Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:42 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Marian Hussein, Kathy Lie, Andreas Sjalg Unneland og Grete Wold om hets mot nasjonale minoriteter og samer.

Komiteenviser til at det i representantforslaget fremmes fem ulike forslag som forslagsstillerne mener vil bidra til å bekjempe hets mot samer og nasjonale minoriteter. Komiteen viser til at forslagsstillerne vil at Stortinget skal be regjeringen sette i gang et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger. Forslagsstillerne ber om en styrking av innsatsen for å forebygge og bekjempe rasisme, hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter gjennom konkrete, forpliktende og målbare tiltak utviklet i samarbeid med gruppenes organisasjoner og institusjoner. Forslagsstillerne mener også regjeringen må utvikle en veileder og ta initiativ til at kommunene utarbeider planer med konkrete, forpliktende og målbare tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. Videre vil forslagsstillerne at regjeringen utvikler et lavterskelverktøy på nett der man kan melde fra om opplevd eller observert hatprat/hets, uavhengig av om de konkrete hendelsene er politianmeldt.

Komiteen viser til at forslagsstillerne til slutt ber regjeringen om å sørge for at alle politidistrikter i Norge bygger opp fagmiljøer som kan samle inn og publisere statistikk om de konkrete gruppene som er utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet, inkludert samer og nasjonale minoriteter, etter klare nasjonale retningslinjer basert på metodikken som allerede benyttes av Oslo politidistrikt.

Komiteen viser til at representantforslaget handler om å øke befolkningens kunnskap om hets mot nasjonale minoriteter og samer. Forslagsstillerne viser til rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge» fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Denne undersøkelsen tar komiteen på stort alvor, da den viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om nasjonale minoriteter og samer, og at de har lært lite om flere av gruppene i skolen. Rapporten viser at hatprat kan ha direkte skadevirkninger for dem som utsettes for det, og indirekte konsekvenser for samfunnet generelt. Komiteen mener at alle innbyggere i Norge skal få leve sine liv fritt fra hat, hets og rasisme, og det er derfor et viktig tema som i dette representantforslaget løftes av forslagsstillerne.

Komiteen viser til svarbrev fra kommunal- og distriktsministeren 4. januar 2023. Statsråden skriver at regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering innen utgangen av 2023. Statsråden viser videre til at regjeringen har lagt opp til at en evaluering av «Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring» skal være klar i februar 2023. Dette er tiltak komiteen slutter opp om.

Komiteen viser videre til at det ble avholdt høring i saken 17. januar 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, deler forslagsstillernes bekymring for stadig mer hets og hatefulle ytringer. Dette rammer særlig urfolk og nasjonale minoriteter. Flertallet viser til at det derfor er satt i gang et arbeid med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Arbeidet med handlingsplanen blir koordinert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fokus i planen vil bli veien inn i og opp i arbeidslivet og utfordringer med rasisme og diskriminering. Planen skal også omhandle ungdom og de utfordringene de har med rasisme og diskriminering. Handlingsplanen skal være generelt innrettet og omfatte alle grupper som blir utsatt for rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, deriblant nasjonale minoriteter og samer.

Flertallet viser til at det i rammeplanene for de ulike lærerutdanningene heter at «utdanningene skal kvalifisere studentene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk». Flertallet viser til at mange elever oppgir at de lærte lite om samer og nasjonale minoriteter på skolen.

Flertallet viser til at Politidirektoratet samarbeider med Sametinget om å følge opp tiltak i Sametingets handlingsplan mot samehets. Videre har Politidirektoratet utarbeidet en egen handlingsplan for arbeidet til politiet med mangfold, dialog og tillit. Der blir det lagt vekt på tiltak som retter seg mot nasjonale minoriteter og samer.

Flertallet viser til at arbeids- og inkluderingsministeren har besøkt Sametinget i Karasjok, der statsråden hadde møter om handlingsplanen med særlig fokus på hets av samer. Der fikk statsråden samtidig innspill om utfordringer og hva som kan være mulige tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er grunn til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer. Disse medlemmer merker seg at Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i 2017 inngikk i en samarbeidsavtale som sier at de skal støtte opp om hverandres arbeid for likestilling og antidiskriminering. Ett av områdene de har kontakt om, er innsats mot hatytringer og rasisme mot samer.

Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for arbeidet til politiet med mangfold, dialog og tillit (2022–2025), med særlig vekt på minoriteter. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen har tiltak som handler om kompetanse og kunnskap, statistikk og analyse av hatkriminalitet som er meldt til politiet. Disse medlemmer viser videre til at det i dag er mulig å melde fra på politiets hjemmeside om hatefulle ytringer som skjer på nett, og at politiet i 2021 lanserte et kompetansemiljø for hatkriminalitet. Disse medlemmer mener at politiet har en sentral rolle i å følge opp arbeidet med hets mot blant annet nasjonale minoriteter og samer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem «Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring», og at evalueringen av denne vil være klar om kort tid. Disse medlemmer mener at resultatene av evalueringen bør foreligge før nye tiltak iverksettes.

