeringen er i gang med arbeidet med en folkehelsemelding,
og ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil komme høsten 2023.
Dette er arbeid som disse medlemmer mener
det er viktig at tar opp i seg de utfordringer som ses i helsetilbudene
i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, har fått
gjennomslag for å styrke tilskuddet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten
i kommunene med betydelige midler, og at 60 mill. kroner av dette
tilskuddet er øremerket til jordmorsårsverk.
Disse medlemmer merker seg
at ABC-enheten i 2021 stod for 5,3 pst. av det totale fødetallet
ved OUS (501 av totalt 9 405 fødsler) Av disse ble 164 kvinner (24 pst.)
av de som startet fødselen på ABC-enheten, flyttet til de andre
fødeenhetene på grunn av komplikasjoner under fødselen. Dermed er
det reelle tallet på fødende i 2021 ved ABC-enheten 336 kvinner,
noe som utgjør 3,5 pst. av de fødende i Oslo.
Disse medlemmer registrerer
at det ifølge nettsiden til ABC-enheten er 14 likeverdige ekskluderingskriterier
for pasienter som ønsker å føde ved enheten. Dette er kriterier
som ekskluderer overvektige, tobakksbrukere og fødende som har fylt
36 år.
Disse medlemmer vil derfor
understreke at i situasjoner med mangel på kvalifisert helsepersonell
må det sikres at det er de brede tilbudene som kan benyttes av alle,
som holdes åpne. Trygghet ved fødsel er et viktig mål i helsepolitikken,
og det er derfor viktig at man ser på det helhetlige føde- og barseltilbudet,
noe disse medlemmer mener
gjøres best i den kommende samhandlingsplanen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Norge er et av verdens tryggeste land
å føde i. Det er det viktig å bevare. Norge er et langstrakt land,
og gjennom to nasjonale helse- og sykehusplaner har Høyre i regjering
slått fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur
i landet vårt. Samtidig er det viktig å sikre et godt fødetilbud
i de store byene.
Disse medlemmer deler regjeringens
syn på at det er helseforetaket, i dette tilfellet Oslo universitetssykehus,
som har ansvaret for å sørge for en god og forsvarlig fødsels- og
barselomsorg i tråd med Helsedirektoratets faglige anbefalinger. Disse medlemmer viser
til at helseforetaket har begrunnet helgestenging av ABC-klinikken
med mangel på jordmødre og hensynet til pasientsikkerheten. Prinsipielt
mener disse medlemmer at
det ville være svært uheldig om Stortinget tilsidesetter og overprøver
faglige vurderinger og beslutninger som tas av helseforetaket med
begrunnelse i pasienters sikkerhet.
Disse medlemmer mener riktig
og tilstrekkelig bemanning og kompetanse er viktig for å sikre et
trygt fødetilbud i norske sykehus. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg tok innspill fra ansatte i fødselsomsorgen og
kvinner på alvor. I 2019 nedsatte helse- og omsorgsministeren et
hurtigarbeidende utvalg sammen med Jordmordforbundet NSF og Den
norske jordmorforening for å se på endringer i fødselsomsorgen og
konsekvenser for bemanning, seleksjonskriterier og finansieringssystem. Disse medlemmer peker
på at de regionale helseforetakene ble bedt om å følge opp dokumenterte
kompetanse- og ressursbehov i sin utvikling av fødeinstitusjonene.
