Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:48 S (2022–2023)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Torgeir
Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa, Freddy André Øvstegård, Kirsti Bergstø
og Stina Baarne Hassel om offentlige skytjenester for kommunal sektor. Forslagsstillerne
ønsker at regjeringen skal utvide mandatet i konseptvalgutredning
for en nasjonal skytjeneste til også å inkludere utvikling av offentlig driftede
skytjenester for kommunal sektor.
Komiteen viser til oppdraget
med en konseptvalgutredning (KVU) for en nasjonal skytjeneste. Mandatet
for KVU-en ble godkjent i november 2021, og utredningen skal etter
planen leveres om kort tid. Forslagsstillerne viser til at mandatet
er avgrenset til skytjenester for statsforvaltningen, og at det
ikke omhandler kommunal sektor. Forslagsstillerne mener det er kritisk at
det opprettes en nasjonal skytjeneste for lagring av offentlige
data og som en plattform til bruk i det offentlige som også inkluderer
kommunal sektor.
Komiteen viser til svarbrev
fra Justis- og beredskapsdepartementet av 16. desember 2022 som
ligger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på oppdrag fra Justis- og
beredskapsdepartementet har gjennomført en konseptvalgutredning
for å vurdere behovet for og etablering av en nasjonal skytjeneste
for statsforvaltningen. Utredningen ble overlevert departementet 26. januar
2023 og er nå over i en ny fase – ekstern kvalitetssikring. Utredningen
som forslagsstillerne vil utvide, er dermed levert. Flertallet mener
det er viktig å få gjort ferdig det som er satt i gang, og ikke
ta inn nye momenter som forsinker et svært viktig arbeid.
Flertallet viser til at en
nasjonal skytjeneste som også inkluderer kommunene, reiser en rekke
juridiske problemstillinger, blant annet knyttet til konkurranse- og
anskaffelsesrett. Det vil kreve økt utredning og en stor forsinkelse
for nåværende KVU-arbeid.
Flertallet viser til at et
premiss i KVU-arbeidet som NSM har gjennomført, er at det ikke skal
foretas valg som utelukker at andre målgrupper enn statsforvaltningen
kan ta i bruk en mulig nasjonal skytjeneste. Flertallet mener at kommunene
kan være en slik målgruppe.
Flertallet peker videre på
de satsingene regjeringen foreslo i Prop. 78 S (2021–2022), og som
Stortinget vedtok, hvor digital sikkerhet var en viktig del av satsingene.
Det vises videre til Meld. St. 9 (2022–2023) «Nasjonal kontroll
og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – Så
åpent som mulig, så sikkert som nødvendig». Denne meldingen belyser
flere av regjeringens tiltak for å bedre den digitale sikkerheten
på alle nivåer, også i kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg igangsatte
arbeidet med en norsk statlig skyløsning, og at mandatet for en
KVU ble godkjent i november 2021. Disse medlemmer er enig med
statsråden i at det er lite hensiktsmessig å ta inn nye momenter
i et arbeid som snart er ferdigstilt, da det vil kunne utsette arbeidet. Disse medlemmer påpeker
at det viktigste premisset i arbeidet er å sørge for sikker bruk
av skytjenester både i utlandet og på norsk jord, uavhengig av om
dette er i offentlig eller privat regi.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at Fagforbundet og
Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer ansatte i offentlig
sektor og som forvalter og benytter offentlige data og arkiv, har
bedt om at det opprettes en offentlig eid og drevet nasjonal skytjeneste.
Det er kjent at det siden 2019 er finansiert to utredninger fra
Fafo på området som anskueliggjør utfordringer og muligheter for
en offentlig skytjeneste, og det vises til erfaringer og tiltak
i andre land.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen har gitt NSM i oppdrag å gjøre en konseptvalgutredning (KVU)
for statsforvaltningen, etter anmodningsvedtak 735 11. mars 2021.
Det er likevel viktig å understreke behovet for demokratisk styring
og kontroll, og disse medlemmer mener
derfor på prinsipielt grunnlag at det må utarbeides en plan for
hvordan også kommunale data og arkiv kan inngå i en nasjonal offentlig
eid og drevet skytjeneste.
Disse medlemmer viser til at
skytjenester er tatt i bruk i stor skala i norske kommuner og fylkeskommuner,
og bruken ser ut til å være økende. En undersøkelse utført for KS
i 2015 viste at mange allerede da hadde tatt i bruk skytjenester,
særlig innenfor skolesektoren med blant annet Google og Microsoft
365 som leverandører. I en undersøkelse av Difi fra 2017 svarte
nesten åtte av ti kommuner at de benyttet skytjenester. Fafos kartlegging
av sourcingstrategier i fire kommuner viste at alle hadde tilgang
til private eller allmenne skytjenester, og flere av informantene
forventet økt bruk i tiden fremover.
Disse medlemmer viser til at
det er relativt utbredt å lagre data utenfor Norge eller å ikke
vite hvor dataene er lagret. Et ønske om digital autonomi og datasuverenitet,
i den forstand at myndighetene kan ha fullstendig kontroll over
egne data i skyen gjennom eksklusiv jurisdiksjon over disse, ligger
til grunn for at en rekke land har valgt strategier delvis basert
på offentlige skyløsninger.
Disse medlemmer mener at et
ønske om digital suverenitet også må medføre at innbyggernes data
er underlagt den samme offentlige kontroll uavhengig om de er samlet
inn av statsforvaltningen eller kommunalforvaltningen. Det er videre
verdt å merke seg at høringsinstansene peker på internasjonale trender.
I USA leverer Microsoft, Google og Amazon egne høysikkerhetsløsninger
til amerikanske myndigheter. Tyskland har valgt å etablere sin egen
statlige skyløsning – Bundescloud – og har i stor grad valgt å organisere
og drifte IKT-tjenestene sine selv. Forslag om en liknende løsning er
nylig fremmet i Sør-Afrika, der ambisjonen er å bygge opp en helhetlig
statlig digital infrastruktur, inkludert datasentre og skytjenester,
ved hjelp av statlig eide leverandører. Nederlandske myndigheter
har også opprettet statlige skytjenester og vektlegger bruk av programvare
med åpen kildekode for å hindre innlåsingseffekter. Frankrike vektlegger
som Tyskland digital suverenitet og har etablert egne skytjenester
for finans- og innenriksdepartementet. Nasjonale skyløsninger er
i produksjon i Danmark og under utredning i Sverige.
Disse medlemmer mener at forvaltning
av offentlige data og arkiv er et sentralt myndighetsområde som
bør eies og drives av det offentlige. Målsettingen om digital suverenitet
må også gjelde for kommunal sektor. Disse medlemmer anmoder departementet om
å utrede en offentlig skyløsning som kan omfatte kommunal sektor.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det videre arbeidet med utvikling av offentlige
skytjenester inkluderer løsninger for kommunal sektor.»