Disse medlemmer bemerker at innføringen av fagfornyelsen har gitt en større bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge, og at det er utarbeidet et pensum for studenter som tar lærerutdanning. Disse medlemmer mener derfor at dagens lærerutdanning inkluderer en bevissthet på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nasjonale minoriteter og samer har vært undertrykt av den norske stat i flere århundrer. Derfor tok Sosialistisk Venstreparti i sin tid initiativ til opprettelse av Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skal legge fram sin rapport i 2023. Disse medlemmer viser til at Sametinget/Sámediggi i høringen påpekte at representantforlaget henger godt sammen med kommisjonens rapport. Disse medlemmer viser videre til den muntlige høringen av representantforslaget, der tre av fire høringsinstanser uttrykte stor støtte til tiltakene fremmet av forslagstillerne.

Disse medlemmer viser til Mihá-undersøkelsen gjort av Universitet i Tromsø i 2021 og studien «Samiske barn forteller» av Telemarksforsking fra 2022, som viser at en svært stor del av unge samer opplever fordommer mot dem som samisk gruppe. Samiske barn opplever at de lærer «feil ting» om samer på skolen. Sametingets handlingsplan mot samehets fremhever også at økt kunnskap er et viktig tiltak for å forebygge hets og diskriminering mot samer. I Norges institusjon for menneskerettigheter sin rapport «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge» fra 2022 kommer det frem at en stor del av Norges befolkning lærer lite om samer og nasjonale minoriteter.

Disse medlemmer mener at studiene illustrerer behovet for et kompetanseløft for alle lærere og lærerutdanninger. Disse medlemmer mener at Sametinget og nasjonale minoritetsorganisasjoner må være samarbeidspartnere for å kvalitetssikre innholdet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger. Sametinget og nasjonale minoritetsorganisasjoner må være samarbeidspartnere for å kvalitetssikre innholdet.»

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe rasisme, hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter gjennom konkrete, forpliktende og målbare tiltak utviklet i samarbeid med gruppenes organisasjoner og institusjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle en veileder og ta initiativ til at kommunene utarbeider planer med konkrete, forpliktende og målbare tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle et lavterskelverktøy på nett der man kan melde fra om opplevd eller observert hatprat/hets, uavhengig av om de konkrete hendelsene er politianmeldt.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle politidistrikter i Norge bygger opp fagmiljøer som kan samle inn og publisere statistikk om de konkrete gruppene som er utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet, inkludert samer og nasjonale minoriteter, etter klare nasjonale retningslinjer basert på metodikken som allerede benyttes av Oslo politidistrikt.»

Komiteens medlem fra Rødt støtter representantforslaget og ser svært alvorlig på hetsen samer og nasjonale minoriteter møter i Norge.

Dette medlem viser til hvordan hets og hatprat kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet og enkeltpersoner og svekke samer og nasjonale minoriteters mulighet til å praktisere sin egen kultur. Dette medlem viser til Redd Barnas høringsuttalelse, som understreker at FNs barnekonvensjon gir alle barn og unge under 18 år rett til å ha en trygg og god oppvekst, uansett hvem de er, og hvor de bor. Konvensjonen gir også alle barn rett til ikke å bli utsatt for hets og diskriminering. Dette medlem vil vise til Redd Barnas anbefaling om at en gjennomføring av punkt 4 i forslaget må skje på en måte som involverer barn og unge, slik at et slikt foreslått lavterskel tjenestetilbud treffer også dem.

Dette medlem viser til Sametingets merknad i Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv om at kunnskapsmangelen i det norske samfunnet om samer, samisk kultur og historie er stor, noe som pekes på som en bidragende faktor til samehets i dagens samfunn. I likhet med Sametingets merknad vil dette medlem peke på hvordan en bedre forståelse mellom majoritetsbefolkningen og samene og de nasjonale minoritetene er nødvendig for at man skal komme til reell forsoning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Likestillings- og diskrimineringsombudet oppretter et eget underombud som arbeider med hets mot samer og nasjonale minoriteter.»

Dette medlem vil vise til The European Commission against Racism and Intolerance (ECRI) sin sjette rapport om Norge publisert 23. februar 2021. Denne rapporten underbygger viktigheten av å bekjempe hets mot nasjonale minoriteter og samer, men også mot religiøse minoriteter. I rapporten kommer det frem at 14 pst. av muslimene og 11 pst. av jødene blant respondentene svarte at de direkte hadde blitt utsatt for trakassering. 64 pst. av jødene og 26 pst. av muslimene svarte at de unngikk å vise sin religiøse tilknytning offentlig i frykt for å møte negative sosiale sanksjoner. Dette medlem viser videre til at det i den samme rapporten står at norske elever ser ut til å lære lite om nasjonale minoriteter og samer samt hvordan få sterkere forståelse for disse gruppene. Videre blir Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og skolevesenet anbefalt å aktivt ta i bruk ulike redskaper for å aktivt bekjempe diskriminering og mobbing, spesielt rettet mot barn tilhørende romani/tater-minoriteten. Dette medlem har store forventinger til at regjeringen kommer til å forsterke sin innsats på dette området, særlig etter fremleggelsen av den ventede rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.