Disse medlemmer viser videre
til den formidable veksten i antall jordmorårsverk som skjedde under regjeringen
Solberg. Fra 2015 til 2019 var det en økning i antall jordmorårsverk
i kommunene på nesten 60 pst. Fra 1. januar 2018 fikk regjeringen
Solberg gjennomslag for å lovfeste krav om at kommunene skal ha
psykologkompetanse og jordmorkompetanse (Prop. 71 L (2016–2017),
jf. Innst. 378 L (2016–2017)). Dette kravet hadde blitt fjernet
under den forutgående rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener jordmorkompetanse
i kommunene er viktig, og at den kraftige økningen i antall kommunale
jordmødre bidrar til å gjøre fødetilbudet bedre og tryggere. Slik
sørger man for bedre oppfølging av mor og barn før og etter fødsel,
og slik sikrer man kvinner med lang vei til fødestedet oppfølging og
følge av jordmor. Disse
medlemmer merker seg synspunktet fra Den norske legeforening,
som i sin uttalelse mener det må være et klart skille mellom behovet for
jordmødre på sykehus og jordmødre i kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall jordmødre både i sykehus og
i kommunene, og at dette er viktig for en helhetlig og trygg føde-
og barselomsorg. Disse
medlemmer er derfor sterkt uenige i Legeforeningens uttalelse
om at det ikke er noen del av jordmødres arbeid i kommunene som
ikke kan ivaretas fullt ut av andre yrkesgrupper. Disse medlemmer merker seg
at Legeforeningen særlig peker på at jordmors oppgaver kan ivaretas
av fastlegene. Disse
medlemmer mener det er viktig at kvinnen selv kan velge hvor
hun ønsker å få sin oppfølging, hos fastlege, hos jordmor eller
hos begge. Disse medlemmer mener
det er viktig at de ulike helseprofesjoner samarbeider godt til
pasientens beste, og at dette også er viktig innenfor svangerskaps-,
føde- og barselområdet, hvor situasjonen i et langstrakt land vil
trenge gode lokale tilpasninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti støtter
forslaget om å opprettholde ABC-klinikken i Oslo, som har gitt god
fødselshjelp og barselomsorg til kvinner i Oslo gjennom mange år.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti merker seg
nyheten fra 17. januar 2023 om at Oslo universitetssykehus (OUS)
har besluttet å kutte 30 årsverk ved Kvinneklinikken og stenge to
til fire fødestuer. OUS begrunner dette med en kraftig nedgang i
antall fødsler og at det driftes flere fødestuer enn antall fødsler
tilsier. Nyheten om at ABC-klinikken skal legges ned, ble blant annet
begrunnet med at det ikke var forsvarlig å holde ABC-klinikken åpen,
fordi det kunne gå ut over det ordinære fødetilbudet ettersom det
var mangel på personell.
Disse medlemmer mener det hadde
vært et legitimt argument dersom det hadde medført riktighet, men disse medlemmer kan
ikke forstå hvordan OUS kan bruke mangel på personell som et argument for
å stenge ABC-klinikken for så å kutte 30 årsverk i fødselsomsorgen
på bakgrunn av at det har vært en nedgang i antall fødsler.
Disse medlemmer mener at dersom
OUS har «råd» til å gjennomføre kutt tilsvarende 30 årsverk, burde
de ha nok ressurser til å opprettholde ABC-klinikken og heller beholde
disse årsverkene til å kunne drifte ABC-klinikken videre og sikre
et forsvarlig fødetilbud.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at ABC-enheten opprettholdes som en egen jordmorstyrt
enhet ved Oslo universitetssykehus, gjennom hele driftsåret.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg
likevel at OUS er nødt til å gjøre store kutt som følge av skyhøye
kostnader. Blant annet forventer OUS i budsjettet for 2023 at de
vil få strømkostnader på 241 mill. kroner, som er en firedobling
fra 2021. På bakgrunn av dette er de nødt til å gjøre større kutt
i behandlingstilbudet, og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
har også bedt sykehusene om å se hvor de kan kutte.
Disse medlemmer merker seg
at en del av jordmødrene fra ABC-klinikken har varslet at de skal
starte en egen, privat fødeklinikk etter de samme prinsippene som
på ABC-enheten, for at ikke tilbudet skal forsvinne. I utgangspunktet
mener disse medlemmer at
dette er bra. Jordmødrene ved ABC-klinikken har over mange år opparbeidet
seg verdifull kompetanse som er for viktig til å forsvinne. Problemet
er at dette nå blir et tilbud som bare er tilgjengelig for dem som
har råd til å betale for det fra egen lomme. ABC-klinikken har vært
et fødetilbud gjennom OUS som betales av det offentlige. Nå blir
det et privat tilbud som må betales av den enkelte.
Disse medlemmer har merket
seg regjeringens engasjement mot et todelt helsevesen. Problemet
er bare at det er deres egen politikk som er med på å skape et todelt
helsevesen. Nå er det offentlige tilbudet underfinansiert, noe som
fører til at OUS er nødt til å legge ned et viktig tilbud. Når dette
tilbudet nå blir privat, blir det forbeholdt dem med tjukkest lommebok.
