Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til Representantforslag 68 S (2022–2023) om økt satsing på
kvinnehelse. Komiteen vil
peke på at det er forskjeller mellom kvinners og menns kropper,
og at kroppene kan reagere ulikt på livsstil, sykdom og medikamenter.
I tillegg er det enkelte helseutfordringer som kun gjelder kvinner. Komiteen anerkjenner
at mye medisinsk kunnskap bygger på hvordan en mannlig kropp fungerer
og reagerer, og at forskningen på kvinnehelse ikke har vært tilstrekkelig. Komiteen mener
det trengs oppdatert kunnskap om kvinners helse. Komiteen mener det er bra at
forskning på kvinnehelse er inkludert i Langtidsplan for forskning
og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2022–2023)), som regjeringen la
fram for Stortinget i oktober 2022.
Komiteen viser til at regjeringen
satte ned et kvinnehelseutvalg i mars 2021, og at mandatet omhandler
forhold som har betydning for å sikre likeverdig ivaretakelse av
helse, uavhengig av kjønn. Komiteen merker seg at utvalgets
innstilling skal komme 8. mars i inneværende år.
Komiteenviser til at statsråd
Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget 17. januar 2023. Uttalelsen
er vedlagt denne innstillingen. Komiteen har mottatt skriftlige
høringsinnspill fra tre organisasjoner i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, mener at ved å prioritere kvinnehelse
sikrer man likeverdige tjenester. Flertallet anerkjenner at det
ikke er slik i dag. Sykdommer spesielt knyttet til livmoren har
i alle år vært tabubelagt, og det har vært store mangler på kompetanse
og kunnskap. Flertallet mener
at det er på tide å skape åpenhet om kvinnehelse og satse på kunnskap
om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i
helsetjenesten.
Et annet flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus, vil understreke at befolkningen
skal ha like gode helsetjenester uavhengig av kjønn. Historisk sett
har likevel sykdommer som i størst grad rammer kvinner, fått mindre
oppmerksomhet enn sykdommer som oftest rammer menn.
Dette flertallet vil påpeke
at kvinner og menn kan ha ulike symptomer og reagere forskjellig
på behandling for samme sykdom. Kvinner kan ha symptomer som ikke
er kjent, og som på grunn av det kan føre til at en sykdom ikke
oppdages, som for eksempel hjerteinfarkt. Kunnskap om disse forskjellene
er viktig å få bedre frem, slik at vi får en mer likeverdig helsetjeneste, uavhengig
av kjønn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en norsk
regjering for første gang har forpliktet seg til en satsing på kvinnehelse,
gjennom at Støre-regjeringen er den første til å omtale kvinnehelse
i en regjeringsplattform.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er glade
for at kvinnehelsefeltet løftes. Det er liten tvil om at dette er
et område vi har hatt for lite kunnskap om, og som ikke har vært
godt nok prioritert. Statsråd Ingvild Kjerkol trekker ofte frem
at kvinnehelse er et prioritert område for regjeringen. Disse medlemmer deler
ambisjonene om å løfte kvinnehelsefeltet. Problemet er bare at det
ikke er det som skjer i praksis med denne regjeringen. I statsrådens
vurdering av forslaget trekker hun frem at det skal legges frem
en NOU om kvinnehelse i mars, som skal legge grunnlaget for regjeringens
strategi for kvinnehelse. Disse medlemmer mener dette
er vel og bra, men er bekymret for at det vil ta for lang tid før
man kommer med konkrete tiltak, og ikke minst er disse medlemmer bekymret for
den utviklingen man har sett i det siste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener man vet for lite om kvinners
helse, og er glad for at regjeringen Solberg i november 2020 tok
initiativ til en NOU om kvinners helse i et kjønnsperspektiv. Disse medlemmer mener
det er behov for mer forskning på kvinnehelse.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Solberg satset på forskning på kvinners helse
gjennom Forskningsrådet og satte søkelys på brukermedvirkning, det
vil si at kvinners egne synspunkter er et viktig bidrag i forskningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at Kvinneklinikken ved OUS skal gjøre kutt tilsvarende 30 årsverk
på grunn av en svært presset økonomi. Samtidig har regjeringen kuttet
6,2 mill. kroner i støtten til stiftelsen Amathea, som er et tilbud
til kvinner før og etter en gjennomført abort. Stiftelsen Amathea
sier selv at dette vil gå ut over tjenester som undervisning og
helsetilbud innen kvinnehelse.
Disse medlemmer er bekymret
for denne utviklingen. Dersom regjeringen virkelig mener det når
de sier at kvinnehelse er et prioritert område, må de sørge for
at viktige tilbud for kvinner faktisk opprettholdes og ikke rammes
av store kutt i sykehusøkonomien. Det hjelper ikke med en kvinnehelsemelding
dersom den kommer så sent at mange viktige tilbud allerede er borte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at kvinnehelse har vært systematisk underprioritert i mange
år, og at det derfor er et skritt i riktig retning at det nå er
satt ned et eget kvinnehelseutvalg. Disse medlemmer vil understreke
at dette er et viktig arbeid, og at det er naturlig at arbeidet
til Kvinnehelseutvalget får en grundig oppfølging i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Pasientfokus ser fram til ferdigstillingen av
Kvinnehelseutvalgets utredning. Disse medlemmer vil spesielt
påpeke at samiske kvinners situasjon og behov, uavhengig av hvor
de bor i landet, bør omtales i utvalgets utredning og ivaretas i
oppfølgingen av utvalgets arbeid. Disse medlemmer understreker
at nasjonale helsemyndigheter gjennom norske lover og folkeretten er
forpliktet til å tilby likeverdige helsetjenester til den samiske
befolkningen og sørge for at det samiske perspektivet ivaretas i
helsepolitiske satsinger og nasjonale planer og strategier. Det
samiske folk har noen utfordringer ut over dem som majoritetsbefolkningen
har, grunnet både kultur og språk. Samer snakker ofte ikke om sine
helseplager generelt, og spesielt snakkes det lite om helseutfordringer
som handler om graviditet, fødsler og påfølgende helseplager.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til at det er vanskelig å uttrykke
seg om helseproblemer på norsk når morsmålet er samisk. I de samiske
språkene finnes det 1 000 ord for reindrift og 300 ord for ulike
former for snø, men få ord for smerte. I møte med jordmødre og annet
helsepersonell innleid fra utlandet blir språkproblemene ekstra
store, og mange beskriver manglende trygghetsfølelse. Samiske kvinner
blir ofte usynliggjort i den store helsedebatten. Dette medlem vil understreke
behovet for helsetjenester som i større grad er tilpasset samisk
språk, kultur og samfunnsliv.