Disse medlemmer er forkjempere
for valgfrihet i tjenestene. Det er viktig at det finnes flere tilbud
å velge mellom, slik at man kan velge det tilbudet som passer ens
eget behov best. Dessverre har det ikke vært mange valgmuligheter
i offentlig sektor. Derfor er det veldig synd når et av de tilbudene
som kunne velges av de kvinnene som for eksempel sliter med fødselsangst eller
andre utfordringer, nå blir lagt ned.
Disse medlemmer mener likevel
det er uforsvarlig å gjøre så omfattende kutt i barselomsorgen som det
legges opp til. Det er viktig å sikre et forsvarlig og godt fødetilbud
for kvinner over hele landet og sikre trygge rammer for å sørge
for rekruttering og å beholde jordmødre i sine stillinger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at de store utfordringene man jevnlig hører om i fødselsomsorgen,
henger tett sammen med hvordan nettopp denne tjenesten er finansiert.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag om finansiering av fødselsomsorgen
som ivaretar og belønner god fødselsomsorg, der helseforetakene
ikke taper på fødsler med lite inngrep, og som sikrer at fødselsomsorgen
ikke får lavere DRG-poeng enn sammenlignbare inngrep. Videre bes
regjeringen vurdere hvordan innsatsstyrt finansiering i fødselsomsorgen
kan avvikles helt og erstattes med rammefinansiering eller forløpsfinansiering.»
Disse medlemmer viser
til høringssvar fra jordmorutdanningen ved OsloMet og Den norske
jordmorforening, som begge peker på at det er et solid forskningsgrunnlag
som viser at en differensiert fødselsomsorg med separate fødestueenheter
i sykehus øker kvaliteten på tilbudet ved å hindre unødvendig medisinsk
behandling, kvinnene blir mer fornøyde, det fremmer amming og er
ressursbesparende. Disse medlemmer viser
til at flere høringssvar understreker at Norge mangler tilbud om
kontinuitet i omsorgen fra jordmor gjennom svangerskap, fødsel og
barseltid, dette på tross av at det i lang tid har blitt etterspurt
av fødende, er anbefalt av WHO og fremmet i stortingsmeldingen En gledelig
begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
(St.meld. nr. 12 (2008–2009)). Samarbeid om jordmortjenestene mellom helseforetak
og kommuner for helhetlig omsorg er lovpålagt, og dette må følges
opp i praksis. Dette kan gjøres som avtalefestede kombinasjonsstillinger
der jordmødre følger opp kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
Disse medlemmer viser også
til at Sverige, ifølge høringssvar fra Den norske jordmorforening,
har erkjent at store fødeenheter bidrar til jordmorflukten. Sverige
er derfor i ferd med å legge om til en differensiert omsorg med
mindre enheter innenfor de ulike fødeinstitusjonene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvikle et mer variert fødetilbud med flere separate
fødestueenheter i sykehus og kontinuitet i jordmortjenesten over
hele landet.»
Komiteens medlem
fra Pasientfokus vil i tillegg påpeke at for at et trygt og
variert fødetilbud skal fungere over hele landet, må det finnes
både jordmorstyrte fødestuer og fødeavdelinger med høyere krav til beredskap
innen rimelig avstand til fødekvinnens bosted. Dette medlem viser til at
det er et mål at alle fødende skal sikres et desentralisert, differensiert
og forutsigbart fødetilbud. Norge er et langstrakt land, det er
lange transportetapper til fødeavdelingen for mange kvinner, det
er ofte utfordrende vær- og føreforhold med stengte veier og flyplasser,
og mange gravide opplever manglende jordmorfølge på den lange reisen
til fødestedet. Dette
medlem vil peke på at en liten andel av Altas kvinner får
føde på fødestua i Alta. Ifølge Statistisk sentralbyrå fødte kvinner
i Alta og Kautokeino 302 barn i 2021. Rundt tre firedeler av disse
kvinnene ble selektert til fødeavdelingen i Hammerfest, flere mil unna
bostedet, mens en firedel av disse kvinnene fødte på fødestua i
Alta. Kirkenes-kvinner fødte 102 barn, og Hammerfest-kvinner fødte
103 barn. Dette
medlem mener at en større andel av Altas og Kautokeinos kvinner
bør få føde i Alta.